FOV-2015-2725: Sport Outlet AS

Forbrukerombudet fatter herved forbudsvedtak med tvangsmulkt mot Sport Outlet AS (heretter ‘Sport Outlet’), org.nr. 998 741 556, med hjemmel i markedsføringsloven (mfl.) § 40 jf. § 42.

Sport Outlet driver detaljsalg av sportsutstyr og andre produkter, og selskapet har ifølge hjemmesiden 37 butikker over hele Norge.

I vedtaket forbys Sport Outlet å markedsføre ikke-reelle sammenligningspriser, samt å ha salgsmarkedsføring uten reelle førpriser, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, jf. § 6 første ledd jf. fjerde ledd.

Ved overtredelse av vedtaket utløses en tvangsmulkt på kr 800 000.

Vi viser til korrespondansen i saken, herunder Forbrukerombudets varsel om vedtak datert 01.11.2016, varsel om vedtak datert 07.04.2017 og tillegg til varsel datert 16.06.2017. Vi viser også til møter mellom partene avholdt 14.04.2016 og 29.11.2016.

Forbrukerombudet mottok merknader til varslene i brev av 17.11.2016, 07.03.2017, 01.05.2017 og 30.06.2017. Sport Outlet har prinsipalt anført at den aktuelle markedsføringen ikke er i strid med mfl. §§ 6 og 7 fordi sammenligningsprisene anføres å være reelle og fordi varer med sammenligningspris er holdt adskilt fra ordinære varer. Sport Outlet mener derfor at det ikke er grunnlag for å fatte forbudsvedtak etter mfl. § 40. Subsidiært har selskapet anført at det ikke er grunnlag for å fatte vedtak om tvangsmulkt etter mfl. § 42.

3.1 Innholdet i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, jf. annet ledd

3.1.1 Generelt

Markedsføringsloven § 6 første ledd slår fast at «Urimelig handelspraksis er forbudt.» Det følger videre av § 6 fjerde ledd at «En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.».

I § 7 første ledd bokstav d heter det at en handelspraksis er «villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende elementer: […] d) prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel,».

Etter § 7 andre ledd må praksisen også være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Vilkåret vil normalt være oppfylt ved villedende prismarkedsføring, jf. forvaltningspraksis fra Markedsrådet, eksempelvis MR-2013-598 (International Trade Service AS).

Etter ordlyden i § 7 første ledd bokstav d vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i vid forstand være omfattet, herunder salgsmarkedsføring uten reelle førpriser og villedende prissammenligninger.

3.1.2 Kravene om reell førpris ved salgsmarkedsføring

Etter fast og langvarig forvaltningspraksis fra Markedsrådet vedrørende § 7 første ledd bokstav d – og praksis fra den tidligere mfl. 1972 vedrørende villedende markedsføring – må det ved salgsmarkedsføring fremgå hvor stort avslag det er tale om, ved tydelig angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse. I salgsmarkedsføring av en eller flere enkeltytelser må det opplyses om avslagets størrelse for hver enkelt ytelse. Gjelder imidlertid avslaget generelt for en gruppe ytelser, og det ikke fremheves enkeltytelser, vil det ikke anses lovstridig kun å angi det prosentvise avslaget. Se blant annet MR-sakene MR-1975-15 (Aktuell) og

MR-2001-28 (Lefdal I) samt Forbrukerombudets prisveiledning pkt. 3.3.

For at det skal foreligge en «reell førpris» følger det av forvaltningspraksis fra Markedsrådet at prisen må være nedsatt i forhold til egen førpris. Utgangspunktet er at det må kunne dokumenteres at den samme varen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretningen markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget. Dokumentasjon for salg til førprisen de siste 6 ukene før salget er tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Vi viser her blant annet til Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 3.2 med videre henvisning til Markedsrådets praksis.

Når det gjelder hva som er å anse som salgsmarkedsføring som utløser krav om å oppgi reell førpris, viser vi til Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 3.1 og 3.3 med videre henvisninger til Markedsrådets praksis: MR-1975-15 (Aktuell), MR-1985-7 (Cappelen), MR-1995-14 (Hjemmets Bokklubb), MR-2001-28 (Lefdal I), MR-2004-2 (Garderobemannen I) og MR-2013-598 (International Trade Service AS). Fra veiledningen punkt 3.1, som oppsummerer forvaltningspraksis fra Markedsrådet, hitsettes følgende om hva som anses som salgsmarkedsføring:

«Utsagnene i markedsføringen er utgangspunktet for vurderingen. Når ”salg”, ”sesongsalg”, ”utsalg”,”på tilbud”, ”-40 %”, ”avslag”, ”rabatt”, ”spar kr”, ”kun kr”, ”nå kr” og lignende brukes er det regelmessigtale om salgsmarkedsføring. Også ”augustsjokk”, ”januarsalg”, ”kampanjepris” og lignende vil lett bli bedømt som salgsmarkedsføring. Utsagn som ”dørene åpner kl. 07.00 mandag 30.07” kan bygge opp under salgsinntrykket.

Dersom det i markedsføringen gis inntrykk av at prisene er nedsatt i en tidsbegrenset periode, vil dette peke i retning av salgsmarkedsføring.

Oppmerksomhetsverdien av de øvrige elementene som inngår i markeds- føringen må også tas i betraktning, og det må foretas en konkret helhetsvurdering av om andre forhold enn de benyttede utsagnene og eventuell tidsbegrensning er egnet til å gi inntrykk av nedsatte priser i en salgsperiode.

Den næringsdrivende bør presisere hvilken type kampanje det er, om det for eksempel er partivarer (se punkt 3.6), introduksjonstilbud (se 3.8) eller ”lave priser” mv. (se 5.4). Hvis fokuset er en tidsbegrenset priskampanje, vil den lett bli bedømt somsalgsmarkedsføring.»

3.1.3 Sammenligning med veiledende pris

Det følger videre av forvaltningspraksis fra Markedsrådet at når det benyttes prissammenligninger i markedsføringen, må det angis hvilken pris (egen førpris, priser hos en eller flere navngitte konkurrenter eller veiledende pris) som er oppgitt til sammenligning med den lavere prisen. Den næringsdrivende må også kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reell alternativ pris.

Veiledende pris er en pris som grossist, importør eller produsent anbefaler at varen skal selges for fra detaljist til forbruker. Ved prisssammenlingning med veiledende priser må det kunne sannsynligjøres at de veiledende prisene er reelle alternative priser i markedet, dvs. at både grossist, importør eller produsent faktisk stipulerer veiledende priser og i så fall at en vesentlig del av omsetningen innenfor det aktuelle markedsområdet skjer til veiledende priser.

Vi viser her til Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 4.1 og 4.3 med videre henvisninger til Markedsrådets praksis: MR-1992-3 (Moe & Co),         MR-2004-2 (Garderobemannen I) og MR-2011-1053 (Garderobemannen II).

Det bemerkes for ordens skyld at enkelte av referansene til Markedsråds-saker ovenfor knytter seg til den tidligere markedsføringsloven fra 1972. Vurderingstemaet etter ordlyden i dagens markedsføringslov (fra 2009) er imidlertid i det alt vesentlige innholdsmessig likt som i den gamle loven: Spørsmålet er om markedsføringen er villedende. Det er også lagt til grunn at hovedlinjene i praksis om prismarkedsføring etter den tidligere loven vil kunne opprettholdes i markedsføringsloven av 2009, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 118-119 og Lunde mfl., Markedsføringsloven med kommentarer, 2. utgave 2015, på s. 103-105.

Vi viser også til EUs direktiv om villedende og sammenlignende reklame (direktiv 2006/114/EF (konsolidert versjon av direktiv 97/55/EF)), som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 19. desember 2000 nr. 1653 om sammenlignende reklame. Forskriften er hjemlet i mfl. § 26 andre ledd, og forskriften gjelder bare mellom næringsdrivende. Forskriften og det korresponderende direktivet vil likevel kunne gi veiledning for vurderingen av sammenlignende markedsføring også etter mfl. § 7, se blant annet Lunde mfl. s. 104, Rettsdatas note 33 og 102 til markedsføringsloven, og MR-2013-598 (International Trade Service AS). I denne saken kan vi imidlertid ikke se at forskriften og direktivet gir konkrete tolkningsbidrag, utover kravet om at sammenlikningsgrunnlaget må kunne dokumenteres.

3.2 Sport Outlet AS’ skriftelige bekreftelser fra 2013 og 2017

Forbrukerombudet har to ganger krevd skriftlig bekreftelse fra Sport Outlet på at lovstridig markedsføring skal opphøre, jf. mfl. § 35 andre ledd.

Sport Outlet har avgitt en skriftlig bekreftelse den 15.05.2013 på at selskapet skal avstå fra å:

• «sammenligne egne priser med veiledende pris eller på annen måte gi inntrykk av at en eller flere varer er nedsatt i forhold til veiledende pris uten å sannsynliggjøre at veiledende pris er en reell alternativ pris i markedet.
• bruke prissammenligninger i markedsføring uten at det klart og tydelig opplyses om hvilke priser det sammenlignes med, herunder om det er egen førpris, pris til en eller flere navngitte konkurrenter eller veiledende pris og uten å kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reelle alternative priser i markedet.»

Sport Outlet har videre avgitt en skriftlig bekreftelse den 06.01.2017 på at selskapet skal avstå fra å markedsføre prisnedsettelse som «salg» mv. som gir inntrykk av at enkeltvarer er nedsatt, uten

«1. at prisene på de aktuelle varene er satt ned i forhold til reelle førpriser for de samme varene.

2. samtidig å opplyse om prisavslagets størrelse ved angivelse av før- og nåpriser eller annen like tydelig angivelse

3. at eventuelle varer som ikke er nedsatt adskilles fra nedsatte varer på en klar og tydelig måte.»

Og videre blant annet:

«Dersom det benyttes prissammenligninger med konkurrentpriser, bekrefter Sport Outlet AS at det i markedsføringen alltid skal opplyses om hvilken konkurrentpris det sammenlignes med og hvilken dato konkurrentprisen det sammenlignes med er innhentet.»

3.3 Forbrukerombudets vurdering av den aktuelle markedsføringen

3.3.1 Sammenligningspriser hentet fra Mammut.ch – to DMer fra oktober 2016

I DM kalt «Nyåpning Mo i Rana fellesavis» har Sport Outlet sammenlignet med priser fra Mammut.ch på side 2 og side 21. I DM kalt «Nyåpning Mo i Rana» er det sammenlignet med priser fra Mammut.ch på s. 3 og to steder på s. 35.

Forbrukere kan ikke handle varer fra Mammut.ch, og Forbrukerombudet anser at de aktuelle prisene er veiledende priser.

Sport Outlet opplyste følgende i sitt svar datert 06.02.2017:

«Det er med andre ord ikke mulig for norske forbrukere bosatt i Norge å kjøpe varer fra mammut.ch. Bakgrunnen for at for at det er referert til priser fra mammut.ch er at det har skjedd en feil fra én av Sport Outlets ansatte og dette beklager selskapet på det sterkeste. Den ansatte har hele tiden vært av den oppfatning at det er mulig for forbrukere å kjøpe fra nettsiden, men dette har altså berodd på en feilslutning.»

Forbrukerombudet finner det dermed sannsynliggjort at de veiledende prisene fra Mammut.ch ikke er å anse som reelle alternative priser i markedet.

Forbrukerombudet konkluderer etter dette med at Sport Outlets sammenligning med priser fra Mammut.ch i DMene i oktober 2016 er villedende, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d, og er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Markedsføringen anses således som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Den aktuelle markedsføringen er også etter vårt syn i strid med den skriftlige bekreftelsen fra 15.05.2013 om sammenligning med veiledende pris.

Sport Outlet har anført at det kun er tale om én kampanje, og at prissammenligningen beror på en unnskyldelig feil, og at et forbudsvedtak med tvangsmulkt vil være i strid med det alminnelige kravet til forholdsmessighet i forvaltningen.

Forbrukerombudet viser til at den villedende markedsføringen ble fremsatt i to store DMer som har nådd mange forbrukere. Ombudet viser videre til at den villedende markedsføringen fant sted til tross for langvarig og pågående korrespondanse med Forbrukerombudet, samt at det aktuelle forbudsvedtaket bygger på flere andre lovbrudd. Etter en samlet vurdering kan ikke Forbrukerombudet se at forbudsvedtaket er i strid med det ulovfestede forholdsmessighetsprinsippet i forvaltningsretten. Vi viser her blant annet til fremstillingen i Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 4 utgave, Oslo 2014 på s. 130, og Lunde mfl. på s. 300 hvor forholdsmessighetsprinsippet er omtalt i relasjon til ileggelse av forbudsvedtak etter mfl. § 40.

3.3.2 Sammenligningspriser hentet fra nettsiden Scantrade.no – perioden mai    og juni 2016

Sport Outlet har i flere DMer i 2016 benyttet sammenligningspriser hentet fra nettsiden Scantrade.no. Vi vedlegger her to av DMene.

Forbrukerombudet og Sport Outlet har ulik oppfatning på dette punkt, og vi viser til korrespondansen om dette.

I Enhetsregisteret er Scan Trade AS oppført under næringskoden «Engroshandel med klær». Scan Trade AS oppgir, både på hjemmesiden «Scantrade.no» og i dialog med Forbrukerombudet, å være en grossist som selger varer til ordinære forhandlere samt til 600 sportsklubber som har egne avtaler med Scan Trade AS. Scan Trade AS opplyser videre på hjemmesiden – under fanen «Kontakt oss» – at de som grossist ikke leverer produkter til privatpersoner, og at de henviser privatpersoner som er interessert i produktene til å kontakte sin lokale sportsforhandler eller nettsiden Sportus.no.

Prisene som vises på Scantrade.no er merket «veil.», som er forkortelse for «veiledende», og det fremgår av hjemmesiden at nettsidene fungerer som forhandlerportal og produktkatalog.

Sport Outlet har anført at det har vært mulig for forbrukere å handle på Scantrade.no, og at det derfor ikke er tale om veiledende pris, men en reell sammenligningspris. Forbrukerombudet viser til korrespondansen om dette, og fastholder at det er tale om veiledende priser. Vi vil i det følgende sammenfatte vårt syn på saken, slik den fremkommer i korrespondansen med Sport Outlet.

Scan Trade AS har opplyst at det i en periode i 2016 ikke lå sperre på kjøp fra privatpersoner som følge av en omorganisering av noen «klubbutikker», og det var i denne perioden en synlig kjøp-knapp på nettsidene. Fra august 2016 ble det gjort endringer slik at kjøp-knappen ikke var synlig, men det var fortsatt mulig å handle varer for privatpersoner gjennom et «smutthull» som var vanskelig tilgjengelig. Det var en teknisk mulighet, men det var vanskelig for privatpersoner å få gjennomført et kjøp. Vi bemerker for øvrig at en ansatt hos Forbrukerombudet forsøkte å finne dette  «smutthullet», men uten å klare det. Scan Trade AS opplyste videre at de i løpet av første halvår 2017 helt skulle fjerne muligheten for privatkunder til å kunne registrere seg og handle.

Scan Trade AS opplyste at selskapet hadde en omsetning i 2016 på kr. 180 millioner, mens salget til privatpersoner via www.scantrade.no utgjorde til sammen ca. kr. 400.000 eks. mva.. Dette var basert på totalt 321 ordre, fordelt på 289 forskjellige kunder. Salget til privatpersoner i 2016 utgjorde ca. 2,2 promille av den totale omsetningen.

Det begrensede salget av varer til privatpersoner i 2016 har skjedd helt unntaksvis og skyldes at det ved en glipp fra Scan Trade AS i en periode har vært en utilsiktet og til dels vanskelig tilgjengelig mulighet for privatpersoner til å gjennomføre kjøp av varer via nettsiden.

På denne bakgrunnen fastholder Forbrukerombudet at prisene fra Scan Trade AS som Sport Outlet har sammenlignet med i firmaets markedsføring, må sies å være veiledende priser. Det er ikke sannsynliggjort at de nevnte prisene er reelle alternative priser i markedet.

Forbrukerombudet konkluderer etter dette med at Sport Outlets sammenligning med priser fra Scantrade.no er villedende, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d, og er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Markedsføringen anses således som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Den aktuelle markedsføringen er også etter vårt syn i strid med den skriftlige bekreftelsen fra 15.05.2013 om at selskapet skal avstå fra å: «sammenligne egne priser med veiledende pris eller på annen måte gi inntrykk av at en eller flere varer er nedsatt i forhold til veiledende pris uten å sannsynliggjøre at veiledende pris er en reell alternativ pris i markedet.»

3.3.3 Markedsføring av prisnedsettelse uten angivelse av reelle førpriser – to DMer fra februar 2017

I to DMer fra Sport Outlet fra februar 2017 heter det på forsidene:

«Torsdag 16.-18. februar – Bare lave priser!», og

«Nyåpning – vi åpner i nye lokaler i Haugesund – Torsdag 16. februar kl.             10:00!»

Nederst på forsidene står det med stor skrift «Merkevarer – under halv pris!». På side 2 i DM-ene forklares dette slagordet nærmere under overskriften «Utrolig, men sant! Merkevarer under 1/2 pris». I forklaringen som gis her benyttes blant annet utsagn som «Filosofien er enkel: Merkevarer til 1/2 pris eller lavere!» og «[..] rimeligere blir det ikke å handle topp sport- og fritidsutstyr!».

Det gis ikke informasjon om at prisfordelen som kommuniseres ved bruken av utsagn i markedsføringen som «1/2 pris eller lavere», «merkevarer under 1/2 pris», og «under halv pris», knytter seg til en sammenligning med konkurrentpriser i markedet og ikke egen førpris. Markedsføringen vil etter Forbrukerombudets vurdering lett bli oppfattet av gjennomsnittsforbrukeren som ordinær salgsmarkedsføring der prisfordelen relaterer til Sport Outlets egen førpris.

Vi er kjent med at Sport Outlet normalt ikke kan dokumentere egne førpriser, og at prisfordelene derfor må baseres på en sammenligning med konkurrentpriser i markedet. Men i de to DMene fremgår det ikke at det er det Sport Outlet gjør. Forbrukeren vil dermed ikke oppfatte at det her er tale om markedsføring av en prisfordel sammenlignet med konkurrentpriser i markedet.

Det feilaktige inntrykket som markedsføringen er egnet til å etterlate hos forbrukerne forsterkes ytterligere av at det på side 2 i DM-ene benyttes følgende budskap: «Alt fra: Mammut Asics -50%», «Alt fra: Dæhlie 2XU -60%», «Alt fra: MXDC Sport [Adidas] -75%». Heller ikke her gis forbrukeren informasjon om at prisfordelen ikke relaterer seg til Sport Outlets egen førpris, men at den relaterer seg til en sammenligning med konkurrentpriser i markedet.

Videre, til tross for ovennevnte budskap om -60% på alt fra 2XU, annonseres en rekke enkeltvarer fra 2XU på side 4-5 i DM-ene, uten at det angis reelle førpriser eller konkurrentprisene det sammenlignes med. Vi viser til at Sport Outlet i brevet av 01.05.2017 har erkjent at markedsføringen av 2XU er i strid med mfl. § 7.

Den aktuelle markedsføringen er etter Forbrukerombudets syn villedende, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d, og er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Markedsføringen anses således som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Markedsføringen er også i strid med bekreftelsen fra januar 2017 punkt 1 om å avstå fra salgsmarkedsføring uten at prisene er satt ned i forhold til reelle førpriser for de samme varene, samt avsnitt to om å opplyse om hvilken konkurrentpris det sammenlignes med og hvilken dato prisen er innhentet.

3.3.4   Markedsføring av prisnedsettelse uten angivelse av sammenligningspris/konkurrentpris – 4 DMer i perioden mai – juni 2017

I 4 DMer fra Sport Outlet i perioden mai – juni 2017 markedsføres gjennomgående rabatter/prisfordeler på eksempelvis 50% og 75%. På forsidene med stor hvit skrift, og på annenhver side gjennom DMene, står følgende budskap med tydelig hvit skrift på sort bakgrunn: «Merkevarer – under halv pris!».

Med stor skrift nederst på en lang rekke av sidene i DMene kommuniseres også følgende budskap «Merkevarer til ½ pris eller lavere!». Under dette opplyses det i DM nr. 1, 2 og 4: «Pris sammenlignet med konkurrenter eller sammenlignbare produkter». Sistnevnte opplysning er inntatt i DMene på alle steder der teksten «Merkevarer til ½ halvpris eller lavere!» benyttes.

På side 2 i DMene under overskriften «Utrolig men sant! Merkevarer til under 1/2 pris» står det videre: «Merkevarer til ½ pris eller lavere sammenlignet med konkurrenters priser eller sammenlignbare produkter!».

Markedsføringen gir gjennomgående et budskap om store prisfordeler, og som det følger av markedsføringen er prisfordelene ment å relatere seg til en sammenligning med konkurrentpriser. Markedsføringens utforming sammenholdt med beskrivelsen av selve konseptet, fordrer at alle varer som annonseres i DMene må oppføres med en reell sammenligningspris/konkurrentpris. Til tross for dette er en rekke av de annonserte varene ikke oppført med noen sammenligningspriser/konkurrentpriser.

Den manglende angivelsen av sammenligningspris/konkurrentpris i de aktuelle DMene er etter ombudets syn i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav d, og er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Markedsføringen anses således som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Markedsføringen utgjør også brudd på den skriftlige bekreftelsen datert 15. mai 2013 (kulepunkt 2), der Sport Outlet bekrefter at selskapet i sin fremtidige markedsføring skal avstå fra å «bruke prissammenligninger i markedsføring uten at det klart og tydelig opplyses om hvilke priser det sammenlignes med, herunder om det er egen førpris, pris til en eller flere navngitte konkurrenter eller veiledende pris og uten å kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reelle alternative priser i markedet».

Markedsføringen utgjør videre også brudd på skriftlig bekreftelse datert 6. januar 2017 (avsnitt 2), der Sport Outlet blant annet bekrefter at det i markedsføringen alltid skal opplyses om hvilken konkurrentpris det sammenlignes med dersom det benyttes prissammenligninger med konkurrentpriser.

Sport Outlet har for det første anført at de produktene hvor det ikke er inntatt en prisreferanse, i tilstrekkelig grad er adskilt fra produkter hvor Sport Outlet averterer en prisfordel. Sport Outlet mener derfor at den jevne forbruker vil forstå at produktene hvor det ikke er inntatt prisreferanse, ikke er rabatterte produkter. Forbrukerombudet deler ikke denne vurderingen, og fastholder at de aktuelle DMene etter en konkret vurdering er villedende.

Sport Outlet har for det andre anført at Forbrukerombudets vurdering får betydning for Sport Outlets generelle beskrivelse av eget konsept, og at Forbrukerombudet ikke har hatt innsigelser til denne beskrivelsen tidligere i saksgangen. Forbrukerombudet viser her til at vi gjennom hele saksgangen har gitt uttrykk for at Sport Outlet kan markedsføre sitt konsept dersom det gjøres innenfor rammene av sammenlignende markedsføring etter mfl. § 7 første ledd bokstav d, slik disse er trukket opp i forvaltningspraksis fra Markedsrådet. I de aktuelle DMene er imidlertid dette ikke gjort, og markedsføringen er etter vårt syn villedende etter mfl. § 7.

3.4      Konklusjon

Forbrukerombudet finner at Sport Outlet i den aktuelle markedsføringen i perioden mai 2016 til juni 2017 har handlet i strid med mfl. § 7 jf. § 6 ved å ha markedsført ikke-reelle sammenligningspriser, samt ved å ha markedsført prisnedsettelser uten å kunne angi reelle førpriser. Markedsføringen er også i strid med de to skriftlige bekreftelsene fra henholdsvis 2013 og 2017.

4.1 Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39

Forbrukerombudet og Markedsrådet kan fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom det finnes at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. § 37, jf. § 39.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Vi viser til at det i saken er tale om flere villedende DMer over tid, som har nådd mange forbrukere. Vi viser også til at Sport Outlet har 37 butikker over hele landet. Vi viser også til at villedende prismarkedsføring antas å ha sterk effekt på forbrukere, og at markedsføringen potentsielt har kunnet gi Sport Outlet en økt omsetning.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige handelspraksisen til Sport Outlet.

4.2 Forbrukerombudets vedtakskompetanse – mfl. § 37 jf. § 39

4.2.1 Ikke oppnådd frivillig ordning – mfl. § 35

Forbrukerombudet skal som hovedregel søke å få den næringsdrivende til frivillig å opphøre med praksis som er i strid med markedsføringsloven, jf. mfl. § 35 andre ledd. Unntak fra denne hovedregelen framgår av mfl. § 36.

Dersom frivillig ordning ikke oppnås, eller vilkårene i mfl. § 36 er oppfylt, kan Forbrukerombudet i tilfeller som nevnt i mfl. § 37 fatte vedtak mot lovstridige handlinger eller urimelige avtalevilkår, jf. mfl. § 35 tredje ledd.

Bryter den næringsdrivende en skriftlig bekreftelse, er frivillig ordning ikke lenger oppnådd. Forbrukerombudet er i slike tilfeller ikke forpliktet til å gå i ny dialog med den næringsdrivende for å oppnå en ny frivillig ordning jf. mfl. § 36 første ledd.

Forbrukerombudet er heller ikke forpliktet til å gå i dialog med næringsdrivende for å oppnå frivillig ordning i tilfeller der handlingen eller avtalevilkårene til den næringsdrivende er vesentlig identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. mfl. § 36 første ledd.

I denne saken er det ikke oppnådd frivillig ordning fordi Sport Outlet har fortsatt den ulovlige prismarkedsføringen i strid med de to skriftlige bekreftelsene, jf. mfl. § 36 første ledd. Videre har Markedsrådet nedlagt forbud mot villedende prissammenligning og bruk av ikke-reelle førpriser, og Forbrukerombudet anser at også dette alternativet i § 36 første ledd er oppfylt.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at det ikke er oppnådd frivillig ordning i saken.

4.2.2   Forbrukerombudets vedtakskompetanse – mfl. § 37

Forbrukerombudet kan fatte vedtak etter mfl. § 39 jf. mfl. § 37 første ledd dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning eller det ikke er nødvendig å oppnå frivillig ordning og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

De aktuelle markedsføringstiltakene er digitale DMer som publiseres på nettsider og i sosiale medier, og er av en slik art at et betydelig antall forbrukere kan bli villedet. Sport Outlet driver aktiv markedsføring, og den ulovlig markedsføringen fortsetter å finne sted på tross av at Forbrukerombudet gjentatte ganger – i brev og møter – har påpekt Sport Outlets plikt til å angi reelle sammenligningspriser, og hvor det er undertegnet to skriftelige bekreftelser om dette. Det vil derfor etter ombudets oppfatning være en fare for at den ulovlige markedsføringen gjentas.

Etter Forbrukerombudets vurdering vil det på denne bakgrunn medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak i saken. Forbrukerombudet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken etter mfl. § 37 første ledd.

Forbrukerombudet kan også fatte vedtak etter mfl. § 39 jf. mfl. § 37 andre ledd dersom ombudet anser handlingen eller avtalevilkåret i det vesentlige identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

Markedsrådet har i flere saker nedlagt forbud mot villedende prissammenligning med veiledende pris og ikke-reelle førpriser, se fremstillingen av dette ovenfor i punkt 3.1.

Etter Forbrukerombudets vurdering er Sport Outlets markedsføring i det vesentlige identisk med markedsføring som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot. Forbrukerombudet har etter dette også grunnlag for å fatte vedtak i saken etter mfl. § 37 andre ledd.

4.3 Konklusjon

Forbrukerombudet har kompetanse til å fatte vedtak i saken jf. mfl. § 37 første og andre ledd. Det vil med hjemmel i mfl. § 39 jf. § 40 bli fattet et forbudsvedtak.

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og fastsetter med dette tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. § 42.

5.2 Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. § 42.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 20-21.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 42. I tillegg skal mulkten fastsettes ut fra den forutsetning at dersom vedtaket respekteres blir det ikke noe å betale.

Det vil ved fastsettelsen av mulkten være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at det i saken er tale om flere villedende DMer over tid, som har nådd mange forbrukere. Vi viser også til at Sport Outlet har 37 butikker over hele landet. Vi viser også til at villedende prismarkedsføring antas å ha sterk effekt på forbrukere, og at markedsføringen potentsielt har kunnet gi Sport Outlet en økt omsetning. Vi har videre lagt vekt på at lovbruddene har skjedd på tross av pågående saksbehandling og at det er brudd på to skriftlige bekreftelser.

Forbrukerombudet har hentet inn selskapets regnskapstall for 2016 fra Bisnode. Disse viser driftsinntekter på ca. kr. 25 millioner og et årsresultat på ca. kr. 7 millioner.

5.3 Konklusjon

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det fastsettes en tvangsmulkt som et engangsbeløp på kr. 800 000 – kroner åttehundretusen. Beløpet er i tråd med tidligere praksis fra Forbrukerombudet og Markedsrådet i lignende saker.

På denne bakgrunn fatter Forbrukerombudet følgende vedtak:

1. Med hjemmel i mfl. § 7 første ledd bokstav d, jf. annet ledd, jf. § 6 første og fjerde ledd, jf. § 37 første og andre ledd, jf. § 39 første ledd og § 40,       forbyr Forbrukerombudet Sport Outlet AS:

a) å bruke prissammenligninger i markedsføring uten at det klart og tydelig opplyses om hvilke priser det sammenlignes med, herunder om det er egen førpris, pris til en eller flere navngitte konkurrenter eller veiledende pris, og uten å kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reell alternativ pris i markedet.

b) å benytte prissammenligninger med konkurrenter uten å opplyse om hvilken dato konkurrentprisen er innhentet.

c) å markedsføre prisavslag ved å benytte formuleringer som «salg», «flyttesalg», «supersalg», «merkevarer – under halv pris» eller lignende uttrykk og formuleringer som er egnet til å gi forbrukerne et inntrykk av at prisene på en eller flere enkeltvarer er nedsatt i forhold til selskapets egen førpris, uten:

1) at selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell.

2) samtidig å opplyse om prisavslagets størrelse ved angivelse av før- og nåpriser eller annen like tydelig angivelse.

3) at eventuelle varer som ikke er nedsatt adskilles fra nedsatte varer på en klar og tydelig måte.

2. Med hjemmel i mfl. § 40 jf. § 42 fastsetter Forbrukerombudet at Sport Outlet AS skal betale kroner 800 000 – åttehundretusen – i tvangsmulkt dersom   selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Partene kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukerombudet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd.

Oslo, 17. august 2017

Elisabeth Lier Haugseth

forbrukerombud