Se de oppdaterte retningslinjene her
«Oppdateringene sikrer at OECDs retningslinjer forblir de mest relevante retningslinjene for ansvarlig forretningsdrift. Det er gjort viktige oppdateringer ikke minst når det gjelder miljø og klima, vitenskap og teknologi. Det er også kommet inn viktige presiseringer når det gjelder aktsomhetsvurderinger. På dette området følger åpenhetsloven OECDs retningslinjer, slik at det er god grunn for virksomheten til å sette seg inn i de presiseringene som er gjort i retningslinjene.»
– Frode Elgesem, leder for Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Det følger av åpenhetsloven § 4 at virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det er viktig at virksomheter holder seg oppdaterte og følger nye versjoner av retningslinjene i arbeidet med åpenhetsloven. I denne teksten oppsummerer vi betydningen oppdateringene vil ha for åpenhetsloven.
Oppdateringene som er relevante for åpenhetsloven er i hovedsak tydeliggjøring av anbefalingene i den tidligere versjonen av OECDs retningslinjer fra 2011. Virksomheters plikter etter åpenhetsloven endres ikke, men oppdateringene inneholder presiseringer som kan ha betydning for virksomheters arbeid etter loven.
De viktigste oppdateringene for åpenhetsloven er:
- større samsvar mellom OECDs retningslinjer og OECDs veileder – de seks trinnene i aktsomhetsvurderinger følger nå direkte av retningslinjene
- tydeliggjøring av prinsippet om risikobasert tilnærming i aktsomhetsvurderinger
- presisering av viktigheten av meningsfull interessentdialog
- presiseringer om hvordan virksomheter forventes å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av konsekvenser og forretningsforbindelser knyttet til bruken av deres produkter og tjenester
- tydeliggjøring av viktigheten av å offentliggjøre informasjon om ansvarlig forretningsdrift
- presiseringer om bedre beskyttelse av risikoutsatte personer og grupper, inkludert de som uttrykker bekymring for virksomhetenes atferd
- tydeliggjøring av forventninger når det gjelder arbeidstakerrettigheter og anstendig arbeid
- fremheving av sammenhengen mellom negative miljøkonsekvenser og negative konsekvenser for mennesker
Du kan leser mer om oppdateringene i OECDs retningslinjer på nettsidene til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (ekstern lenke).
Aktsomhetsvurderinger: Bedre samsvar mellom OECDs retningslinjer og veileder
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven består av seks trinn som følger av OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018). Du kan lese mer om de seks trinnene her. Etter oppdateringene følger de seks trinnene nå direkte av OECDs retningslinjer (se kapittel II kommentar 15). Det er derfor bedre samsvar mellom definisjonen av aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven og i OECDs retningslinjer. De oppdaterte retningslinjene gir nå også mer detaljert veiledning om aktsomhetsvurderinger.
Risikobasert tilnærming
Prinsippet om risikobasert tilnærming fremgår nå tydeligere av OECDs retningslinjer enn tidligere. Det presiseres nå at aktsomhetsvurderinger skal være risikobaserte, stå i forhold til alvorlighetsgraden og sannsynligheten for de negative konsekvensene og være tilpasset konteksten. Det presiseres også at i tilfeller hvor virksomheter ikke har mulighet til å håndtere alle identifiserte negative konsekvenser på en gang, bør virksomhetens prioritering basere seg på alvorlighetsgraden og sannsynligheten for de negative konsekvensene. Se OECDs retningslinjer kapittel II kommentar 19.
Dette er prinsipper som allerede følger av åpenhetsloven § 4 andre ledd og av OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Du kan lese mer om viktige prinsipper i aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven her.
Interessentdialog
Interessentdialog er et viktig prinsipp i aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. I forarbeidene til åpenhetsloven fremheves det at aktsomhetsvurderinger styrkes gjennom involvering av interessenter og at meningsfull involvering av interessenter er nødvendig for å gjøre gode prioriteringer i arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Oppdateringene i OECDs retningslinjer innfører ikke nye forventninger når det gjelder interessentdialog etter åpenhetsloven, men viktigheten av dette fremheves.
I retningslinjene legges det nå spesielt vekt på at interessentdialogen skal være meningsfull slik at interessenter kan komme med sine synspunkter, og at interessentdialogen skal være en sentral del av virksomhetenes aktsomhetsvurderinger. Det spesifiseres at interessentdialog i seg selv kan være en rettighet. Retningslinjene viser nå også til hvem som vil kunne anses som interessenter og gir veiledning om hvordan interessentdialog kan gjennomføres. Se mer om dette i OECDs retningslinjer kapittel II A.15 og kommentar 28.
Aktsomhetsvurderinger knyttet til bruk av virksomhetens produkter og tjenester
De oppdaterte retningslinjene fra OECD inneholder anbefalinger om hvordan virksomheter forventes å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til bruken av deres produkter og tjenester. Retningslinjene har fra før inneholdt anbefalinger om risikobaserte aktsomhetsvurderinger av forretningsforbindelser generelt, både av forutgående og etterfølgende ledd (nedstrøms). Dette er derfor ikke nytt, men oppdateringene kommer med ytterligere presiseringer.
Etter åpenhetsloven skal virksomheter kartlegge og vurdere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket, bidratt til eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere. Begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartner» er etter åpenhetsloven avgrenset mot etterfølgende ledd av virksomheten (nedstrøms). Virksomheter må likevel etter åpenhetsloven vurdere om de kan ha forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser gjennom etterfølgende ledd. Du kan lese mer om hva som skal aktsomhetsvurderes her.
Selv om kravet til å aktsomhetsvurdere etterfølgende ledd er noe snevrere etter åpenhetsloven enn etter retningslinjene, er de nye presiseringene i OECDs retningslinjer fortsatt veiledende for virksomheters arbeid med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Retningslinjene anbefaler nå at virksomheter i sine aktsomhetsvurderinger tar i betraktning kjente eller rimelig forutsigbare omstendigheter knyttet til bruken av deres produkter eller tjenester som kan føre til negative konsekvenser. Dette gjelder både knyttet til bruk i samsvar med det tiltenkte formålet og rimelig forutsigbar feil bruk eller misbruk. Se OECDs retningslinjer kapittel II kommentar 20. Videre anerkjenner retningslinjene at det kan foreligge praktiske begrensninger ved virksomheters mulighet til å påvirke sine forretningsforbindelser. Som eksempel på et tilfelle hvor en virksomhet kan ha mindre mulighet til å overvåke sin påvirkning eller til å styrke sin påvirkning på forretningsforbindelsen, vises det til tilfeller hvor en virksomhet har levert sin tjeneste eller hvor produktet er solgt eller videresolgt. Det påpekes at det i slike tilfeller kan være særlig viktig at virksomheten legger ned en innsats for å avdekke faktiske og potensielle negative konsekvenser og til å iverksette tiltak, før salget og på selve salgstidspunktet. Se OECDs retningslinjer kapittel II kommentar 24.
Offentliggjøring av informasjon om ansvarlig forretningsdrift
Åpenhetsloven skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. For å oppnå dette stilles det på ulike måter krav til virksomheter om kommunikasjon og offentliggjøring av informasjon knyttet til deres arbeid med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.
Formålet med kapittel III i OECDs retningslinjer er å bidra til åpenhet og ansvarlighet rundt virksomheters forretningsvirksomhet. Oppdateringene i dette kapittelet endrer ikke virksomheters plikter etter åpenhetsloven, men tydeliggjør viktigheten av å formidle informasjon om ansvarlig forretningsdrift – ikke minst som en del av virksomhetens arbeid med å utføre aktsomhetsvurderinger. Retningslinjene beskriver nå flere typer opplysninger som kan være informasjon om ansvarlig forretningsdrift (se kapittel III kommentar 3). Flere av punktene som listes opp er informasjon som også inngår i minstekravene til redegjørelsen etter åpenhetsloven § 5. Retningslinjene nevner for eksempel:
- informasjon om tiltak som er truffet for å innarbeide retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift i virksomhetens ledelses- og styringssystemer
- virksomhetens identifiserte områder med vesentlige konsekvenser eller risikoer, de negative konsekvensene eller risikoene som er identifisert, prioritert og vurdert, samt prioriteringskriteriene
- tiltak som er truffet for å forhindre eller redusere risikoer eller negative konsekvenser som er identifisert, hvis mulig estimerte tidslinjer og «benchmarks» for forbedring og resultatene av disse, og virksomhetens bidrag til eller samarbeid om gjenoppretting
Bedre beskyttelse av risikoutsatte personer og grupper
OECDs retningslinjer understreker nå at virksomheter bør være spesielt oppmerksomme på negative konsekvenser for enkeltpersoner, for eksempel menneskerettighetsforkjempere, som kan være utsatt for økt risiko på grunn av marginalisering, sårbarhet eller andre omstendigheter. Dette kan være tilfellet enten for individer eller for medlemmer av visse grupper eller befolkninger – herunder urfolk. De oppdaterte retningslinjene viser til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger og sektorveiledere hvor det gis nærmere praktisk veiledning. Se OECDs retningslinjer kapittel IV kommentar 45. Videre presiseres det nå også at virksomheter i situasjoner med væpnet konflikt og i andre situasjoner der det er økt risiko for alvorlige overgrep, bør utføre skjerpede aktsomhetsvurderinger i tilknytning til negative konsekvenser, inkludert brudd på internasjonal humanitærrett. Se OECDs retningslinjer kapittel IV kommentar 45.
Tydeliggjøring av forventninger når det gjelder arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeid
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Med «grunnleggende menneskerettigheter» menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som blant annet følger av ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Med «anstendige arbeidsforhold» menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.
Kapittel V i OECDs retningslinjer reflekterer ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (ILOs kjernekonvensjoner) og gir føringer når det gjelder arbeidsforhold, arbeidstakeropplæring og lønns- og andre arbeidsvilkår. Det er ikke gjort store endringer i forventningene til virksomheters overholdelse av arbeidstakerrettigheter, men det er gjort en rekke presiseringer. Oppdateringene anbefaler at virksomheter blant annet bør:
- respektere alle arbeideres rett til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, og ikke kun for de som er ansatt i virksomheten (se kapittel V 1a)
- når de operer i andre land, sikre at lønn, fordeler og arbeidsvilkår som tilbys på tvers av virksomheten ikke er mindre gunstig for arbeidstakerne enn de som tilbys av sammenlignbare arbeidsgivere i vertslandet (se kapittel V 4b)
- ta nødvendige skritt for å forhindre menneskehandel, tvangsarbeid og tvangsmidler, inkludert gjeldsbinding (se kapittel V kommentar 58)
- sørge for et trygt og sunt arbeidsmiljø (se kapittel V 1f og kommentar 60)
- sørge for at opplæring for ny kompetanse forutser fremtidige endringer i drift og arbeidsgiverbehov, inkludert når det gjelder automatisering, digitalisering, rettferdig omstilling og bærekraftig utvikling (se kapittel V kommentar 64).
Sammenhengen mellom negative konsekvenser for miljø og negative konsekvenser for mennesker
Virksomheters påvirkning på klima og miljø omfattes av åpenhetsloven hvis den resulterer i negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Du kan lese mer om dette på vår temaside for klima, miljø og menneskerettigheter. OECDs oppdaterte retningslinjer har i kapittel VI omfattende anbefalinger til virksomheter om deres påvirkning på miljø. Disse anbefalingene strekker seg lenger enn kravene etter åpenhetsloven, men også i dette kapittelet fremhever retningslinjene nå informasjon som kan være relevant for virksomheter etter åpenhetsloven. Særlig relevant er det at retningslinjene fremhever sammenhengen mellom negative miljøkonsekvenser og negative konsekvenser for mennesker. Det påpekes nå at negative miljøkonsekvenser ofte er nært knyttet til andre forhold som omfattes av retningslinjene, for eksempel helse og sikkerhet, konsekvenser for arbeidstakere og lokalsamfunn, tilgang til levebrød eller eiendomsrettigheter. Disse forholdene vil også være omfattet av åpenhetslovens virkeområde. Videre påpekes det at aktsomhetsvurderinger på miljøområdet ofte vil innebære å ta i betraktning flere miljømessige, sosiale og utviklingsmessige prioriteringer. Se om dette i kapittel VI kommentar 70.
Fakta om nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Alle land som har sluttet seg til OECDs retningslinjer skal etablere et nasjonalt kontaktpunkt. Kontaktpunktene skal bidra til å løse saker om etterlevelse av OECDs retningslinjer, og til å gjøre retningslinjene kjent. Det er gjort flere oppdateringer i del II av retningslinjene, som i all hovedsak handler om kontaktpunktenes arbeid. Les mer om arbeidet til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv på www.responsiblebusiness.no.