Dette er et tilsvar til en lederartikkel publisert i avisen Dagen
Forbrukertilsynet har fått mange interessante merkelapper den siste uken, og det er tydelig at noen oppfatter oss som et slags totalitært religionspoliti. La meg først avkrefte dette – vi er et statlig tilsynsorgan hvis oppgave er å beskytte forbrukerne mot ulovlig markedsføring. Blant lovene vi håndhever er lov om alternativ behandling, som har strenge regler for markedsføring.
I forarbeidene til denne loven står det: «Ved vurderingen av om man står overfor alminnelig religiøs aktivitet eller behandlingsvirksomhet, vil relevante momenter blant annet være hva som er grunnlaget for handlingen, i hvilken sammenheng handlingen finner sted, om det dreier seg om en profesjonell virksomhet, om det ytes vederlag, og i så fall vederlagets størrelse og form.»
Når vi nå har varslet vedtak mot Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen, er det på bakgrunn av en grundig vurdering. Begge predikantene har et utstrakt fokus på helbredelse, og har drevet profesjonelt organiserte virksomheter tuftet på dette. Teletorgtjenester mot betaling var en del av denne virksomheten. Selv om disse er lagt ned, arrangerer fortsatt begge predikantene helbredelsesmøter der det kreves betaling for å delta. Denne delen av virksomheten til Pedersen og Edvartsen er alternativ behandling.
Og én regel som gjelder alle alternative behandlere, er at man i markedsføringen av behandlingen ikke kan bruke påstander om at behandlingen har konkret effekt mot sykdommer og lidelser, og heller ikke bruke historier eller vitnesbyrd fra folk som sier at behandlingen har effekt.
Vår håndheving av lovverket innebærer ikke noe forbud mot helbredelse gjennom forbønn, ei heller noe forbud mot å fortelle om folk som har blitt helbredet. Slike vitnesbyrd kan fortsatt deles, men de kan ikke knyttes opp mot Pedersens eller Edvardsens tjenester der man mot betaling loves helbredelse.
Mange av reaksjonene på vedtakene vi har varslet, er preget av begrepsforvirring knyttet til hva som regnes som religiøs virksomhet og hva som regnes som alternativ behandling. Vi har gjort vår vurdering, og mener det er riktig tolkning og anvendelse av loven. At denne saken truer ytrings- og religionsfriheten er ikke riktig. Ingen virksomhet som tar betalt for en vare eller tjeneste, har rett til å si og hevde hva de vil – dette gjelder også alternative behandlere som tar utgangspunkt i religion.