Forbrukertilsynets høringsuttalelse til lov- og forskriftsendringer for å motvirke kroppspress

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 20. januar 2021 vedrørende forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep.
Bakgrunnen for forslagene er to anmodningsvedtak fra Stortinget datert 5. og 6. juni 2018. Forslagene er et ledd i regjeringens arbeid for å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge.
Rapportene som det er vist til i høringsnotatet viser at mange barn og unge opplever kroppspress, og det antas å være en viss sammenheng mellom kropps- eller utseendepress og at det synes å være et økende marked for kosmetiske eller estetiske behandlinger av ulike slag, både for ansiktet og andre deler av kroppen. At dette presset oppleves av mange viser en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» fra 2014. Her svarte 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplevde kroppspress. Reklame, TV, blogger og venner ble særlig oppgitt som kilder til kroppspress eller påvirkning av kroppsideal.
Dersom man klarer å redusere utbredelsen av kroppspress, kan man forhåpentligvis bidra til å redusere omfanget av psykiske plager og opplevelsen av dårlig selvbilde blant barn og unge. Forslagene som foreslås av departementet er et viktig ledd i dette arbeidet, særlig når det gjelder å redusere reklamens bidrag til kroppspress.
Forbrukertilsynet er derfor positiv til forslagene og til formålet om å søke å redusere omfanget av kroppspress mot barn og unge.
I det følgende vil vi knytte merknader til noen av forslagene i høringsnotatet.

Spørsmål om felles regulering for alle typer kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Regelverket for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling består av en rekke lover og forskrifter som hver for seg regulerer ulike deler av denne type virksomhet. At dette byr på utfordringer har Forbrukertilsynet uttalt ved flere anledninger, senest ved vårt høringssvar om retusjert reklame¹. Her tok vi til orde for en «helhetlig gjennomgang av regelverket for markedsføring av skjønnhetsbehandlinger- og produkter», og uttalte følgende:

«Vi benytter anledningen til å spille inn at det på et overordnet nivå etter vårt syn er behov for å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for markedsføring av skjønnhetsbehandlinger- og produkter. Dette regelverket er uoversiktlig og komplisert, og det gir ikke tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse mot markedsføring av enkelte produkter/behandlinger. Det er derfor gode grunner for departementet til å se på regelverk og tilsyn på dette området mer helhetlig, samtidig som innstramminger vurderes. Vi viser også til Barneombudets høringssvar pkt. 3.1 hvor man «ber departementet sette i gang en helhetlig gjennomgang av reglene som gjelder for markedsføring i ulike sektorlover for å rydde opp i et uoversiktlig og fragmentert regelverk.»

Vi anser det derfor som positivt at departementet har vurdert om det kan være hensiktsmessig med en felles regulering for alle typer kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. I denne vurderingen listes det opp argumenter som taler for og imot en felles regulering, hvor de sterkeste argumentene mot en slik regulering synes å være at en del av dette regelverket er EU-regelverk, og at Norges anledning til å fastsette avvikende eller strengere regelverk på disse områdene er begrenset. Videre er det ønskelig å unngå dobbeltregulering, da en dobbeltregulering innebærer risiko for utilsiktede forskjeller mellom regelverkene, samt at en fellesregulering uansett vil måtte suppleres av annen helselovgivning.
Forbrukertilsynet er fortsatt av den oppfatning at dagens regelverk er uoversiktlig og fragmentert, og mener at de foreslåtte lov- og forskriftsendringene i liten grad bedrer dette. Når det er sagt ser vi at det vil være vanskelig med en felles regulering for alle typer kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling, og at det er gode argumenter som taler imot en slik regulering.
Dersom man går inn for å beholde dagens regelverk som innebærer en regulering spredt på flere myndigheter og tilsyn, er det imidlertid svært viktig at det bevilges nok penger til oppfølging, og at dette blir prioritert av myndighetene. Myndighetene prioriterer tilsyn med markedsføring av skjønnhetsprodukter og -behandlinger i ulik grad, men gjennomgående blir ofte andre tilsynsoppgaver prioritert høyere. Det er derfor viktig at det settes av nok ressurser til håndheving av markedsføringsreglene, slik at klare regelbrudd blir slått ned på av tilsynsmyndighetene. Dette kan ha en preventiv effekt for bransjen som helhet.

Spørsmål om kompetansekrav for å tilby eller utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling

Vi viser til høringsnotatets punkt 8.3 hvor departementet vurderer et kompetansekrav. Etter departementets vurdering er det uheldig at det ikke gjelder klarere kompetansekrav for utøvelse av ulike former for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Her trekkes det frem at det særlig er kosmetiske injeksjoner som i mindre grad er regulert, og at det nok er en større blanding av de som utfører dette med og uten helsefaglig kompetanse. I den forbindelse vises det til behandling og injeksjoner av legemidler eller injeksjoner av andre substanser uten aktivt virkestoff (fillere). Som redegjort for i høringsnotatet kan denne type injeksjoner medføre risiko for skader, komplikasjoner og bivirkninger, både knyttet til bruken av selve injeksjonsproduktet i seg selv og knyttet til utførelsen av injeksjonen. Under henvisning til ovennevnte mener departementet at det derfor bør stilles tydeligere kompetansekrav til den som skal utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling, noe Forbrukertilsynet støtter. Vi ønsker her å trekke frem våre erfaringer fra meklingssakene hos Forbrukertilsynet.
Som kjent mekler Forbrukertilsynet i saker mellom forbrukere og næringsdrivende som faller utenfor helsepersonelloven om blant annet rumpeinjeksjoner, fillers og microblading. Vår erfaring fra disse sakene er at de som utfører inngrepene ikke kan gi tilfredsstillende utbedring/avhjelp dersom det oppstår komplikasjoner. Det som i tilfelle tilbys er som regel heller ikke medisinsk bekreftet. Ved en rumpeinjeksjon, hvor middelet eksempelvis har kapslet seg, kan rådet være at man må massere ut klumpene eller at man tilbys ny behandling med andre medikamenter som skal gjøre at klumpene forsvinner. I flere tilfeller har vi sett at utbedringen som tilbys bare forverrer tilstanden.
Vi erfarer videre at det er mange uten helsefaglig kompetanse som utfører forskjellige typer injeksjoner og at det bare kreves et kurs for å gjøre dette. Dette opplever vi som svært alvorlig, selv om det dessverre ikke virker å være særlig avskrekkende på de som får behandlingene utført. Dette taler for et tydeligere kompetansekrav.
Når det er sagt ønsker vi å trekke frem at det også er helsepersonell som har utført behandlingene i mange av meklingssakene. På denne bakgrunn er vår oppfatning at det bør stilles strenge krav til opplæring og kontrollering av helsepersonell, sammen med tydelig informasjon til pasientene om eventuelle bivirkninger og komplikasjon ved slike behandlinger. Gjennom saksbehandlingen erfarer vi at de som skal få utført disse inngrepene ikke får god nok informasjon i forkant om eventuelle bivirkninger eller komplikasjoner som kan oppstå, og at informasjonen gis i et skriv med liten skrift dersom den i det hele tatt blir presentert. Vi håper derfor at disse synspunktene kan ses i sammenheng med forslaget til et klarere kompetansekrav, da vi ser at dette er et problem i praksis.
På denne bakgrunn stiller Forbrukertilsynet seg bak departementets forslag og begrunnelse til nytt fjerde ledd i helsepersonelloven § 4.
Videre anser vi det som hensiktsmessig at departementet benytter adgangen til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om hva slags behandling som omfattes, dersom Stortinget tilrer forslaget. Forbrukertilsynet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig med en slik klargjøring for både helsepersonell og tilsynsmyndigheter.

Spørsmål om aldersgrenser for visse typer kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling

Vi viser til høringsnotatets punkt 8.4. Departementet legger her til grunn at det etter en helhetsvurdering må kunne sies å gjelde en 18-årsgrense for i hvert fall enkelte former for kosmetiske injeksjoner, og da særlig der hvor det injiseres legemidler i kosmetisk hensikt. Selv om en del i bransjen synes å operere med en 18-års grense for en del behandlinger, er departementet av den oppfatning at denne grensen bør lovfestes. Det foreslås derfor at det tydelig skal fremgå av helsepersonelloven at det gjelder en 18-årsgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. For at det ikke skal være noe tvil om hvilke aldergrenser som bør gjelde stiller Forbrukertilsynet seg bak departementet forslag om å lovfeste et slikt alderskrav.

Spørsmål om forbud mot markedsføring av visse produkter eller tjenester

I høringsnotatets punkt 8.5.2 vurderer departementet om det skal foreslås et generelt forbud mot markedsføring av produkter som omfattes av kosmetikklovgivningen, lov om medisinsk utstyr eller legemiddelloven, for bruk i forbindelse med kosmetiske injeksjoner, kosmetisk kirurgi eller kosmetiske tjenester mer generelt. Videre vurderer departementet om det skal foreslås et forbud mot markedsføring av tjenesteytingen, altså et forbud mot å markedsføre at man tilbyr kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling.
I vurderingen legger departementet til grunn at det kreves en sterk begrunnelse for å innføre et generelt forbud mot markedsføring av lovlige produkter. Innføring av generelle markedsføringsforbud vil kunne representere ulovlige handelsbegrensninger/-hindringer. Videre er store deler av dette regelverket basert på EU/EØS-regelverk. Det er slik sett begrenset adgang til å fastsette nasjonale regler som materielt avviker fra dette. Det påpekes også at en del av produktene har et «lovlig» anvendelsesområde eller en bruk som det uansett ikke vil være aktuelt å forby å markedsføre. Dette gjelder for eksempel markedsføring av legemidler eller medisinsk utstyr som brukes i henhold til medisinsk begrunnelse. Samlet sett mener departementet at det derfor ikke bør innføres et generelt forbud mot markedsføring av enkelte typer produkter eller tjenester på dette feltet.
Forbrukertilsynet er enig med departementet i at det ikke bør være et generelt forbud mot å markedsføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling, da vi ser at det er gode argumenter som taler mot dette. Vi mener derimot at det bør være et generelt forbud mot å markedsføre slike behandlinger direkte til barn (personer under 18 år). Barn er langt mer sårbare forbrukere som har behov for beskyttelse mot denne typen markedsføring, og vi kan ikke se at de samme argumentene taler mot en slik regulering overfor en spesiell gruppe. Vi viser her til vår redegjørelse og bemerkninger til dette nedenfor.

Spørsmål om andre endringer i markedsføringsreglene

Vi viser til at det i punkt 8.5.3 i høringsnotatet er foreslått enkelte presiseringer og innstramminger når det gjelder helsepersonells markedsføring, nærmere bestemt i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Forbrukertilsynet er positive til at det foreslås en innstramming på dette feltet, men vi mener at den foreslåtte reguleringen er for snever, og dermed ikke vil forhindre mye av den kroppspressreklamen barn utsettes for i dag.

Merknader til bestemmelsens virkeområde

Som departementet er kjent med, er barn gitt en særlig beskyttelse mot uetisk markedsføring gjennom reglene i markedsføringsloven § 2, jf. § 21. I vurderingen av om markedsføring ovenfor barn er i strid med god markedsføringsskikk, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit. Markedsføring av skjønnhetsbehandlinger eller –produkter som spiller på usunne eller urealistiske idealer vil derfor kunne rammes av markedsføringsloven. Barne- og familiedepartementet har videre foreslått å presisere at det i en vurdering etter § 21 skal legges vekt på om markedsføringen bidrar til kroppspress.
Hvorvidt markedsføring for skjønnhetsbehandlinger er i tråd med markedsføringslovens regler, beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Det er derfor ikke mulig å oppgi en konkret grense for hvilke produkter eller behandlinger som er innenfor å promotere og hvilke som er utenfor. I en slik konkret vurdering er det en rekke momenter som er relevante å se hen til, blant annet:

• Om markedsføringen kan sees eller høres av barn
• Hva slags produkt eller behandling det er snakk om
• Om produktet eller behandlingen appellerer til barn
• Hvilke virkemidler som er brukt (tekst, bilde og andre virkemidler)

Gjennom vårt tilsynsarbeid har vi hatt et spesielt fokus på næringsdrivende (typisk skjønnhetsklinikker) som har tatt i bruk påvirkere/influencere med mindreårige følgere til å markedsføre for produkter eller tjenester som ikke egner seg for barn. Ved bruk av påvirkere så eksponeres barn enda lettere for reklamen, i tillegg til at slik markedsføring ofte har et personlig preg. Påvirkerne har videre stor påvirkningskraft på barn, noe som er med på å forsterke effekten av markedsføringen.
Etter Forbrukertilsynets vurdering er det en rekke produkter og behandlinger som ikke bør markedsføres dersom barn kan lett kan eksponeres for reklamen. I vår saksbehandling har vi konkludert med lovbrudd der påvirkere har markedsført for rumpeoperasjonen Brazilian butt lift (BBL) og tannbehandlingen «Veneers» på Instagram, YouTube og blogg. Vi har videre tatt opp en rekke saker med klinikker og påvirkere om markedsføring av såkalte «trendbehandlinger» som fillers, Aquagold/Microgold, Plasmapen, Microneedling/Dermapen, Mesoterapi, hårfjerning med laser og visse peelingbehandlinger. Den samme vurderingen har tilsynet gjort for behandlinger som angivelig skal redusere/smelte vekk fett, for eksempel Velashape og Fotona laser. I sakene om trendbehandlinger har vi ikke konkludert med lovbrudd, men påpekt at det vil være problematisk å markedsføre for slike behandlinger i sosiale medier dersom påvirkeren har mindreårige følgere.
Når departementet foreslår at injeksjoner eller deponering av fillere og legemidler bør være underlagt de samme markedsføringsbegrensningene som «plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud» vil dette inkludere flere av behandlingene som Forbrukertilsynet anser som problematisk å markedsføre overfor barn. Dette er positivt.
Slik Forbrukertilsynet forstår det vil bestemmelsen imidlertid bare komme til anvendelse når markedsføringen kommer fra «helsepersonell». Her ser vi at det i praksis kan dukke opp en rekke spørsmål og vanskelige grensedragninger. Mye av markedsføringen for kosmetiske behandlinger i sosiale medier kommer fra klinikkenes bedriftskontoer. Vil det her få betydning om vedkommende som poster markedsføringen på vegne av klinikken er helsepersonell? Og hva vil gjelde for klinikker som har ansatte med blandet kompetanse? Videre blir det spørsmål om hva som vil gjelde der det inngås samarbeid med påvirkere som poster markedsføring på vegne av en klinikk.
Etter Forbrukertilsynets vurdering bør det ikke være av betydning om det er helsepersonell eller en person uten slik kompetanse som poster markedsføringen på sosiale medier, for eksempel i klinikkens kanaler. Vi ser det heller ikke som naturlig å skille mellom klinikker som bare har ansatte som er helsepersonell, og klinikker som har ansatte med ulik kompetanse. Det sentrale må være å beskytte barn mot markedsføring som ikke er egnet for dem, og da er det uten betydning om det er helsepersonell, en klinikk, eller en påvirker som poster den. For at bestemmelsen skal nå sitt formål om å redusere kroppspress blant barn, bør den etter vår vurdering derfor omfatte alle de ovennevnte tilfellene.

Merknader til den foreslåtte ordlyden

Departementet foreslår at nytt andre ledd i forskriften § 4 skal lyde:

«Markedsføringen må ikke utformes slik at den oppfattes av barn å være rettet mot deres aldersgruppe, eller slik at markedsføringen på annen måte bidrar til kroppspress blant barn.»

Vi viser her til det departementet sier om forslaget på s. 74: «Etter forslaget vil det avgjørende være om barn oppfatter aktuelle markedsføring som at denne er rettet mot deres aldersgruppe.» Videre fremgår det at: «Det vil her måtte foretas en konkret helhetsvurdering av hvordan barn oppfatter markedsføringen, både når det gjelder tekstlig omtale og bruk av bilder eller illustrasjoner.»
Etter Forbrukertilsynets vurdering er det fra et håndhevingsperspektiv uheldig å legge opp til en subjektiv vurdering av hvordan barn oppfatter markedsføringen. Etter vår vurdering bør det som et utgangspunkt være forbudt å rette markedsføring for kosmetisk kirurgi, kosmetiske injeksjoner eller kosmetiske behandlinger til barn. Dette er produkter og tjenester som ikke egner seg for barn, og slik markedsføring bør derfor heller ikke rettes til dem.
I høringsnotatet vurderes som nevnt et generelt forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi, kosmetiske injeksjoner eller kosmetiske behandlinger. Her blir det trukket frem at et generelt forbud vil kreve en sterk begrunnelse. Videre fremheves det at store deler av dette regelverket er basert på EU/EØS- regelverk, og at det slik sett er begrenset adgang til å fastsette nasjonale regler som materielt avviker fra dette. Det vises også til at et generelt forbud vil kunne medføre vanskeligheter for håndhevingsmyndighetene, da markedsføringen og vurderingen av om et legemiddel eller medisinsk utstyr skal være lovlig eller forbudt, vil avhenge av om produktet skal brukes med en medisinsk begrunnelse eller kosmetisk/estetisk begrunnelse.
Et forbud mot denne typen markedsføring for en bestemt gruppe forbrukere er imidlertid ikke behandlet. Vi kan likevel ikke se at argumentene som listes opp i avsnittet over taler mot et forbud mot denne typen markedsføring til en sårbar forbrukergruppe, ettersom reguleringen ikke vil medføre et generelt forbud. Vi viser også til bestemmelsene i markedsføringsloven § 21, hvor det er gitt regler som er ment å beskytte barn mot markedsføring på bakgrunn av etiske og moralske aspekter. Videre viser vi til at selv om også kommersielle ytringer har et visst vern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10, kan ytringsfriheten bli undergitt visse innskrenkninger ved lov som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til blant annet helse eller moral.
Når departementet foreslår at det innføres en 18-års grense for å få utført behandlingene, medfører dette at det ikke vil være spesielt relevant å markedsføre behandlingene til noen under 18 år. Vi mener likevel at et klart forbud vil virke skjerpende overfor bransjen, samt at et klart forbud vil være lettere å håndheve.
Videre har vi gjennom vårt tilsynsarbeid sett at mye av den problematiske markedsføringen til barn ofte ikke blir rettet direkte til dem, men at mindreårige eksponeres for slik markedsføring i sosiale medier. Blant annet fordi påvirkere de følger markedsfører for produkter som ikke egner seg for mindreårige i sine kanaler, men kanskje særlig fordi mange næringsdrivende benytter seg av virkemidler for å spre markedsføringen, for eksempel ved å oppfordre til «likes» og «deling». På denne måten kan mindreårige eksponeres for markedsføringen selv om de ikke følger klinikken som tilbyr de kosmetiske behandlingene. Man må også ta i betraktning at det ikke bare er faste følgere som ser innleggene. Barn kan for eksempel komme inn på et innlegg gjennom «utforsk»-funksjonen på Instagram.
Forbrukertilsynet er derfor av den oppfatning at reguleringen bør ta høyde for at barn kan bli eksponert for markedsføringen, selv om den ikke er rettet direkte mot dem. For å ivareta dette bør det etter vår vurdering legges opp til en generell aktsomhetsregel som ligger nærmere markedsføringslovens § 19 alminnelige regel om markedsføring til barn. Denne angir at når markedsføring kan ses eller høres av barn, så skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.
På denne bakgrunn foreslår vi isteden at bestemmelsen skal lyde:

«Det er forbudt å rette markedsføring av kosmetiske inngrep til barn. Når markedsføringen for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet. I slike tilfeller må markedsføringen ikke utformes slik at den spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit, eller slik at den på annen måte bidrar til kroppspress.»

Dersom det i bestemmelsen inntas at det må utvises forsiktighet ved slik markedsføring i tilfeller hvor den kan «ses eller høres av barn», vil barna etter vår vurdering få en sterkere beskyttelse og et bedre vern ettersom dette ofte er problemet med markedsføring i sosiale medier. I tillegg anser vi det som fordelaktig at bestemmelser som skal beskytte barn mot markedsføring utformes på noenlunde samme måte.
For øvrig er vi enig med departementet i at bestemmelsen ikke bør utvides til å omfatte «unge», ettersom begrepet «barn» defineres gjennomgående som personer under 18 år og slik sett er et klart avgrenset begrep. Også i markedsføringsloven opereres det med et klart skille mellom personer som er over og under 18 år, og vi anser det derfor som hensiktsmessig at det er en viss systematikk i dette.
Forbrukertilsynet er også av den oppfatning at dette er en bestemmelse vi bør føre tilsyn med. Vi viser til våre merknader og kommentarer til dette nedenfor.

Klarere definisjonsbestemmelse

Videre ser også vi at det er behov for presiseringer av hvilke behandlinger som skal omfattes av definisjonsbestemmelsen. I høringsnotatet foreslås det at definisjonsbestemmelsen i forskriftens § 3 skal lyde:

§ 3. Definisjon
Med kosmetiske inngrep menes plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud, og injeksjoner eller deponering av fillere og legemidler, hvor kosmetiske hensyn er en avgjørende indikasjon for inngrepet.

Vi er enig i departementets vurdering i at det først og fremst ikke er plastikkirurgiske inngrep eller kosmetisk kirurgi som er mest aktuelt når det gjelder markedsføring rettet mot aldersgruppen under 18 år. Vi ser at det i større grad markedsføres for ulike behandlinger som gjennomtrenger hud og eller underhud, særlig ansiktsbehandlinger. Vi er derfor positive til at også «injeksjoner eller deponering av fillere og legemidler» blir inntatt i definisjonen, slik at også markedsføringen for slike behandlinger omfattes. Forbrukertilsynet ser imidlertid behov for at det presiseres hva som gjelder for markedsføring av behandlinger med kombinasjonsprodukter, for eksempel produkter som blant annet inneholder fillere. Blant annet har vi gjennom vårt tilsyn blitt oppmerksomme på såkalte trendbehandlinger som for eksempel «aquagold». Slik tilsynet har forstått det er dette en type ansiktsbehandling som blant annet inneholder fillere, men som også består av vitaminer som sprøytes inn i huden ved gullbelagte nåler. Vi ser derfor behov for at departementet knytter noen nærmere kommentarer til hvilke behandlinger som skal omfattes.

Plassering og tilsyn med barnebestemmelsen

Vi er også av den oppfatning at tilsynet med barnebestemmelsen som er foreslått i forskriftens § 4 bør legges til Forbrukertilsynet. Forbrukertilsynet har lang erfaring med å føre tilsyn med markedsføring til barn, herunder kroppspressreklame – som har vært særlig prioritert de siste tre årene. På dette feltet har vi utarbeidet veiledninger, informert nettverk og påvirkere om lovverket, avholdt en rekke tilsynsaksjoner, og drevet ustrakt saksbehandling. Videre har Forbrukertilsynet mulighet til å fatte vedtak om forbud og påbud med tilknyttet tvangsmulkt der vedtak ikke overholdes, jf. mfl. § 35 jf. § 40 jfr. § 41. Til sammenligning kan Statens helsetilsyn gi det enkelte helsepersonell en administrativ reaksjon i henhold til helsepersonelloven kapittel 11 ved brudd på forskriftens bestemmelser.
Dersom Forbrukertilsynet får ansvaret med å følge opp en slik bestemmelse vil det være behov for avklaring om hvor bestemmelsen skal plasseres. Herunder om den skal plasseres i markedsføringsloven eller i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Markedsføringsloven inneholder generelle regler som gjelder for alle bransjer. Forbrukertilsynet anser det derfor som hensiktsmessig at bestemmelsen plasseres i forskriften som en særregulering, og at vi fører tilsyn med denne. Videre er vi av den oppfatning at barnebestemmelsen for ordens skyld bør skilles ut i en egen bestemmelse.
Vi ser det ikke som problematisk at det er to myndigheter som fører tilsyn etter forskriften, og viser i den forbindelse til at en slik løsning eksempelvis er valgt for forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester. Etter forskriftens § 1-8 skal Forbrukertilsynet føre tilsyn med reklame i henhold til regler gitt i loven § 3-1 første ledd og forskriften § 3-4 andre ledd og § 3-6, mens Medietilsynet fører tilsyn med at øvrige bestemmelser i loven og forskriften overholdes.
Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at Barne- og familiedepartementets forslag om å endre markedsføringsloven § 21 b) ved å legge til «eller bidrar til kroppspress» fortsatt er ønskelig. Dette vil kunne ramme annen type markedsføring som bidrar til kroppspress hos barn, og som ikke spesialregelverket fanger opp. Forbrukertilsynet har eksempelvis også slått ned på markedsføring av produkter med slankende effekt, med hjemmel i denne bestemmelsen. Man kan også tenke seg reklame for klær eller andre produkter eller tjenester som spiller på en spesiell kroppsfasong eller lignende, og som det er nødvendig å gripe inn mot.

Hva gjelder økonomiske og administrative konsekvenser for Forbrukertilsynet, vil vi peke på at et effektivt tilsyn og håndheving av den nye bestemmelsen sammen med bestemmelsen om krav til merkingen av reklame, vil kreve at Forbrukertilsynet tilføres ekstra ressurser. Dette for å også kunne sikre tilstrekkelig veiledning av næringsdrivende, påvirkere mv.
***
Vi stiller oss til disposisjon dersom departementet ønsker å diskutere våre innspill nærmere.
Med vennlig hilsen for Forbrukertilsynet
Trond Rønningen direktør
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevet signatur

¹ https://www.forbrukertilsynet.no/om-forbrukertilsynet/horingsuttalelser/14345-2