Like før jul 2024 varslet Forbrukertilsynet vedtak om tvangsmulkt til parkeringsselskapene OnePark, Apcoa og Aimo Park Norway. I varslene krevde vi at selskapene slutter med å kreve inn for høye fakturagebyr.
Nå har vi fattet vedtak mot selskapene, hvor vi forbyr dem å benytte avtalevilkår som inneholder ulovlige fakturagebyrer. Dersom selskapene bryter forbudet, vil de få tvangsmulkt i form av høye ukentlig bøter.
– For den enkelte forbrukeren er det vanskelig å etterprøve parkeringsselskapenes praksis med gebyrer. Risikoen den enkelte forbrukeren tar ved å protestere og ta saken for domstolene er høy. Tvistesummen for den enkelte forbruker er lav, samtidig som forbrukeren risikerer mye jobb og kostnader forbundet med å protestere mot kravet. Derfor er det viktig at vi rydder opp i denne praksisen på vegne av alle forbrukere så vi kan unngå fremtidige tvistesaker, sier Bente Øverli, direktør i Forbrukertilsynet.
Skal ikke tjene på sine lovbrudd
Den ukentlige tvangsmulkten som Forbrukertilsynet har varslet selskapene om er kr 1 300 000 (Onepark AS), kr 950.000 (Apcoa Norway AS) og kr 250 000 (Aimo Park Norway AS).
Beløpene er blant annet basert på hvilken fortjeneste vi mener selskapene har ved å kreve de ulovlige fakturagebyrene.
– Vi har satt ukesbøtene i vedtakene høyt nok til at det ikke skal lønne seg for selskapene å overtre forbudet, sier Øverli.
Se vedtakene her:
Uvesentlig hva fakturagebyret kalles
I tillegg til at selve fakturagebyrene er satt for høyt, tilbyr alle disse selskapene en «tjeneste» eller «produkt» knyttet til betaling av fakturaen, som for eksempel «Pay later». Dette mener vi at i realiteten er et ekstra fakturagebyr for forbrukeren. Da er gebyrene ulovlige, fordi næringsdrivende ikke har lov til å innhente fortjeneste eller dekning av andre kostnader enn de som oppstår direkte i forbindelse med utstedelse og sending av regning.
Vi mener at det er det reelle innholdet i gebyrene som bestemmer om gebyret omfattes av begrensningene i loven. Tar en næringsdrivende betalt for noe som i realiteten er et gebyr for utstedelse og sending av en faktura, er det ikke relevant om gebyret omtales som et produkt eller en tjeneste.
Større opprydning i fakturagebyrer
Forbrukertilsynet har siden 2023 ført tilsyn med avtaler som inneholder for høye fakturagebyrer. Dette skjedde som følge av en endring i finansavtaleloven som gjaldt fra 1. januar 2023. Endringen gjorde at selskaper ikke kan kreve høyere gebyr for utstedelse og sending av regning enn de faktiske kostnadene ved den enkelte faktureringen.
Vi har i løpet av de siste par årene veiledet næringsdrivende om reglene rundt størrelsen på fakturagebyr, og flere selskaper har allerede ryddet opp i sin praksis.
Les også: Satte ned fakturagebyr etter varsel
Les også: Næringsdrivende må følge lovens krav til maksimal størrelse på fakturagebyr og andre gebyrer
Mens flere aktører har innrettet seg, ser vi at parkeringsbransjen er den bransjen vi nå mottar flest henvendelser om fra forbrukere. Bare det siste året har vi mottatt et betydelig antall henvendelser om Onepark, APCOA og Aimo Park. Tipsene vi har mottatt underbygger at også forbrukerne opplever lovbruddene som et problem.
– Nå forventer vi at selskapene innretter seg. Dette er viktig for forbrukerne, men også overfor næringsdrivende som allerede har innrettet seg. Andre selskaper som fortsetter med for høye fakturagebyr, må være forberedt på at vi bruker økonomiske sanksjoner neste gang vi åpner tilsynsak og finner lovbrudd, sier Øverli.
Er du forbruker og har spørsmål knyttet til fakturagebyr? Se informasjon fra Forbrukerrådet
