Svar på høring – Forslag til endringer i barnehageloven – Innføring av lovregler om barnehagemiljø, internkontroll mm.

I 2007 fikk vi en ny bestemmelse i opplæringsloven § 9-6 og privatskoleloven § 7-1a som omhandler reklame i skolen. Her legger man et ansvar på skoleeier om å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd og verdier.

Bestemmelsen var ment å forhindre at skolen skulle utvikle seg til å bli en attraktiv kommersiell arena, særlig for skoler som hadde trange økonomiske rammer. Man anså det som viktig at skolen forble en arena for lek og læring, uten markedsføring og kommersielt press.

Man har imidlertid ikke en tilsvarende bestemmelse om markedsføring i barnehagen, noe som etter Forbrukertilsynets mening kan fremstå som et paradoks. Vi mener at de samme hensynene som ligger bak et ønske om skolen som en reklamefri arena gjør seg gjeldende i enda sterkere grad for barnehagene.

Forbrukertilsynet mener derfor at det bør innføres en tilsvarende bestemmelse i barnehageloven, slik at vi ivaretar også de minste barna. I det følgende vil dette bli nærmere begrunnet.

1.1 Barn og Foreldre er en attraktiv forbrukergruppe

Vi vet at barn og unge er en attraktiv målgruppe for næringsdrivende. Barn har vanskeligere for å forstå hva markedsføring er og hva dens hensikt består i, samt for å gjenkjenne markedsføring og klare å skille denne fra annet innhold. Deres påvirkelighet og manglende erfaring gjør dem sårbare for ulike virkemidler og former for markedsføring, og de har derfor et større behov for beskyttelse mot markedsføringens press og påvirkning enn de voksne. På bakgrunn av dette ble tidligere praksis om markedsføring mot barn lovfestet i markedsføringsloven av 2009 i et eget barnekapittel.

I tillegg til at barna er en attraktiv målgruppe i seg selv, er det grunn til å tro at mange næringsdrivende også vil se verdien av å bruke barna og barnehagen som en markedsføringskanal inn til foreldrene. Både gjennom barnas store påvirkningskraft overfor sine foreldre, og som rene sendebud. Å sende markedsføring med barna hjem fra barnehagen vil også være en lettvint måte å omgå ordningen med at foreldrene kan ha reservert seg mot ulike former for markedsføring, slik man har muligheter til når det gjelder telefonsalg, samt adressert og uadressert reklame.

Barnehagen er en arena der forbrukeren ikke forventer å møte markedsføring, og etter Forbrukertilsynets mening heller ikke bør måtte forvente det. Når man blir møtt av markedsføring på en arena hvor man ikke er forberedt på det vil markedsføringen veldig lett kunne oppleves som påtrengende og aggressiv. Mange foreldre ønsker dessuten å beskytte barna mot markedsføring og kommersielt press. Dersom barna blir utsatt for dette i barnehagen vil det være vanskelig for foreldrene å ivareta denne delen avforeldreansvaret.

1.2 Forbrukertilsynets erfaringer med barnehagen som markedsføringsarena

Vi har heldigvis ikke i de siste årene sett veldig mange eksempler på at næringsdrivende har falt for fristelsen å bruke barnehagen som markedsføringsarena. Men det hender: Tidligere eksempler er markedsføring og salg av parkdresser, og invitasjon til barnehager om å besøke dagligvarebutikk i forbindelse med deres jubileum. Andre eksempler er markedsføring for frokostmeny i barnehagen, navnelapper til å ha på klær, matbokser og lignende. De aller fleste næringsdrivende vil heldigvis utvise nok etisk gangsyn og ansvarlighet til å styre unna barnehager som markedsføringskanal.

Vi har imidlertid mottatt henvendelser fra næringsdrivende med spørsmål omkring reglene for markedsføring i barnehagen. Dette ser vi på som et signal om at barnehagen er et marked som for de fleste næringsdrivende er en hittil uprøvd, men fristende markedsføringsarena.

1.3 Hvorfor er det ønskelig med en særregel i barnehageloven?

Eksemplene over viser hvorfor det etter vår vurdering er nødvendig med en særregel om markedsføring i barnehageloven i tillegg til de reglene vi har i markedsføringsloven.

Forbrukertilsynet vil sjelden kunne stanse markedsføring før den allerede er kommet ut. I noen tilfeller vil vi riktignok kunne stanse en planlagt kampanje, men en særregel i barnehageloven vil være en mye mer effektiv måte å stanse markedsføringen før den når barna og foreldrene i barnehagen. I tillegg vil en særregel i barnehageloven kunne bidra til en større bevisstgjøring blant barnehageeiere og ansatte omkring markedsføring og kommersielt press.

Vi bidrar gjerne med mer konkrete synspunkter til dette, dersom Departementet velger å utrede dette nærmere og fremmer konkrete forslag til en slik bestemmelse.