Det europeiske forbrukarnettverket CPC (Consumer Protection Cooperation Network), kor Forbrukertilsynet òg deltek, har sendt ut brev til 20 flyselskap om moglege lovbrot som følge av grønvasking.
Noreg leiar arbeidde mot flyselskapa saman med EU-kommisjonen og forbrukarmyndigheitene i Belgia, Nederland og Spania.
I breva peikar vi på fleire typar mogleg grønvasking, og oppfordrar flyselskapa til å innrette seg etter regelverket for bruk av klima- og miljøpåstandar i marknadsføring. Dette regelverket er likt i heile EU/EØS.
Villeiande påstandar om klimakompensasjon
Alle flyselskap skal overhalde forbodet mot bruk at villeiande klima- og miljøpåstandar i marknadsføringa. Selskapa må ha solid, vitskapeleg dokumentasjon for påstandane dei bruker, og dei må ikkje bruke klima- og miljøpåstandar på ein måte som elles kan villeie forbrukarar.
I breva tek vi særleg opp påstandar frå flyselskapa om at CO2-utslepp ved flyreiser kan kompenserast gjennom klimaprosjekt eller gjennom bruk av «berekraftig» drivstoff. Forbrukar må ofte betale eit pristillegg for slike tiltak. Påstandar om klimaeffektar av slike tiltak, vil lett vere villeiande. Når næringsdrivande brukar påstandar om klimakompensasjon i marknadsføringa, må dei ha solide, vitskapelege beviser for at påstandane om klimakompensasjon er riktige. Med dei ordningane for klimakompensasjon som finst i dag, vil dei fleste næringsdrivande ha problem med å dokumentere slike påstandar. Flyselskapa må nå klargjere om dei har slik dokumentasjon eller ikkje.
Kva kan vere grønvasking?
Dette er eksempel på marknadsføring frå flyselskapa som kan vere villeiande og forbode:
- Å skape eit feil inntrykk av at CO2-kompensasjon for utslepp ved ei flyreise kan reduserast eller kompenserast ved å betale ekstra for å finansiere klimaprosjekt med usikker positiv effekt for klimaet, eller ved å betale ekstra for alternativt drivstoff.
- Å bruke påstandar om “berekraftig drivstoff” (såkalla SAF) utan å tydeleg forklare klima- og miljøeffekten av tiltaket.
- Å bruke omgrepa “grøn”, “berekraftig” eller “ansvarleg” på ein absolutt måte, eller å bruke implisitte påstandar om klima og miljø, slik som bildebruk, som kan villeie forbrukarar om miljøpåverknaden av ein sterkt forureinande flyindustri.
- Å påstå at flyselskapet jobbar mot netto nullutslepp av drivhusgassar, utan at dei samtidig har sett klare forpliktingar og mål som dei kan dokumentere.
- Å presentere forbrukarar for “kalkulatorar” for CO2-utslepp for ei bestemt flyging, utan å kunne bevise at ei slik berekning er riktig og utan at forbrukar samtidig får presentert parametrane som blir brukte i ei slik berekning.
- Å presentere forbrukarar med samanlikningar av CO2-utslepp for ulike flygingar, utan samtidig å informere presist om parametrane dei bruker for samanlikninga.
Forbrukartilsynet har òg tidlegare teke opp saker om grønvasking i flybransjen.
Forventar at selskapa ryddar opp
– Forbrukarar ønsker å ta meir klima- og miljøvennlege val. Då må vi som tilsynsmyndigheit passe på at flyselskapa, som representerer ein særleg forureinande bransje, ikkje utnyttar forbrukaranes ønsker ved å drive villeiande marknadsføring. Vi forventar at flybransjen tek innover seg alvoret av at EU-kommisjonen saman med oss og andre land no tek opp desse sakene, og at selskapa snarast mogleg sørger for å innrette seg etter kravet i lova, seier Trond Rønningen, direktør i Forbrukartilsynet.
Vi har gitt flyselskapa moglegheit til å svare innan 30 dagar på korleis dei foreslår å gjere noko med dei moglege lovbrota. EU-kommisjonen vil deretter organisere møte mellom flyselskapa og forbrukarmyndigheitene som leiar arbeidde. Her vil vi diskutere løysingane som selskapa foreslår, og vi vil overvake at endringane vi blir einige om faktisk gjennomførast.
Viss flyselskapa ikkje tek nødvendige grep for halde seg innanfor regelverket, kan det europeiske nettverket av forbrukarmyndigheiter bestemme at vi skal handheve eventuelle lovbrot, blant anna ved å bruke økonomiske sanksjonar.
For meir informasjon kan du lese pressemeldinga frå EU-kommisjonen her.
