Forbrukerombudets høringsuttalelse – implementering av PSD 2 i norsk rett

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 28. april 2017, om utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2).

Det følger av høringsbrevet at det reviderte betalingstjenestedirektivet berører både Justis- og beredskapsdepartementets og Finansdepartementets ansvarsområder. Gjeldende høring inneholder utkast til lov- og forskriftsbestemmelser som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til de deler av direktivet som hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde.

Forbrukerombudets merknader til implementeringen av regler tilsvarende PSD 2 gjelder primært forhold som reguleres i finansavtaleloven, og dermed faller inn under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Våre merknader vil derfor i all hovedsak bli spilt inn til dette departementet i forbindelse med den varslede høringen om endringer i finansavtaleloven. Vi ønsker imidlertid å gjøre Finansdepartementet oppmerksom på en aktuell problemstilling knyttet til tolkningen av unntaket for teleoperatører som følger av direktivets artikkel 3 bokstav l. Dette unntaket er omtalt i punkt 2.2.4.4 i høringsnotatet.

Unntaket for teleoperatører i gjeldende rett, har vært gjenstand for mye diskusjon. Senest i mai dette år opprettholdt Markedsrådet Forbrukerombudets vedtak mot mobilbetalingsselskapet Strex AS for virksomhet i strid med finansavtaleloven (MR-2017205). Bakgrunnen for saken var at Strex AS hadde tolket unntaket i gjeldende finansavtalelov § 11 andre ledd, bokstav m for vidt. Tvistene knyttet til tolkningen av unntaket i gjeldende rett, har knyttet seg både til kravet til merverdi og til spørsmål om hvilke tjenester som omfattes av unntaket. Disse forhold vil i stor grad løses av de endringene som er gjort i PSD 2.

Ovennevnte sak for Markedsrådet avdekket imidlertid også uklarheter knyttet til tolkningen av unntaket slik det fremstår i PSD 2. Uklarhetene knytter seg for det første til hvem som omfattes av unntaket – gjelder unntaket kun selskaper som driver virksomhet som teleoperatør, eller vil det også kunne omfatte et betalingsforetak som er heleid av teleoperatører. Videre har det dukket opp spørsmål om en aktør med konsesjon for å drive betalingsformidling, kan påberope seg unntaket for den delen av virksomheten som gjelder formidling av betaling for tjenester som er nevnt i artikkel 3 bokstav l.

Etter Forbrukerombudets syn taler både ordlyden i direktivet og formålet med unntaket slik det er beskrevet i fortalen punkt 15 og 16, for at unntaket må forstås snevert. Etter vår vurdering omfatter unntaket kun rene teleoperatører, og unntakets formål taler for at det kun er ment å omfatte de tilfeller der en teleoperatørs betalingsformidling utelukkende holder seg innenfor unntakets rammer, både når det gjelder arten av tjenestene som kan betales via mobilregningen og beløpsgrensene. Denne tolkningen støttes etter vårt syn også av direktivets artikkel 37 nr. 3 som oppstiller en rapporteringsplikt for å sikre at teleoperatørenes aktivitet overholder grensene i artikkel 3 bokstav l.

Forbrukerombudet vil ta opp denne problemstillingen også i vårt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets kommende høring om endringer i finansavtaleloven.

Med vennlig hilsen for Forbrukerombudet

Jo Gjedrem fagdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur