Forbrukertilsynets høringssvar – forslag til endringer i tvisteloven

Forbrukertilsynet støtter i all hovedsak forslagene fra Justis- og beredskapsdepartementet. Vi vil i dette høringssvaret kommentere kort enkelte av de forslagene som etter vårt syn må antas i stor grad å berøre forbrukeres stilling som part i saker etter tvisteloven. Særlig vil vi peke på viktigheten av å dempe sakskostnadsnivået i saker hvor forbrukere er part.

Pkt. 4.1.3 – frister angitt som en konkret dato
Vi støtter forslaget om at retten skal fastsette praktisk viktige frister, så som tilsvarsfrister og ankefrister, til en bestemt kalenderdag. Vi er enig i at forslaget vil kunne skape større klarhet for aktørene og redusere risikoen for utilsiktede fristoversittelser. Særlig viktig er dette for forbrukere og selvprosederende parter som normalt sett ikke har erfaring med å beregne frister etter tvisteloven, og som kanskje ikke fullt ut er kjent med hvilke konsekvenser fristoversittelse kan få.

Pkt. 4.2.4 – avslutning av saksforberedelse og sluttinnlegg
Vi støtter forslaget om å endre tvisteloven § 9-10 slik at saksforberedelsen avsluttes tre uker før hovedforhandling, mens fristen for sluttinnlegg fortsatt skal være to uker. Vi er enig i at forslaget forhåpentligvis vil medføre at man unngår «kryssforsendelser» av prosesskriv som inngis samtidig med sluttinnlegget, og at partene vil få et bedre og klarere grunnlag for å skrive sluttinnlegg.

Pkt. 5.2.4 – tidsfristen for behandling av saker etter småkravsprosess
Etter gjeldende tvistelov § 10-4 første ledd skal saker etter småkravsprosess «[…] normalt være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt». I evalueringen har det kommet innspill om at behandlingsfristen på tre måneder er for kort.

Forbrukertilsynet har forståelse for innspillene om at dagens frist i visse tilfeller kan oppleves som for kort for domstolsaktørene, men vi vil likevel peke på viktigheten av at småkravsprosessen skal være effektiv, og at dagens frist på tre måneder etter at stevning ble inngitt, synes å ha fungert godt som hovedregel i de fleste forbrukersaker. Vi viser til at det også etter dagens bestemmelse er adgang til å fravike tremåneders-fristen, jf. at saken «normalt» skal være avsluttet tre måneder etter at stevning ble inngitt. Dersom departementet etter en samlet vurdering finner å fremme forslag om at fristen bør utvides, mener Forbrukertilsynet at den beste løsningen i så fall vil være alternativet med å utvide fristen til fire måneder etter at stevning ble inngitt. Etter vårt syn er det en rettsteknisk enklere løsning å bygge fristen på innsending av stevning. Det vil også sikre at man unngår en situasjon der retten, f. eks. på grunn av stort arbeidspress, bruker lang tid på å fastsette frist for å inngi tilsvar.

Pkt. 5.3.4 – verdigrensen for behandling av saker etter reglene om småkravsprosess
Vi støtter forslaget om å heve beløpsgrensen fra kr. 125 000 til kr. 250 000, og den øvre grensen for erstatning for sakskostnader fra kr. 25 000 til kr. 50 000. Etter vårt syn vil forslaget medføre at flere forbrukere kan benytte småkravsprosess for å løse tvister, med de fordeler det medfører med hensyn til effektivitet og begrensede sakskostnader.

Pkt. 6.2 – kostnadsbegrensning i saker med lav tvistesum
Vi støtter forslaget om at sakskostnadene bare erstattes med inntil 40 prosent av tvistesummen i saker med relativt lav tvistesum. Vi tror det vil være en viktig endring for å sørge for at flere forbrukere kan bruke domstolene til tvistesløsning, uten at man risikerer å bli ilagt høye sakskostnader. Det er mange eksempler på at forbrukere har avstått fra å forfølge tilsynelatende gode saker av frykt for å bli ilagt høye sakskostnader. Dette kan i verste fall bety rettstap, og det utgjør en begrensning i forbrukernes tvistetilbud.

Departementet forslår at forslaget skal gjelde i saker med tvistesum under kr. 500 000, alternativt kr. 750 000 eller kr. 1 million. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil antakelig kr. 1 million være det beste alternativet, ettersom det er relativt mange forbrukersaker hvor tvistesummen kan være opp mot kr. 1 million, f. eks. saker om håndverkertjenester og visse mangelssaker etter avhendingsloven osv. Vi vil derfor anmode departementet om å utrede nærmere hvorvidt beløpet bør fastsettes til kr. 1 million.

Vi er også enig i forslaget til unntaksregel i de tilfeller en part åpenbart har anlagt sak uten grunn, eller kostnader som parten ved forsømmelig forhold har påført motparten, eller dersom andre tungtveiende grunner tilsier at begrensningen ikke bør gjelde.

Pkt. 6.4 – rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring
Departementet viser til at regelen i tvisteloven § 3-8 om at retten kan fastsette prosessfullmektigens godtgjøring, er lite kjent og lite brukt i praksis. Vi støtter derfor forslaget om å flytte bestemmelsen til kapittel 20 om sakskostnader, samt forslaget om at retten skal informere partene om denne adgangen.

Pkt. 8.1 – verdigrensen for saker som skal behandles av forliksrådet
Vi støtter forslaget om å heve beløpsgrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling fra kr. 125 000 til kr. 200 000 (alternativt kr. 250 000). Departementet viser til at dette vil bidra til at tingretten i større grad avlastes fra saker som involverer små eller mindre økonomiske verdier, og at det vil være billigere både for partene og for samfunnet dersom flere saker kan løses i forliksrådet.

Hva gjelder beløpsgrensens størrelse er vi usikre på hva som vil være best, men vi antar at det kan være hensiktsmessig å først øke til kr. 200 000. Vi peker i denne forbindelse på at det kan være en utfordring at forliksrådets medlemmer normalt ikke er jurister, og at det kan være betenkelig at saksbehandlingen i saker som gjelder beløp opp til kr. 250 000 skal overlates til ikke-jurister, med den risiko for at saken ikke løses basert på en korrekt forståelse av riktig juss og faktum. På den bakgrunn mener vi derfor at det kan være hensiktsmessig å øke beløpsgrensen til kr. 200 000 i denne omgang, før man eventuelt vurderer dette igjen når man har sett hvordan lovendringen slår ut i praksis.

Pkt. 8.4 – innstilling av en sak i forliksrådet der saken er brakt inn for en nemnd
Vi støtter forslaget om å klargjøre ordlyden slik at det er klart at nemnd i denne sammenheng også omfatter Finansklagenemnda mv. *****

Vi står til disposisjon dersom departementet har spørsmål til våre innspill.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Lier Haugseth Direktør, Forbrukertilsynet