Forbrukertilsynets svar på høring om EU-kommisjonens forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet

Vi viser til brev fra Barne- og familiedepartementet av 29. juni 2022 hvor det bes om innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet (COM/2022/143 final).

Forslaget medfører endringer i direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EU) og forbrukerrettsdirektivet (2011/83/EU). Handelspraksisdirektivet er gjennomført i markedsføringsloven og forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista»), mens forbrukerrettsdirektivet hovedsakelig er gjennomført i angrerettloven. Forbrukertilsynet fører tilsyn med begge lovverk.

Forbrukertilsynet er generelt positive til de endringer som er foreslått. For forbrukere vil det trolig bli enklere å ta informerte kjøpsbeslutninger på bakgrunn av klima- og miljøpåvirkning for produkter på grunn av flere krav til informasjon forut for avtaleinngåelse, men også gjennom strengere krav til bærekraftsmarkedsføring.

For håndhevingsmyndigheter vil det trolig bli enklere å håndheve villedende og / eller udokumentert bruk av klima- og miljøpåstander i markedsføring. Forbrukertilsynets oppfatning er at direktivet i stor grad kodifiserer allerede gjeldende rett, samtidig som det innføres enkelte nye krav. Plasseringen av flere av reglene i svartelista vil lette tilsynsarbeidet vårt, da det ikke nødvendigvis vil kreve omfattende konkrete vurderinger for å konstatere lovbrudd i en del typetilfeller som i dag kan være ressurskrevende å undersøke.

Forbrukertilsynet svarte i mai 2022 på EU-kommisjonens høring av samme direktiv, og viser derfor til vårt høringssvar på EU-kommisjonens nettsider. Høringssvaret ligger også vedlagt.

Vi er imidlertid blitt gjort oppmerksomme på ett forhold som ikke ble berørt i høringssvaret til EU-kommisjonen, som vi har redegjort for kort nedenfor.

Slik direktivteksten er utformet per nå, vil det tilsynelatende ikke være tillatt å bruke bærekraftsmerker basert på sertifiseringer som gjelder hele virksomheten. VI stiller spørsmål ved om dette kan skyldes en feil eller forglemmelse ved utformingen av direktivteksten.

Forslag til nytt punkt 2a i vedlegg til direktivet foreslår å forby at den næringsdrivende anvender «et bæredygtighedsmærke, som ikke er baseret på en certificeringsordning eller ikke er indført af offentlige myndigheder» (dansk versjon).

Direktivets definisjon av «bæredygtighedsmærke» gjelder både «et produkt, en proces eller en virksomhed», jf. forslaget til ny art. 2 bokstav r. Derimot omfatter definisjonen av «certificeringsordning» kun produkter, jf. bokstav s. Konsekvensen er at selv om bærekraftsmerker omfatter merker som gjelder egenskaper på virksomhetsnivå, så vil det ikke være tillatt å bruke slike fordi de ikke oppfyller kravene til sertifiseringsordninger. Dette vil påvirke merkeordninger som Miljøfyrtårnet, og EUs egen EMAS-sertifisering.

Fortalens punkt 7 taler mot at sertifiseringsordninger på virksomhetsnivå ikke skal kunne benyttes. Det uttales at regelen «supplerer punkt 4 i bilag I til direktiv 2005/29/EF, ifølge hvilket det ikke er tilladt at hævde, at en erhvervsdrivende, en erhvervsdrivendes handelspraksis eller et produkt er blevet godkendt eller tilladt af en offentlig eller privat instans, selv om det ikke er tilfældet, eller at fremsætte en sådan påstand uden at opfylde betingelserne for godkendelse eller tilladelse» (vår utheving). Riktignok kan det tenkes at ordninger etablert av offentlige myndigheter skal kunne anvende merker på virksomhetsnivå, mens tredjepartssertifiseringer kun skal kunne merkes på produktnivå, men vi kan ikke se noen holdepunkter for at et slikt skille er intendert eller ønskelig.

Vi ber derfor departementet vurdere å spille inn til EU-kommisjonen om ordlyden i den foreslåtte nye art. 2 bokstav s burde endres fra «et produkt» til «et produkt, en proces eller en virksomhed», slik som i bokstav r.

Med vennlig hilsen

Trond Rønningen                                                                                               Bente Øverli
direktør                                                                                                               avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevet signatur