Forbrukerombudets merknader til forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld

I likhet med Finanstilsynet får også Forbrukerombudet henvendelser fra forbrukere som reagerer på at de faktureres et minimumsbeløp i stedet for deres faktiske utestående kredittkortgjeld. Forbrukerombudet støttet Finanstilsynets retningslinjer for fakturering av kredittkortgjeld som ble fastsatt i 2013. Vi har imidlertid registrert at flere aktører ikke har forholdt seg til retningslinjene ved sin fakturering av kredittkortgjeld. Det er etter vår vurdering viktig at Finanstilsynet får mulighet til effektivt å følge opp aktører som ikke innretter seg, og vi støtter derfor den foreslåtte forskriftsfestingen av retningslinjene.

Vi vil i det følgende knytte enkelte kommentarer til den foreslåtte forskriften.

Kredittkortgjeld har ofte en meget høy effektiv rente, og en utsettelse av betalingen kan derfor bli veldig dyrt for forbrukerne. Etter vår vurdering vil det mest lojale overfor kredittkortkundene være å legge opp til en faktureringsløsning som oppfordrer forbrukerne til å ta det økonomisk mest fornuftige valget ved betaling av fakturaen.

Det er ofte knyttet rabatter, bonusordninger og lignende kundelojalitetsprogrammer til bruk av kredittkort, og Forbrukerombudet har inntrykk av at dette har bidratt til at forbrukere i stadig større grad benytter kredittkort til sine dagligdagse innkjøp av f.eks. mat, klær og drivstoff. Videre oppfordres forbrukere til å benytte kredittkort ved netthandel på grunn av den ekstra sikkerheten som følger av finansavtaleloven § 54b. Forbrukerombudet vil på denne bakgrunn anta at en ikke ubetydelig del av transaksjonene som skjer ved bruk av kredittkort bygger på et ønske om å oppnå en fordel, fremfor et behov for kreditt.

Når bruken av kredittkort ofte bygger på et ønske om å oppnå en fordel, og ikke et reelt behov for kreditt, er det en fare for at forbruker ikke er tilstrekkelig oppmerksom på kostnadene ved å utsette eller dele opp betalingen. Dersom forbrukerne ikke betaler hele det utestående beløpet ved første forfall, vil fort konsekvensen bli at den fordelen vedkommende oppnådde ved bruk av kredittkortet blir snudd til en ekstra kostnad i form av meget høye renter for en kreditt vedkommende kanskje ikke hadde bruk for i utgangspunktet. I likhet med Finanstilsynet mener vi derfor det er viktig å sikre at aktørene på området utformer fakturaene slik at de både legger til rette for at forbruker enkelt kan betale hele det utestående beløpet, og at det også oppfordres til dette ved å legge inn samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på fakturaen. Vi støtter derfor Finanstilsynets forslag til § 5 om fakturering av utestående kreditt.

Videre er vi enig i at det er viktig at forbrukerne på fakturaen får god informasjon om kostnadene ved ulike betalingsløsninger. I forslaget til forskriftens § 6 heter det at tabellen som viser kostnader for ulike betalingsløsninger enten skal ta utgangspunkt i den enkelte kundes utestående kreditt, eller benytte eksempler som er relevante for foretakets kundegrupper. Forbrukerombudet mener primært at det må stilles krav om at tabellene tar utgangspunkt i den enkelte kundes utestående kreditt, da dette vil gi best informasjon til kunden.

Det følger av § 3 i forslaget at finansforetaket alltid skal avslå en søknad om kredittkort ved negativ kredittvurdering. Forbrukerombudet mener dette er en viktig presisering, og i likhet med Finanstilsynet ønsker vi å understreke at det er viktig at det foretas en reell vurdering av kredittverdigheten til den enkelte kunde, som omfatter kundens betjeningsevne og øvrige betalingsforpliktelser. Forbrukerombudet har inntrykk av at kredittvurderingen som en del aktører foretar, i realiteten er en vurdering av selskapets risiko fremfor en vurdering av den enkelte kundes kredittverdighet. Dette er etter vårt syn problematisk.

Videre følger det av forslaget til § 3 at kredittrammen ikke skal økes uten etter ny søknad fra kunden. Forbrukerombudet får med ujevne mellomrom henvendelser fra forbrukere som opplever at kredittrammen deres økes uten at de har bedt om det, og uten at dette er noe de ønsker. Statistikk som fremkommer bl.a. i rapporten Finansielt utsyn 2016 fra Finanstilsynet, viser at husholdningenes usikrede forbruksgjeld øker mye raskere enn husholdningenes øvrige gjeldsopptak, og at misligholdet av forbrukslån er høyere enn for andre lån i banker og finansieringsforetak. I lys av denne utviklingen er det etter vår vurdering meget betenkelig at kredittytere på eget initiativ øker forbrukernes kredittrammer. Den foreslåtte § 3 gir derfor uttrykk for et meget viktig prinsipp.

Forbrukerombudet gir med dette sin støtte til den foreslåtte forskriften om finansforetaks fakturering av kredittkortgjeld mv.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Lier Haugseth, forbrukerombud