Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i markedsføringsloven som forbyr markedsføring av produkter og tjenester som er uegnet for barn i sosiale medier og spill. Hensikten er å styrke barns forbrukervern i kanaler som de bruker aktivt.
Les høringsnotatet her: Forslag til endringer i markedsføringsloven – Barns forbrukervern i digitale medier
Behov for tydeligere forbud
Undersøkelser viser at barn blir utsatt for mye skadelig og upassende reklame, blant annet for slankeprodukter og kosmetiske inngrep. Vi ser også dette i vårt tilsyn.
Selv om denne typen markedsføring kan rammes av gjeldende regler i markedsføringsloven, ser vi et stort behov for en tydeligere og strengere regulering der vurderingen knytter seg til selve ytelsen som markedsføres, fremfor å vurdere hvordan markedsføringen er utformet.
I høringsnotatet viser departementet til varer og tjenester som er helseskadelige, mentalt skadelige eller som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko å bruke for barn. De nevner blant annet kosmetiske inngrep, kosmetiske injeksjoner, kosmetiske behandlinger, visse former for kosttilskudd, solarium, slankeprodukter og forundringspakker i spill.
Forbrukertilsynet er enig i dette, og mener også at krypotvaluta bør regnes som en ytelse som er uegnet for barn. Kryptovaluta er ikke regulert og vi ser at det markedsføres hyppig i sosiale medier.
Reklamen trenger ikke være rettet mot barn
Forbrukertilsynet mener det er viktig at bestemmelsen omfatter markedsføring som kan ses og høres av barn, og ikke bare der markedsføringen er rettet mot barn. Dette er viktig fordi vi gjennom vårt tilsyn ser at barn utsettes for mye markedsføring i sosiale medier, selv om de ikke er målgruppen for markedsføringen.
Et eksempel er markedsføring av kosmetiske inngrep, som har 18-års aldersgrense. Her har vi gjennom kontrollaksjonen Aksjon Injeksjon sett at mye av markedsføringen foregår på sosiale medier som TikTok, hvor mange barn og unge får det med seg.
Hva er uegnede ytelser og forholdet til spesiallovgivningen
Departementet har lagt til grunn at det vil være opp til Forbrukertilsynet å vurdere hva som er uegnede ytelser for barn. Vi er enige i at det må gjøres en konkret vurdering i praksis, men vi har også gitt uttrykk for at selve lovbestemmelsen bør være tydeligere på hvilke vurderinger som er aktuelle. Lovbestemmelsen bør blant annet gi tydelig uttrykk for at det skal legges vekt på om ytelsen kan være helseskadelig, mentalt skadelig eller utgjøre en sikkerhetsrisiko for barn.
Den nye bestemmelsen vil gi Forbrukertilsynet mulighet til å stanse markedsføring som også rammes av bestemmelser i spesiallovgivningen, og som andre myndigheter har ansvar for å håndheve. Forbrukertilsynet ønsker en nærmere avklaring av forholdet til slik spesiallovgivning. God og tett dialog med andre tilsyn om hvordan barn kan gis best mulig beskyttelse i digitale kanaler er en forutsetning, og Forbrukertilsynet vil prioritere dette.
Viktig med avskrekkende sanksjoner
Departementet foreslår å innføre overtredelsesgebyr for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn, i tillegg til den nye lovbestemmelsen. Dette støtter Forbrukertilsynet. I tillegg mener vi at det bør innføres gebyr for brudd den generelle bestemmelsen om god markedsføringsskikk.
Forbrukertilsynets erfaring er at veiledning og dialog med næringsdrivende ofte har god effekt for å forhindre lovbrudd, men at det er helt nødvendig å kunne bruke økonomiske sanksjoner der veiledning ikke bidrar til den nødvendige etterlevelsen og det er snakk om grove eller gjentatte brudd. Overtredelsesgebyr vil også ha en preventiv effekt og bidra til å sikre god etterlevelse av reglene.
Forbruker Europa støtter Forbrukertilsynets bemerkninger i høringen.
