TV-tilbydere må gi forbrukerne bedre opplysninger

Forbrukertilsynet har undersøkt markedsføringen til ni TV-tilbydere. Informasjon om pris og andre vesentlige opplysninger om tjenesten er ofte spredt på ulike steder i markedsføringen og gjør at forbrukerne må sammenstille informasjonen om tilbudene selv.

Publisert:
Oppdatert:

De ni aktørene har til sammen en markedsandel på over 90 prosent. Funnene til Forbrukertilsynet viser at det er vanskelig for forbrukerne å orientere seg i TV-markedet.

– Bransjen følger mange av kravene som stilles, men vi vurderer at mange opplysninger likevel bør gis på en bedre måte enn i dag, slik at det blir lettere for brukerne å kunne sammenligne tilbudene, sier Bente Øverli, nestleder i Forbrukertilsynet.

Mange tilbydere selger TV-pakker hvor deler av innholdet er valgfritt. I mange tilfeller kan man sette sammen en pakke selv, med både «vanlige» TV-kanaler og strømmetjenester som for eksempel HBO. Dette er i utgangspunktet positivt, men ofte gis det ikke god nok informasjon om hva som er det konkrete innholdet i disse pakkene, hva man kan velge mellom, og om visse valg utelukker andre.

– Med en gang valgfrihet er egnet til å villede, er det ikke nødvendigvis så positivt lenger, sier Øverli.

Tekniske krav går under radaren

Ofte underkommuniseres en del tekniske krav for at man skal få tilgang til tjenestene som selges. Tekniske krav kan være at det kreves en spesiell dekoder, eller at man må koble dekoderen til internett.

– Hvis det ikke kommuniseres tydelig til forbrukeren at visse typer innhold har visse typer tekniske krav, vil markedsføringen fort være villedende, sier Øverli.

Stort sett alle tilbyderne tilbyr også TV på mobilen eller nettbrettet via en app, slik at man kan bruke TV-abonnementet på reise. «Se TV når og hvor du vil» er det gjennomgående budskapet. Imidlertid er det ofte begrensninger på disse appene, sammenlignet med hva man får via dekoderen hjemme. Ofte er det bare et visst antall brukere som kan se samtidig, og det er gjerne geografiske begrensninger slik at appen for eksempel ikke virker i utlandet.

– Disse begrensningene kommer sjelden klart frem og man må gjerne lete seg frem til denne informasjonen selv. Dette står i kontrast til budskapet i markedsføringen om at du kan ta med deg abonnementet hvor som helst.

Uoversiktlig prisinformasjon

Forbrukertilsynet ser også at informasjon om pris og innhold på tilbydernes nettsider ofte gis flere klikk unna hverandre. For eksempel gis ikke informasjon om bindingstid og totalpris alltid i samme bilde. Det innebærer at forbrukeren selv må sammenstille informasjonen for å få et fullstendig bilde av hvilke forpliktelser tilbudet innebærer..

– I et marked som allerede er komplisert og uoversiktlig, er dette ekstra uheldig, sier Øverli.

– Vår oppfatning er at det er vanskelig å være tv-kunde i dag. Forbrukerne må ta et informert valg i et mylder av muligheter. Det er aktørenes ansvar å fremstille denne informasjonen på en god måte.