Forbrukertilsynets innspill til personvernkommisjonens mandat

Digitale tjenester og produkter er en naturlig del av hverdagen til de fleste, og i stor grad nødvendig for deltakelse på mange arenaer i samfunnet. Digitale tjenester behandler i varierende grad personopplysninger om brukerne. I enkel netthandel behandles betalingsinformasjon og leveringsadresse for å kunne gjennomføre kjøp. Ruteplanleggere og billett-apper til kollektivtrafikk kan gi økt nytte og funksjonalitet når de har tilgang til vår posisjon. Sosiale medier behandler store mengder data om oss fordi vi bruker mediene til å kommunisere om oss selv.

En del av disse tjenestene samler inn og behandler data i større utstrekning enn hva som er nødvendig for selve tjenesten. Dataene brukes for eksempel til å målrette markedsføring og drive forretningsutvikling. Når forbrukerne tar i bruk stadig nye tjenester som samler inn til dels store mengder data om oss, innebærer det store konsekvenser for personvernet.

Personopplysninger er i takt med utviklingen av den digitale økonomien blitt en slags valuta, som i mange sammenhenger erstatter penger. Fra å betale for tjenester og produkter med penger, må forbrukerne nå ofte gi tilgang på personopplysninger om seg selv i stedet. Dette skaper flere utfordringer for forbrukerne, blant annet når det gjelder muligheten til å kontrollere hva egne personopplysninger kan brukes til.

Tradisjonelle markedsmekanismer utfordres ved at det blir vanskeligere å vurdere forskjellige tilbud opp mot hverandre. Når man betaler med penger kan man vurdere kvalitet opp mot en kvantifiserbar motytelse. For databaserte forretningsmodeller blir vurderingene mer kompliserte. Informasjonen om kostnaden ved å inngå en avtale kan være vanskeligere å vurdere når man betaler med data om seg selv. Markedsføring som er basert på data om den enkelte, utfordrer dessuten forbrukernes muligheter til i det hele tatt å sammenlikne egenskaper som blant annet pris, fordi forbrukerne ikke nødvendigvis får tilgang til de samme tilbudene.

Den digitale forbrukerhverdagen vil i økende grad medføre at å gi fra seg personopplysninger blir en forutsetning for å delta i samfunnet. Tilgang på informasjon for å delta i samfunnsdebatten kan betinges av at vi lar oss spore av teknologiselskap og mediehus. Tilbud om forsikring kan betinges av at vi lar forsikringsselskap få tilgang på informasjon om hvordan vi lever livene våre.

En mulig konsekvens av at data om oss brukes i kommersiell virksomhet, er at tjenester som ikke samler inn data om oss, blir dyrere. Dette kan føre til et personvernklasseskille hvor de som ikke har råd til å betale for tjenester i kroner og øre, får et svakere personvern enn de pengesterke.

Stortinget har anmodet Regjeringen om å inkludere et oppdrag om å se spesielt på tilstanden for barns personvern, og tiltak for å styrke dette. Personopplysningsloven åpner for at barn ned til 13 år skal kunne samtykke til behandling av personopplysninger i forbindelse med bruk av tjenester som spill, sosiale nettverk, netthandel og apper.

Det er en utfordring å forklare til barn og unge hvordan komplekse digitale tjenester fungerer – på en måte som gjør at de kan ta et veloverveid valg som tar hensyn til potensielle fremtidige konsekvenser. Barn og unge er særlig utsatt på grunn av deres naturlige godtroenhet og manglende erfaring, og trenger derfor ekstra beskyttelse fra lovverket og tilsynsmyndighetene.

Forbrukertilsynet kan med hjemmel i markedsføringsloven forebygge og stoppe ulovlig markedsføring og urimelige avtalevilkår. Loven inneholder forbud mot urimelig og villedende handelspraksis og standardvilkår, og særskilte regler om beskyttelse av barn. Vi har lagt vekt på å utrede forbrukervernregelverkets anvendelse på databaserte forretningsmodeller, og samarbeidet tett med Datatilsynet for å se hvordan regelverket kan anvendes i samspill med personvernregelverket. En personvernkommisjon bør se hen til hvordan forbrukerhensyn og regelverket som Forbrukertilsynet fører tilsyn med påvirker personvernets stilling.

På bakgrunn av dette oppfordrer Forbrukertilsynet til at personvernkommisjonens mandat inkluderer:

• En gjennomgang av hvilken betydning forbruket av kommersielle digitale ytelser som er tilgjengelig nå og i fremtiden vil ha for den enkeltes personvern.
• En vurdering av om grensene for hvilken kommersiell behandling av personopplysninger som aksepteres av samfunnet, og derved den enkelte, flyttes i takt med den teknologiske og kommersielle utviklingen.
• En vurdering av om barn og unges krav på vern og å kunne ta informerte valg ivaretas når de er forbrukere i den digitale økonomien.
• En gjennomgang av gjeldende forbruker- og personvernregelverk, og en vurdering av om det er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe negative personvern-konsekvenser i forbindelse med forbruket av kommersielle digitale ytelser.

Forbrukertilsynet stiller seg til disposisjon for å utdype vårt innspill eller til det videre arbeidet med å utrede personvernets stilling.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Lier Haugseth, direktør