Mange næringsdrivende oppgir dessverre ikke riktig informasjon om pris til kundene sine. Fra tidligere tilsynsaksjoner ser vi i Forbrukertilsynet særlig at noen feil går igjen, blant annet manglende førpriser og førpriser som ikke er reelle.
Dette kan være i strid med markedsføringsloven, og fører i verste fall til økonomiske konsekvenser for den næringsdrivende.
Les også: Når kan du kalle noe for salg?
Tips 1: Oppgi førpris
Manglende førpris var den vanligste feilen Forbrukertilsynet fant under Black Friday i 2019. Uten førpris er det vanskelig for forbrukeren å vite om det er et godt kjøp eller ikke. Det kan oppfattes som villedende markedsføring, og dermed brudd på loven.
Etter Black Friday i 2019, sendte Forbrukertilsynet ut brev til 14 næringsdrivende og tre kjøpesentre med beskjed om at de manglet førpris, som brøt markedsføringsloven. Når en næringsdrivende mottar et slikt brev, får de vanligvis mulighet til å rydde opp i feilene som blir påpekt.
Tips 2: Bruk reelle førpriser
Næringsdrivende står fritt til å endre priser på varer og tjenester i løpet av året.
Forbrukertilsynet ser imidlertid at mange setter opp prisen på produktene rett før Black Friday, og bruker denne som førpris under salget. Dersom næringsdrivende oppgir en førpris som kun er benyttet en helt kort periode før salget, vil markedsføringen lett kunne anses villedende og dermed bryte med markedsføringsloven.
For at en førpris skal anses reell, er utgangspunktet at det er den laveste prisen som er brukt i perioden før salget som skal oppgis som førpris. Videre må varen faktisk ha vært solgt til den oppgitte førprisen i et tilstrekkelig omfang. For eksempel, er førprisen brukt i en fire til seks ukers periode før salget, og det har vært normal omsetning av varen i denne perioden, vil den næringsdrivende normalt være på trygg grunn.
I Forbrukertilsynets prisveileder punkt 3.2 kan du lese mer om bruk av førpriser i salgsmarkedsføring.
Tips 3: Skill tydelig mellom varer som er på salg og varer til ordinær pris
Forbrukertilsynet har tidligere år sendt ut brev til næringsdrivende om manglende skille mellom salgsvarer og ikke nedsatte varer. Dersom markedsføringen ikke er tydelig på hvilke varer som er omfattet av salget, kan forbruker bli villedet til å tro at varer med ordinær pris også er nedsatt, og dermed kjøpe noe de ellers ikke ville ha kjøpt. Markedsføringen vil i så fall være i strid med markedsføringsloven.
Det er klare regler for salgsmarkedsføring som alle næringsdrivende bør gjøre seg kjent med. Forbrukertilsynet har laget en fullstendig veileder du kan lese her: Forbrukertilsynets veiledning om prismarkedsføring
