FOV-2018-1870: Donna Ioanna Milano

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om overtredelsesgebyr på kr. 150 000 mot Donna Ioanna Milano v/ Donna Ioanna Ioannou (heretter ‘Donna Ioanna’), org.nr. 995 300 966.

Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 43 og gjelder brudd på mfl. § 15 om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder og brudd på forbudet mot å rette direkte kjøpsoppfordringer til mindreårige i mfl. § 6 jf. § 20 andre ledd.

Saken gjelder markedsføring av modellkurs i sosiale medier. Markedsføringen har blant annet skjedd ved å sende direktemeldinger i innboksen til unge jenter på Instagram og Messenger. Det er også blitt sendt slike direktemeldinger til mindreårige, og flere av disse har inneholdt direkte kjøpsoppfordringer. Videre har modellkursene blitt markedsført gjennom reklamefilmer publisert på YouTube og Facebook som inneholder direkte kjøpsoppfordringer til mindreårige.

Forbrukertilsynet sendte brev til selskapet 24. august 2018. I tilbakemelding fra dere
10. og 17. september bekreftet dere at reklamefilmene er fjernet, og at Donna Ioanna vil innrette markedsføringen i tråd med de kravene vi har redegjort for, slik at markedsføringen av modellkurs vil være i samsvar med markedsføringsloven for fremtiden.

Forbrukertilsynets varslet den 17.10.18 at det ville bli fattet vedtak om overtredelsesgebyr for overtredelse av markedsføringsloven § 15 og § 6 jf. § 20 andre ledd.

Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 20.11.18. I svarbrevet skriver Donna Ioanna at saken har påført henne stor økonomisk skade og omdømmetap.
Videre mener hun saken hennes er belyst på en ny og mer utfyllende måte gjennom telefonsamtale med Forbrukertilsynet 20.11.18. Hun mener telefonsamtalen tilsier at det hersker stor usikkerhet også hos Forbrukertilsynet rundt hva hun kan og ikke kan gjøre av markedsføring ovenfor sitt marked og kundegruppe. Hun stiller spørsmål ved om hennes utilsiktede uaktsomhet da bør føre til gebyr i varslet størrelsesorden.

Til Donna Ioannas svar vil Forbrukertilsynet kommentere at vi i telefonsamtalen ga uttrykk for at det er utfordrende å utforme lovlig markedsføring overfor hennes kundegruppe i de kanaler Donna Ioanna ønsker å benytte. Det kan derfor oppstå usikkerhet rundt hva hun kan gjøre uten å komme i konflikt med markedsføringsloven. Forbrukertilsynet har imidlertid ikke vært usikre på at de markedsføringstiltakene hun tidligere har benyttet, er i strid med markedsføringsloven.

3.1 Markedsføringsloven $15 om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder

3.1.1 Rettslig grunnlag

Forbrukertilsynet har vurdert Donna Ioannas praksis etter forbudet mot at man i næringsvirksomhet retter markedsføringshenvendelser til fysiske personer via elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, herunder elektronisk post, uten at mottakers samtykke er innhentet på forhånd.

Forbudet følger av markedsføringsloven § 15.

Av mfl. § 15 tredje ledd følger det at kravet om forhåndssamtykke ikke gjelder ved markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg. Unntaket i tredje ledd er ikke aktuelt i denne saken, og det er heller ikke anført av Donna Ioanna.

Vilkåret om samtykke til elektronisk individuell kommunikasjon i mfl. § 15 krever at samtykke må være gitt frivillig ved at personen man ønsker å innhente samtykke fra har foretatt en aktiv handling for å avgi samtykket. Hun eller han må også ha blitt informert om hva det innebærer å gi et slikt samtykke, blant annet hvor ofte vedkommende vil motta markedsføring og hvilke typer produkter som vil bli markedsført.

3.1.2 Forbrukertilsynets vurdering

Det første spørsmålet er om dere har markedsført modellkurs til potensielle kursdeltakere gjennom innboksen på Instagram eller i Messenger, uten forutgående samtykke.

I deres brev av 17. september 2018 har dere fremholdt at dere sender informasjon til jenter som har vist interesse for å få tilsendt mer informasjon. Vi har forstått det slik at markedsføringen blant annet foregår ved at dere legger ut generell informasjon om kurs og ber interessenter svare JA i kommentarfeltet hvis de vil ha mer informasjon. Dere har sendt inn et eksempel på slik markedsføring.

Bilag 1           Skjermbilde med eksempel på markedsføring

Etter Forbrukertilsynets vurdering vil samtykket som gis ved å skrive «ja» på Instagram-posten ikke innebære et gyldig samtykke etter markedsføringsloven § 15. Det fremgår ikke tydelig nok av Instagram-posten hva det er man vil få mer informasjon om, hvor man vil få denne informasjonen (for eksempel Instagram- innboksen), eller om samtykke innebærer at man vil motta markedsføring bare denne ene gangen eller også ved senere anledninger. Direktemarkedsføring i innboksen som følge av at noen har skrevet «ja» i et tilfelle som vist i bilag 1, vil etter vår vurdering være i strid med mfl. § 15.

Forbrukertilsynet har videre fått tilsendt tips med skjermbilder fra forbrukere som er blitt kontaktet av dere uten å ha bedt om informasjon på forhånd.

Bilag 2           Skjermbilder fra samtale med Thea Emilie S. Fløtten, aug. 2018
Bilag 3           Skjermbilder fra samtale med Emma Ingebrigtsen, 4.-18.08.18
Bilag 4                      Skjermbilde fra samtale med Sofie Leithe Arntzen
Bilag 5           Skjermbilde fra samtale med Kine Paulsen Austerslått, 11.05.15
Bilag 6           Skjermbilde fra samtale med Sofie Røsnes, 15.10.14
Bilag 7           Skjermbilder av første melding i tre ulike samtaler: Emma Wolsgaard, Natalie Marie Øen, Frøydis Sannan Akø

Samtlige bilag viser eksempler på at dere har tatt kontakt med jenter på eget initiativ, uten at de først har bedt om informasjon eller samtykket til å få informasjon. I bilag 2 fremgår det av tredje bilde at det var dere som tok kontakt med Thea E. S. Fløtten, fordi dere «Kom tilfeldigvis over profilen din på Instagram». I bilag 3 fremgår det av tredje bilde at dere tok kontakt med Emma Ingebrigtsen fordi dere «kom over profilen din». I bilag 4 fremgår det at dere har tatt kontakt med en som ikke ønsket informasjon om modellkurs. Dette tilsier at hun heller ikke på forhånd hadde samtykket til å få slik informasjon. Bilag 5 viser at dere tok kontakt med Kine Paulsen Austerslått fordi hun kjente tidligere deltakere på modellkurset deres. I meldingen spør dere om hun ønsker informasjon om kurset, noe som tilsier at hun ikke tidligere har bedt om eller samtykket til å få slik informasjon. I bilag 6 fremgår det at dere tok kontakt med Sofie Røsnes fordi dere så bilde av henne via en felles venn. Bilag 7 viser henvendelser fra dere til tre ulike jenter, der deres melding er den første i meldingstråden og dere spør om de kunne tenke seg/er interessert i å delta på modellkurs. Dette tilsier at de ikke har bedt om eller samtykket til å få informasjon.

På bakgrunn av dokumentasjon i form av innsendte skjermbilder er det vår vurdering at Donna Ioanna Milano v/ Donna Ioanna Ioannou har brutt markedsføringsloven $15 ved å markedsføre modellkurs til forbrukere ved direktemeldinger på Instagram eller Messenger uten at det er innhentet samtykke på forhånd.

3.2 Markedsføringsloven $6 jf. $20 andre ledd om direkte kjøpsoppfordringer til barn

3.2.1 Rettslig grunnlag

Forbrukertilsynet har vurdert Donna Ioannas praksis etter forbudet mot å benytte direkte kjøpsoppfordringer til barn i markedsføring.

Etter § 6 er urimelig handelspraksis forbudt. Etter § 20 om urimelig handelspraksis overfor barn er det i bestemmelsens andre ledd «forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte ytelser».

Bestemmelsen i § 20 andre ledd har bakgrunn i Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 som forbyr «urimelig handelspraksis», jf. artikkel 5. I vedlegg 1 til direktivet er det listet opp former for handelspraksis som alltid er urimelige. Dette vedlegget blir ofte kalt «svartelisten», og er implementert i norsk rett gjennom forskrift om urimelig handelspraksis. Forskriften er fastsatt med hjemmel i markedsføringsloven § 6 femte ledd, der det heter at: «[d]epartementet fastsetter i forskrift de formene for urimelig handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige». Forskriften § 1 oppstiller 31 former for handelspraksis som under enhver omstendighet er urimelig og forbudt. Punkt 28 i svartelisten tilsvarer markedsføringsloven § 20 andre ledd.

Direkte kjøpsoppfordringer til barn er dermed forbudt både etter markedsføringsloven $20 andre ledd og etter markedsføringsloven § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis («svartelisten») § 1 punkt 28.

Det er presisert i forskriften § 2 at bl.a. Forbrukertilsynet fører tilsyn med og fatter vedtak etter markedsføringsloven mot handlinger som omfattes av forskriften.

3.2.2 Forbrukertilsynets vurdering – direktemeldinger til mindreårige

Spørsmålet er om dere har rettet direkte kjøpsoppfordringer til mindreårige når dere har sendt markedsføringshenvendelser i innboksen til jenter under 18 år med tilbud om modellkurs.

Forbrukertilsynet har fått tilsendt tips med skjermbilder fra jenter som dere har vært i kontakt med i forbindelse med markedsføring av modellkurs.

Følgende bilag, inntatt i punkt 3.1.2 ovenfor, er relevante i vurderingen av om det er rettet direkte kjøpsoppfordringer til mindreårige: Bilag 2 viser deres markedsføring i august i år direkte mot Thea Emilie S. Fløtten, som er 13 år gammel. Bilag 5 viser deres markedsføring i mai 2015 direkte mot Kine Paulsen Austerslått, som på det tidspunktet var 16 år gammel. Bilag 7-1 viser deres markedsføring i juni 2018 direkte mot Emma Wolsgaard, som på det tidspunktet var 15 år gammel. Bilag 8, inntatt nedenfor, viser deres markedsføring i desember 2015 direkte mot Emilia Klausen, som på det tidspunktet var 16 år gammel.

Tipsene viser at dere har henvendt dere direkte – en-til-en – til mindreårige via innboksen på Instagram og på Messenger. Henvendelsene bærer preg av å være personlige i formen, ved at de innledes ved bruk av den mindreåriges fornavn og fremstår som de sendes til utvalgte personer. Dere har brukt formuleringer som oppfordrer den mindreårige til å delta på kurset, for eksempel «det skjer bare en gang, så du må bare hive deg med» (bilag 8), «lurte på om du var interessert i å delta» (bilag 2), «[er] dette noe som kunne være av interesse» (bilag 2) og «kunne du tenke deg å delta» (bilag 7-1). Disse formuleringene er etter Forbrukertilsynets vurdering å anse som direkte kjøpsoppfordringer rettet til barn.

I tillegg til disse konkrete bruddene, har vi mottatt dokumentasjon på at deres generelle praksis ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til å verne mindreårige fra direkte kjøpsoppfordringer. Bilag 2, 5, 7-1 og 8 viser at dere har markedsført kurs før dere spør om alder. I bilag 2 fremgår det tydelig at alder ikke var et tema fra Donna Ioannas side før jenta selv nevnte at hun måtte snakke med foreldrene sine. Bilag 9 viser at dere har benyttet markedsføring med kjøpsoppfordringer direkte i innboksen uten å vite mottakers alder, da dere har inntatt teksten «dersom du er under 18 år må du ha samtykke av dine foresatte» (vår kursivering).

Forbrukertilsynet viser også til to ulike saker på nrk.no, der til sammen fire jenter har fortalt, og fremlagt dokumentasjon for, at de som mindreårige har mottatt markedsføring fra dere med direkte kjøpsoppfordringer[1]. Dette er Amalie Eivik (16), Marianne Næs Dalen (16), Vilde-Matilde Palmstrøm Lohmann (17) og Salma Birkeland (15).

I deres svarbrev av 10. september 2018 har dere opplyst at dere i tilfeller med mindreårige innhenter bekreftelse fra foreldre ved bestilling og deltakelse. Forbrukertilsynet vil bemerke at bestilling og markedsføring er to forskjellige ting, og at det i vurderingen av om man har opptrådt i strid med forbudet mot direkte kjøpsoppfordringer ikke er relevant at man innhenter foreldres samtykke til kursdeltakelse.

3.2.3 Forbrukertilsynets vurdering – reklamefilmer

Det er også spørsmål om dere har rettet direkte kjøpsoppfordringer mot mindreårige i deres reklamefilm på Youtube og Facebook. Dere har markedsført modellkurs med en video på Youtube og Facebook der Donna Ioanna snakker om seg selv og hva hun kan tilby direkte til seeren i «du»-form. Videoen avsluttes med at Donna Ioanna sier at «…hvis du vil ha mer info om mine modellkurs i Oslo og i Kristiansand, så må du melde deg på via mine nettsider donnaioanna.com/modellkurs. Meld deg på, jeg gleder meg masse til å treffe deg». Disse formuleringene er etter Forbrukertilsynets vurdering å anse som direkte kjøpsoppfordringer rettet til barn. Reklamefilmen inneholder i tillegg sitater fra mindreårige jenter som har deltatt på kurset, noe som viser at reklamen for kurset er rettet også mot mindreårige jenter. Videre har vi ved vår vurdering lagt vekt på at dere har en virksomhet som er rettet mot unge jenter, der dere må ha vært klar over at reklamefilmen ville nå ut til mindreårige jenter.

3.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Donna Ioanna har handlet i strid med § 15 ved å markedsføre modellkurs forbrukere ved direktemeldinger på Instagram eller Messenger uten at det er innhentet samtykke på forhånd.

Videre finner vi at Donna Ioanna har opptrådt i strid med § 6 jf. § 20 andre ledd og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 28 ved å rette direkte kjøpsoppfordringer til mindreårige jenter direkte en-til-en i innboksen på Instagram og Messenger, og i reklamefilm på YouTube og Facebook.

 

 

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at dere har utført handlinger som er i strid med markedsføringsloven § 15 og § 6 jf. § 20 andre ledd. Sistnevnte er også i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 28. Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Denne saken gjelder brudd på en sentral bestemmelse som skal beskytte forbrukerne mot uønsket markedsføring, jf. § 15, og brudd på en bestemmelse som skal gi et særskilt vern til barn, jf. § 20 andre ledd. Sistnevnte innebærer også brudd på forskrift om urimelig handelspraksis, også omtalt som «svartelisten». Forskriften reflekterer lovgivers oppfatning av hvilke markedsføringshandlinger som anses som noen av de klareste tilsidesettelser av forbrukernes interesser. Ved overtredelsene fra Donna Ioanna har unge og mindreårige forbrukere har blitt eksponert for direkte markedsføring i sin privatsfære som oppfordrer dem til kjøp.

Forbrukertilsynets vurdering er at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne i en sak som dette jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5.1 Rettslig grunnlag

5.1.1 Utgangspunkt

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 15 og § 6 jf. § 20 andre ledd, som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

5.1.2 Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, legger Forbrukertilsynet til grunn som klart sannsynliggjort at Donna Ioanna har overtrådt markedsføringsloven § 15 og § 6 jf. § 20 andre ledd.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008). Hvis ikke, skal tidligere lovbrudd inngå i vurderingen av om lovbruddet er vesentlig. Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.

Forbrukertilsynet finner at overtredelsen i denne saken er «vesentlig». Ved vurderingen har Forbrukertilsynet lagt vekt på at overtredelse av forskriften om urimelig handelspraksis i seg selv er alvorlig, ettersom overtredelse under alle omstendigheter skal anses som en urimelig og forbudt handelspraksis. Forbrukertilsynet ser det også som alvorlig at overtredelsene av markedsførings- loven har rammet en gruppe som har et særskilt vern – her barn. Videre har Forbrukertilsynet vektlagt at Markedsrådet i en tidligere sak har ansett markedsføring på SMS som en vesentlig overtredelse, idet det dreier seg om brudd på en bestemmelse som har til formål å bidra til å sikre retten til privatlivets fred [2]. Etter Forbrukertilsynets vurdering må ulovlig markedsføring via innboksen i Instagram eller på Messenger likestilles med markedsføring på SMS. Det er også lagt vekt på at lovbruddene har foregått over en lang tidsperiode, tilbake til 2014, og at saken inkluderer tilfeller der to lovbestemmelser er brutt i en og samme handling.

5.1.3 Subjektive vilkår

Det fremgår i markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.

For ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven § 43 er det tilstrekkelig at foretaket har opptrådt uaktsomt. Donna Ioanna har drevet individuell elektronisk markedsføring av modellkurs mot unge og mindreårige jenter i sosiale medier uten samtykke, og samtidig benyttet direkte kjøpsoppfordringer mot mindreårige. Dere har dermed ikke overholdt de grunnleggende reglene for elektronisk markedsføring og markedsføring mot mindreårige. Dette viser at dere ikke har satt dere tilstrekkelig inn i regelverket som gjelder for den typen markedsføring deres næringsvirksomhet driver med eller de særskilte reglene som gjelder når man har en ung, og delvis mindreårig, kundegruppe.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at Donna Ioanna har opptrådt uaktsomt og at skyldkravet i markedsføringsloven § 43 er oppfylt.

5.2 Utmåling

5.2.1 Generelle utgangspunkter

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2 Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at det er snakk om klare lovbrudd på grunnleggende regler for elektronisk markedsføring, og klare lovbrudd på en av bestemmelsene om særlig beskyttelse av barn.

Begrensningene lovgiver har lagt på muligheten til å drive individuell elektronisk markedsføring har til formål å beskytte fysiske personer mot uønsket markedsføring, og derved bidra til å sikre retten til privatlivets fred.[3] I denne saken er det benyttet individuelle kommunikasjonsmuligheter innen sosiale medier, på Instagram og Messenger. Sosiale mediers mulighet til å komme direkte i kontakt med forbrukere gjør dette til en attraktiv arena for markedsføring. Behovet for å sikre et sterkt forbrukervern tilsier at det reageres strengt mot overtredelser av bestemmelser satt til å beskytte sentrale forbrukerinteresser – også i sosiale medier. Et skjerpende moment er at markedsføringen retter seg mot en svært ung målgruppe.

Direkte kjøpsoppfordringer til barn er regulert i punkt 28 i forskrift om urimelig handelspraksis. Bestemmelsen skal verne mindreårige forbrukere fra å bli utsatt for aggressiv markedsføring med oppfordring til kjøp. Rent allmennpreventive hensyn taler med tyngde for å utmåle et relativt høyt overtredelsesgebyr ved brudd på sentrale forbudsbestemmelser som av lovgiver er vurdert som så vidt grove at de uten nærmere vurdering skal anses som en urimelig handelspraksis.

De gjentatte overtredelsene må etter vårt syn karakteriseres som grove og av et visst omfang. Lovbruddene har sannsynligvis også medført økte inntekter for Donna Ioanna.

Donna Ioanna påpeker at det må tas hensyn til at saken og dens mediedekning har påført henne et stort omdømmetap og tap av inntekt. Forbrukertilsynet finner at enkeltpersonforetakets drift er såpass tett blandet med vedkommende som privatperson at det er uunngåelig at eventuelle vedtak fra myndighetene vil kunne ramme denne personen. Dette kan derfor ikke tillegges nevneverdig vekt.

Forbrukertilsynet har ikke hatt tilgang til selskapets regnskapstall, da det ikke foreligger offentlig tilgjengelige opplysninger om den økonomiske stillingen til firmaet i Brønnøysundregistrene. Vi har oppfordret Donna Ioanna til å sende inn økonomiske opplysninger, men har ikke har fått tilsendt kopi av dette. Forbrukertilsynet har på denne bakgrunn ikke hatt mulighet til å vektlegge selskapets økonomi ved utmålingen.

Oppsummert er det ved utmålingen særlig lagt vekt på følgende momenter: Saken gjelder klare lovbrudd på sentrale og grunnleggende bestemmelser, overtredelsene er grove og av et visst omfang, den ulovlige markedsføringen har rammet en svært ung gruppe forbrukere, og at allmennpreventive grunner gjør seg sterkt gjeldende overfor overtredelser av svartelisten på sosiale medier. Forbrukertilsynet mener derfor at 150 000 kroner er passende nivå for overtredelsesgebyret.

5.3.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Donna Ioanna Milano v/ Donna Ioanna Ioannou settes til kr 150 000.

 

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. § 43, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

Donna Ioanna Milano v/ Donna Ioanna Ioannou ilegges overtredelsesgebyr på 150 000 – hundreogfemtitusen – kroner for brudd på markedsføringsloven § 15 og § 6 jf. § 20 andre ledd.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd.

Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

Oslo, 12.12.2018

Elisabeth Lier Haugseth Direktør, Forbrukertilsynet

 

[1] https://www.nrk.no/kultur/donna-ioanna-oppfordrer-til-kostbare-modellkurs_-_-jeg-folte-meg-presset-1.14139525 og https://www.nrk.no/norge/forbrukertilsynet-varsler-tilsyn-mot-modellagent-donna-ioanna- 1.14174504.

[2] MR-sak 11/865

[3] MR-sak 11/865