Forskning viser at stadig flere unge får psykiske problemer. Den primære grunnen synes å være stressituasjoner på skolen. Men økende kroppspress og sosiale medier løftes også fram som viktige årsaker. En undersøkelse utført av Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press viser at 28 prosent av jentene og 6 prosent av guttene har negative tanker om seg selv etter at de har brukt sosiale medier. Slik bør det ikke være.
Skisse til etiske retningslinjer
Derfor har Medietilsynet og Forbrukertilsynet nylig overlevert en skisse til etiske retningslinjer mot uheldig kroppspress i sosiale medier til barne- og likestillingsministeren og folkehelseministeren. For selv om det finnes regler for markedsføring av skjønnhetsprodukter og –behandlinger, er ikke dagens lovgivning tilstrekkelig for å forhindre uheldig kroppspress i sosiale medier. Vårt håp er derfor at påvirkere, nettverkene deres og annonsørene er bevisst sin rolle og påvirkningskraft på unge følgere, og selv tar grep for ikke å påføre unge mennesker unødvendig og uønsket kroppspress.
I skissen til retningslinjer foreslår vi blant annet at påvirkere ikke skal markedsføre eller promotere kosmetiske inngrep, injeksjoner, kosttilskudd eller slankemidler som har til hensikt å endre på kropp og utseende. Vi foreslår også at de skal forplikte seg til å ikke spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse, og merke manipulerte bilder når kroppsfasongen eller utseende er endret.
Bransjen ønsker retningslinjer
De siste månedene har vi fått klare tilbakemeldinger fra bransjen om at mange deler vårt ønske om å forhindre uheldig kroppspress. Både nettverkene vi har snakket med, påvirkerne som har svart på vår spørreundersøkelse og annonsørforeningen Anfo ønsker klare og enkle retningslinjer som bransjen selv kan følge opp og håndheve.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Anfo diskuterer allerede å opprette et faglig utvalg for «influencer marketing» etter modell fra Matbransjens Faglige Utvalg. Dette er gode nyheter. Vi mener det er avgjørende at bransjen selv bidrar til klare og tydelige retningslinjer, og at de forplikter seg til å følge dem. Det er også avgjørende med mekanismer som effektivt kan slå ned på brudd på retningslinjene.
Vi mener altså at forankring og eierskap fra bransjens side er avgjørende for å lykkes med etiske retningslinjer. Derfor understreker vi også at det vi fra tilsynenes side nå har levert, kun er en skisse. Vi anbefaler Barne- og likestillingsdepartementet å trekke alle berørte parter inn i det videre arbeidet, slik at aktørene tar eierskap til retningslinjene, forplikter seg, og faktisk etterlever dem.
Annonsørene har ansvar
Vi mener at annonsørene og nettverkene har et særlig stort ansvar. Når de bruker og tilrettelegger for at unge og ofte uerfarne påvirkere skal spre reklame i sosiale medier, må de også ta ansvar for at reklamen faktisk egner seg for en ung og sårbar målgruppe. Unge bør slippe kommersielle budskap som forherliger silikon, fillers, syltynne kropper og svulmende muskler. Og de bør ha rett til å vite at den tynne og solbrune kroppen de ser på bildet, i virkeligheten ikke er så slank som den ser ut som. Vi er glade for at bransjen er positiv til å bidra til en endring som vil komme mange barn og unge til gode, og ser fram til å se bransjejustis mot kroppspress i sosiale medier.
Innlegget ble først trykket i Dagens Næringsliv