Fått en pakke du ikke har bestilt?

Eller har du uten å ville det havnet i et abonnement på varer du ikke vil abonnere på? Under finner du tips til hvordan du kan gå fram.

Publisert:
Oppdatert:
Fått en pakke du ikke har bestilt?

1. Jeg har aldri bestilt varen jeg har fått tilsendt

Det er ulovlig å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten at det foreligger en avtale om dette.

Vi anbefaler at du protesterer skriftlig på kravet til den næringsdrivende, og ber om dokumentasjon for den avtalen de mener å ha inngått med deg. Dette gjør du enklest ved å sende en e-post til selskapet. Dersom selskapet ikke kan dokumentere kravet, har du ingen plikt til å betale. Du bør også be den næringsdrivende bekrefte skriftlig at de vil slette kravet dersom de ikke kan dokumentere at det er inngått en avtale.

Dersom kravet er sendt videre til et inkassobyrå er det viktig at du protesterer skriftlig på kravet også til inkassobyrået. Be om at saken stilles i bero til gyldigheten av kravet er endelig avgjort. Et inkassobyrå har ifølge inkassoloven ikke lov til å drive inn et omtvistet krav. Det bryter med god inkassoskikk. Dersom den næringsdrivende fastholder kravet til tross for dine innvendinger, kan de ikke drive kravet inn ved bruk av inkasso, men må eventuelt ta saken til Forliksrådet.

Bruk gjerne e-post i dialog med den næringsdrivende og et eventuelt inkassobyrå, slik at du kan dokumentere dialogen i ettertid.

Selskapet kan ikke kreve at du skal returnere en vare du ikke har bestilt. I så fall må den næringsdrivendes selv betale for returen. Du kan for eksempel be om å få tilsendt frankert returemballasje.

Hevder den næringsdrivende at du har inngått en avtale i telefonsamtale, er det viktig å huske på at du skal ha mottatt skriftlig  informasjon om alle vesentlige vilkår ved avtalen f.eks. i en SMS eller e-post etter telefonsamtalen. Avtaler inngått ved telefonsalg er kun bindende dersom de er bekreftet skriftlig av deg etter telefonsamtalen.

2. Jeg bestilte kun en “gratis prøvepakke”, men har havnet i et abonnement

Enkelte firmaer markedsfører “gratis prøvepakker”, som deretter går over i abonnement på for eksempel slankeprodukter. I slike tilfeller oppstår det tvil om det kan sies å være inngått en gyldig abonnementsavtale. For å avgjøre dette, må man se på opplysningene i annonseringen og på hvilken måte disse ble gitt. Dersom det viser seg at folk har blitt lurt til å inngå abonnementsavtaler, vil det være i strid med markedsføringsloven å kreve betaling.

Følg fremgangsmåten nevnt over. Husk å skrive hvorfor du protesterer, for eksempel fordi du mener markedsføringen har vært villedende og at du derfor har blitt lurt til å inngå en avtale du ikke mente å inngå.

Skriv at du ber om at utsendelsene stoppes.

Dersom du har blitt belastet for et beløp du ikke har godkjent, bør du ta kontakt med kortutsteder snarest mulig. Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre beløp som ikke er autorisert (godkjent) av kunden. Du bør også gjøre kortutsteder oppmerksom på at eventuelle fremtidige trekk ikke er godkjent av deg. Får du problemer med at det fortsetter å bli trukket beløpet fra kortet mot din vilje, bør du sperre kortet ditt.

Ved kjøp av varer har du 14 dagers angrerett fra du mottar varen. Har du kjøpt en tjeneste gjelder angreretten i 14 dager fra du bestilte tjenesten. Merk deg at fristen på 14 dager utvides helt opp til 12 måneder hvis du ikke har mottatt opplysninger fra den næringsdrivende om at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten.

 * * *

Om du har havnet i en tvist med en næringsdrivende om bruk av angrerett, kan du finne informasjon om hvordan du går fram for å løse tvisten på Forbrukerrådets nettsider.