Veileder om kredittmarkedsføring

Publisert:
Oppdatert:

Nye bestemmelser om markedsføring av kreditt

Denne veilederen handler om de viktigste reglene for markedsføring av kreditt.  

Veilederen er hovedsakelig basert på regler i finansavtaleloven og finansavtaleforskriften som trådte i kraft i 2023.

Denne veilederen erstatter Forbrukertilsynets gamle veileder om bruk av representative priseksempler i kredittmarkedsføring. Den gamle veilederen baserte seg på den opphevede finansavtaleloven (1999) § 46 og ble publisert første gang i 2011 etter samarbeid mellom det tidligere Forbrukerombudet, Finans Norge og Finansieringsselskapenes forening. Veilederen erstatter også Forbrukertilsynets gamle veileder om  fremheving av visse opplysninger i kredittmarkedsføringen som baserte seg på den opphevede forskriften om markedsføring av kreditt §§ 4 og 5. Innholdsmessig er veiledningene i hovedsak videreført.

Veilederen vil bli løpende oppdatert med blant annet eksempler og illustrasjoner i 2025.

Vi tar gjerne imot innspill til veilederen. Disse kan rettes til post@forbukertilsynet.no.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med reglene vi omtaler i denne veilederen.

Her kan du lese mer om Forbrukertilsynets oppgaver og arbeidsmetoder.

Hva er markedsføring av kreditt?

Finansavtaleforskriften § 3-1

Reglene om markedsføring i § 3-2 til § 3-5 gjelder når tjenesteyteren markedsfører kredittavtale til en kunde som er forbruker, jf. finansavtaleloven § 1-4 første ledd.

For å forstå om reglene markedsføring av kreditt gjelder, må vi først se nærmere på disse spørsmålene:  

Hva er en kredittavtale?

Kredittavtaler er definert i finansavtaleloven:

Finansavtaleloven § 1-7 nr. 1

Med kredittavtale menes i denne loven avtale om kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, rammekreditt eller annen tilsvarende form for kreditt.

Dette omfatter boliglån, forbrukslån, kredittkort og mange andre typer kreditt.

Avtaler om løpende ytelser av varer og tjenester av samme art anses ikke som kredittavtaler når forbrukeren betaler i avdrag så lenge varen eller tjenesten leveres. Et eksempel på dette er forsikringsavtaler der forsikringen blir betalt i månedlige avdrag. Markedsføring av slike forsikringsavtaler vil derfor falle utenfor dette regelverket. Dette går frem av forbrukerkredittdirektivet art. 3 c.

Hva er markedsføring?

Med markedsføring menes blant annet:

Denne listen er ikke uttømmende, men gir eksempler på hva markedsføring kan være.

Terskelen for hva som regnes som kredittmarkedsføring er meget lav. Det avgjørende vil være om innholdet i markedsføringen gjør det naturlig å betegne det som markedsføring av en kredittavtale. Markedsføring av firma- og domenenavn faller i utgangspunktet utenfor bestemmelsen, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Hvem gjelder reglene for?

Reglene om markedsføring av kreditt gjelder når en «tjenesteyter» markedsfører kreditt til «forbrukere». Dette går frem av finansavtaleforskriften § 3-1.

Begrepene «tjenesteyter» og «forbruker» er definert i finansavtaleloven.

Finansavtaleloven § 1-4 første og tredje ledd

(1) Med forbruker menes i denne loven en fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet. En fysisk person regnes også som forbruker etter første punktum ved avtale om kreditt eller kausjon som er sikret ved pant eller tilsvarende sikkerhet i et formuesgode som tilhører personen, når formuesgodet ikke hovedsakelig er knyttet til personens næringsvirksomhet.

(…)

(3) Med tjenesteyter menes i denne loven en fysisk eller juridisk person som tilbyr finansielle tjenester eller finansoppdrag som ledd i næringsvirksomhet. Den som formidler kreditt i tilknytning til eget salg av varer eller tjenester, og som ikke har det å tilby eller formidle finansielle tjenester som sin hovedvirksomhet, regnes likevel ikke som tjenesteyter

Kredittformidling ved eget salg

Etter definisjonen i finansavtaleloven § 1-4 tredje ledd gjelder ikke reglene om markedsføring av kreditt for aktører som formidler kreditt i tilknytning til eget salg av varer eller tjenester, så lenge de ikke har det å tilby eller formidle finansielle tjenester som hovedvirksomheten. Slike aktører anses ikke som tjenesteytere. Dette kan for eksempel gjelde møbelforretninger som har inngått avtale med kredittytere om å tilby nedbetalingsavtaler til kundene. Selv om møbelforretningen ikke anses som en tjenesteyter i denne sammenheng, vil reglene om markedsføring av kreditt fortsatt gjelde. Årsaken er at kredittyteren, det vil si de som faktisk tilbyr nedbetalingen, regnes som tjenesteyter og markedsføringen blir dermed omfattet av regelverket.

En tjenesteyter er altså enhver som tilbyr «finansielle tjenester» eller «finansoppdrag». Disse begrepene er også definert i finansavtaleloven:

Finansavtaleloven § 1-3 andre og tredje ledd

(2) Med finansiell tjeneste menes i denne loven alle banktjenester, kredittjenester og betalingstjenester og alle tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner

(…)

(3) Med finansoppdrag menes i denne loven formidling av en finansiell tjeneste mellom en kunde og en tjenesteyter. Med formidling menes mellomleddvirksomhet mot vederlag som består i

  • å gi råd om eller utføre forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av avtaler om finansielle tjenester
  • å inngå avtale for en tjenesteyter eller å bistå ved tjenesteyterens forvaltning eller gjennomføring av avtaler om finansielle tjenester
  • å levere opplysninger om en eller flere finansielle tjenester i overensstemmelse med kundens valgte kriterier via et nettsted eller andre medier, herunder utarbeidelse av en prioritert liste over avtaler som omfatter pris- og produktsammenligninger eller prisrabatter på en finansiell tjeneste, hvis kunden er i stand til direkte eller indirekte å inngå en avtale ved å bruke et nettsted eller andre medier

Reglene om markedsføring av kreditt gjelder derfor aktører som tilbyr finansielle tjenester eller finansoppdrag. Dette er for eksempel banker, finansagenter eller finansmeglere.

På kredittfeltet ser vi også en utstrakt bruk av markedsføring via «affiliates».  

Affiliates

Med «affiliates» sikter vi til aktører som markedsfører på vegne av andre næringsdrivende (annonsører) ved å tilgjengeliggjøre lenker som tar forbrukerne videre til annonsørens kanaler. En affiliate kan for eksempel tjene penger på at forbrukerne trykker på disse lenkene.

I denne sammenhengen er det altså snakk om aktører som utelukkende tilgjengeliggjør lenker som for eksempel leder forbrukerne til kredittyterens nettside eller til en sammenligningsside. En affiliate bistår altså ikke med en eventuell avtaleinngåelse, for eksempel ved å innhente for eksempel ikke lånetilbud.

Affiliates var omfattet av det gamle regelverket om markedsføring av kreditt, ettersom blant annet finansavtaleloven § 46 gjaldt «enhver form for markedsføring».Nå gjelder regelverket etter ordlyden kun for «tjenesteytere». Om affiliates passer inn i definisjonen «tjenesteyter» er noe uklart.

De gamle reglene reglene bygget på forbrukerkredittdirektivet, mens de nye reglene også bygger på boliglånsdirektivet. Markedsføringsreglene i direktivene gjelder fremdeles «any advertising» uavhengig av hvem som står bak.

Det er ikke noen holdepunkter i forarbeidene til ny finansavtalelov eller høringsnotatet til finansavtaleforskriften for at man har hatt til hensikt å snevre inn virkeområdet for reglene om kredittmarkedsføring sammenlignet med tidligere. Regelverket vil uansett komme til anvendelse også ved affiliatemarkedsføring, ved at kredittytere og andre tjenesteytere som markedsfører seg via affiliates, er omfattet av regelverket. Kredittytere og andre som benytter affiliates, må derfor sørge for at affiliatemarkedsføringen også utformes i tråd med reglene om markedsføring av kreditt.

Opplysningsplikt ved markedsføring av kreditt

Markedsføring av kreditt må både oppfylle de generelle kravene til markedsføring i markedsføringsloven og de spesifikke kravene til markedsføring av kreditt i finansavtaleforskriften. I markedsføringsloven er forbudet mot å utelate vesentlige opplysninger særlig viktig. Det går frem av markedsføringsloven § 8.

Finansavtaleforskriften § 3-4 oppstiller krav om representativt eksempel som skal inngå i «enhver form for markedsføring av kredittavtaler». Bestemmelsen bygger hovedsakelig på forbrukerkredittdirektivet fra EU (2008/48/EF) og boliglånsdirektivet (2014/17/EU). Disse direktivene skal verne forbrukerne i kredittmarkedet og blant annet bidra til at forbrukere kan sammenligne ulike lånetilbud.

Finansavtaleforskriften § 3-4 første ledd

1) Enhver form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysning om

  1. kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil
  2. tilgjengelig kredittbeløp
  3. avtalens varighet
  4. eventuell kontantpris for varen eller tjenesten ved betalingsutsettelse og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling
  5. det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer som kunden skal betale til tjenesteyteren
  6. eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet
  7. eventuelle vilkår om kjøp av gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester, dersom kostnadene ved slike tilleggstjenester ikke kan beregnes på forhånd
  8. advarsel om eventuelle svingninger i valutakurser som kan påvirke beløpet som skal tilbakebetales
  9. eventuell sikkerhet som kreves
  10. kredittyterens identitet eller oppdragsforetaket eller annen utpekt representant

2) Opplysninger etter første ledd nr. 1 til 6 skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel og gjennomgående følge dette representative eksemplet. Forbrukertilsynet kan fastsette nærmere kriterier som skal benyttes i representative eksempler

Standardopplysninger

I direktivene er disse opplysningene omtalt som standardopplysninger. Når vi bruker begrepet «standardopplysninger» i denne veilederen sikter vi derfor til opplysningene som etter finansavtaleforskriften § 3-4 skal inngå i kredittmarkedsføring.

Standardopplysningene skal presenteres for forbrukerne uavhengig av hvilken markedsføringsplattform som benyttes. Dette gjelder også ved markedsføring i medier med begrenset plass. Informasjonen skal derfor være tydelig i TV-reklamer, radiomarkedsføring, annonser på sosiale medier, annonser i søkemotorer, plakater eller markedsføring av kredittavtaler på egne nettsider.

Standardopplysningene kan deles opp slik:

  1. Opplysninger som alltid skal fremgå av kredittmarkedsføring og som skal presenteres gjennom et representativt eksempel (punkt 1-6).
  2. Andre opplysninger som må oppgis i kredittmarkedsføringen, men som ikke behøver å tas med i det representative eksemplet. (punkt 7-10).

Opplysninger som skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel

  • kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil
  • tilgjengelig kredittbeløp
  • avtalens varighet
  • eventuell kontantpris for varen eller tjenesten ved betalingsutsettelse og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling
  • det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer som kunden skal betale til tjenesteyteren
  • eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet

Andre opplysninger som må oppgis i kredittmarkedsføringen

  • eventuelle vilkår om kjøp av gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester, dersom kostnadene ved slike tilleggstjenester ikke kan beregnes på forhånd
  • advarsel om eventuelle svingninger i valutakurser som kan påvirke beløpet som skal tilbakebetales
  • eventuell sikkerhet som kreves
  • kredittyterens identitet eller oppdragsforetaket eller annen utpekt representant

Hva må et representativt eksempel inneholde?

Valg av lånebeløp

Det representative priseksempelet må inneholde informasjon om «tilgjengelig kredittbeløp».  Dette er den øvre grensen eller summen av alle beløp som blir gjort tilgjengelig etter en kredittavtale. Dette følger av definisjonen i finansavtaleloven § 1-7 sjette ledd.

Beløpet som benyttes i priseksempelet må være representativt for långiverens kundemasse for den aktuelle kreditten som blir markedsført. Derfor bør man benytte det lånebeløpet som er vanligst (typetallet) for innvilgede lån hos kredittgiver innenfor den kategori låneprodukter man markedsfører. Beløpet bør likevel ikke avvike mer enn 10 % fra det matematisk gjennomsnittlige utbetalte lånebeløpet. Ved større avvik enn 10 % bør man benytte matematisk gjennomsnittlig lånebeløp. Man kan runde av til nærmeste 5 000 for lån med sikkerhet i annet enn fast eiendom og nærmeste 100 000 for boliglån eller rammelån.

For boliglån bør man ta utgangspunkt i utbetalte lån som tilbys innenfor 75 % av pantets verdi. For rammelån bør man ta utgangpunkt i lån som tilbys innenfor 60 % av pantets verdi. Dersom man velger å ta utgangspunkt i en annen belåningsgrad, bør det opplyses i markedsføringen hvilken belåningsgrad som er lagt til grunn for det representative eksempelet.

Når det gjelder boliglån for unge bør man ta utgangspunkt i en belåningsgrad på 85 % (etter 31. desember 2024 bør man for unge bruke en belåningsgrad på 90 % på grunn av endringer i utlånsforskriften).

Valg av nedbetalingstid

Det representative priseksempelet må inneholde informasjon om «avtalens varighet», det vil si nedbetalingstiden på lånet.

Nedbetalingstiden må være representativ for långiverens kundemasse for den aktuelle kreditten som blir markedsført. Dette innebærer at man bør benytte den nedbetalingstiden som er vanligst (typetallet) for det lånebeløpet det representative eksempelet angir. Beløpet bør imidlertid ikke avvike mer enn 10 % fra den matematisk gjennomsnittlige nedbetalingstid for det aktuelle lånebeløpet. Ved større avvik enn 10 % bør man benytte matematisk gjennomsnittlig nedbetalingstid.

For kredittkort skal det legges til grunn en nedbetalingstid på 12 måneder. Dette følger av finansavtaleforskriften § 1-4 femte ledd nr 5.

Du finner nærmere informasjon om beregning av effektiv rente til bruk i det representative eksemplet for kredittkort i dette avsnittet.

Kredittkostnader og effektiv rente

Det representative eksempelet skal inkludere informasjon om kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil.

Kredittkostnader er definert i finansavtaleloven § 1-7 syvende ledd.

Finansavtaleloven § 1-7 syvende ledd

Med kredittkostnader menes i denne loven alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter, som kunden skal betale i forbindelse med kreditten.

Effektiv rente er definert i finansavtaleloven § 1-7 femte ledd:

Finansavtaleloven § 1-7 femte ledd

Med effektiv rente menes i denne loven kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med en matematisk formel og på grunnlag av de forutsetninger som er fastsatt av Kongen i forskrift

De nærmere forutsetningene og matematiske formlene for beregning av effektiv rente står i finansavtaleforskriften § 1-5 for boliglån og i § 1-4 for andre lån.

Det er kun kostnader som kunden skal betale i sammenheng med kreditten som inngår i kredittkostnader og tas med i beregningen av effektiv rente. Etableringsgebyr, termingebyr og lignende som kunden betaler til tjenesteyteren vil derfor vanligvis inngå i kredittkostnadene ved beregningen av effektiv rente. Ettersom den effektive renten skal være representativ, skal ikke slike gebyrer tas med i markedsføringen dersom det bare er en ubetydelig andel av låntakerne som betaler disse kostnadene.

Tinglysningsgebyr og lignende kostnader som kunden betaler til tredjeparter inngår normalt ikke.

For å komme frem til en representativ effektiv rente, må man først ha en representativ nominell rente. Nominell rentesats er definert som en prosentrentesats som blir brukt på årsbasis på det skyldige kredittbeløpet i i finansavtaleloven § 1-8. Det er ikke et krav om at den nominelle renten skal fremgå uttrykkelig av det representative eksempelet. Hvis man likevel ønsker å inkludere den nominelle renten i eksempelet, er det viktig at denne ikke er mer fremtredende i markedsføringen enn den effektive renten. Dette følger av finansavtaleforskriften § 3-5 første ledd nr. 6.

Dersom den nominelle renten varierer ut fra individuelle forhold som for eksempel kredittscore, bør man benytte den renten som er vanligst (typetallet) for det lånebeløpet det representative eksemplet angir. Beløpet bør imidlertid ikke avvike mer enn 10 % fra den matematisk gjennomsnittlige nominelle renten for det aktuelle lånebeløpet. Ved større avvik enn 10 % bør man benytte matematisk gjennomsnittlig nominell rente.

Ved fastsettelse av nominell rente for boliglån bør man i markedsføringen ta utgangspunkt i rentenivået for lån som gis innenfor 75 % av panteobjektets verdi. Ved fastsettelse av nominell rente for rammelån bør det tas utgangspunkt i rentenivået for lån som gis innenfor 60 % av panteobjektets verdi.

Dersom kredittyteren ikke tilbyr lån innenfor disse verdiene, men eksempelvis kun inntil 60 %  av panteobjektets verdi, bør det opplyses om dette i markedsføringen. Den nominelle renten bør i slike tilfeller fastsettes ut fra det nivået som gjelder for den høyeste tilbudte belåningsgraden. Ved fastsettelse av nominell rente for boliglån til unge kan man ta utgangspunkt i rentenivået for lån innenfor 85 % av panteobjektets verdi, dersom dette er den vanlige belåningsgraden som tilbys ved slike lån (etter 31. desember 2024 bør man for unge bruke en belåningsgrad på 90 % på grunn av endringer i utlånsforskriften).

Kontantpris

Når det er snakk om kreditt i form av betalingsutsettelse, skal det representative priseksempelet inneholde informasjon om «kontantpris for varen eller tjenesten ved betalingsutsettelse og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling».

Med kontantpris menes prisen varen eller tjenesten ville ha kostet ved kontant betaling.

Totalbeløp

Det representative priseksempelet skal inneholde informasjon om «det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer som kunden skal betale til tjenesteyteren». Dette vil si summen av samlet kredittbeløp og kredittkostnadene. Denne definisjonen fremgikk av den tidligere finansavtaleloven (1999) § 44a bokstav k.

Avdrag

Det representative priseksempelet skal inneholde opplysninger om «eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet».

Begrepet “avdragenes størrelse” må forstås slik at angivelse av terminbetalinger som omfatter både avdrag og kredittkostnader, vil oppfylle dette kravet. Opplysninger om “avdragenes størrelse” er per nå ikke inntatt i de representative eksemplene som er oppstilt nedenfor.

Representative eksempler for ulike låne- og kredittprodukter

Eksemplene nedenfor er Forbrukertilsynets veiledning for hvordan representative eksempler kan utformes. Dette inkluderer også de begrepene og forkortelsene som er brukt. Den enkelte aktør kan utforme eksemplene på en annen måte, så lenge alle standardopplysningene i § 3-4 er med på en tydelig måte. Husk at det alltid må fremgå tydelig hvilket kredittprodukt det representative eksempelet illustrerer.

Markedsrådet vurderte i sak MR-2015-211 to eksempler som tydelige nok. Disse gjaldt markedsføring av forbrukslån i en Google-annonse med sterkt begrenset plass:

«17,8% 65000 5år Kost30872 Tot95872»

«Eff18% 65000 5år Kost30872 Tot95872»

Eksemplene under inneholder mellom 63 og 70 tegn inkludert mellomrom, og er dermed innenfor lengdebegrensninger for antall tegn som kan benyttes i annonser på søkemotorer, slik som Google.

Eksemplene tar utgangspunkt i de vanligste kredittypene. Kravet om representativt eksempel gjelder alle former for kreditt, også kredittprodukter som ikke er omtalt i denne veiledningen.

Eksempel: Boliglån og rammelån

Med boliglån sikter vi til kredittavtaler som sikres med pant eller tilsvarende sikkerhetsstillelse i fast eiendom. Se full definisjon på boliglån i finansavtaleloven § 1-7 (3).

Med rammelån mener vi her lån med sikkerhet i fast eiendom som kan utnyttes innenfor en øvre fastsatt kredittgrense, eksempelvis “boligkreditt”, “flexilån” og “seniorlån”.

Eksempel på representativt eksempel ved markedsføring av boliglån og rammelån:
eff.rente X,X %, X mill., o/XX år, kostnad: X,X mill., Totalt: XXXXXXX

Ved markedsføring av fastrentelån må også rentebindingstiden som er lagt til grunn for den markedsførte effektive renten inntas i det representative eksemplet. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge til teksten «fastrente X år».

Eksempel: Blanco-lån

Med blancolån mener vi enhver form for kreditt som ytes uten sikkerhet, og som ikke er knyttet til et kredittkort/faktureringskort.

Eksempel på representativt eksempel ved markedsføring av blanco-lån:
eff.rente X,X %, XX.XXX, o/X år, kostnad: XX.XXX, Totalt: XXXXX

Eksempel: Lån med sikkerhet i annet enn fast eiendom

Slike lån kan for eksempel være gitt med sikkerhet i bil, båt eller bobil.

Eksempel på representativt eksempel ved markedsføring av slike lån::
eff.rente X,X %, XXX.XXX o/X år, kostnad: XXX.XXX, Totalt: XXXXXX

I de tilfeller som gjelder kreditt i form av betalingsutsettelse for en spesifikk vare eller tjeneste, eller det er snakk om andre tilleggstjenester uten at kostnadene kan beregnes på forhånd, må markedsføringen inneholde standardopplysninger om dette. Det går fram av finansavtaleforskriften § 3-4 nr. 4 og 7.

Eksempel: Kredittkort

Markedsføring av kredittkort skal også inneholde et representativt eksempel.

Betalingskort som er tilnyttet en innskuddskonto (debetkort) regnes ikke som kredittkort selv om kontoavtalen åpner for overtrekk av kontoen.

Også ved markedsføring av kredittkort uten at det er angitt et konkret kortprodukt, må man oppgi representativt eksempel. I så fall bør eksemplet være basert på det kredittkortet fra kredittyteren som har flest kunder, med tilleggsopplysning om at ulike kort har ulike vilkår.

Når det gjelder faktureringskort uten en øvre grense for kreditten skal det legges til grunn at grensen er 15 000 kroner, jf. finansavtaleforskriften § 1-4 femte ledd nr. 8.

Forutsetninger for beregning av effektiv rente for kredittkort er regulert i finansavtaleforskriften § 1-4 femte ledd nr. 5.

Bestemmelsen nr. 5 gjelder «tidsubegrenset kredittavtale som ikke er en avtale om rammekreditt», mens nr. 4 etter ordlyden gjelder rammekreditt. Rammekreditt er en oversettelse av «overdraft facility» i forbrukerkredittdirektivet. Etter vår vurdering er «overdraft facility» ikke ment å omfatte kredittkort. Vi mener derfor det er riktig å bruke nr. 5 også ved beregning av effektiv rente for kredittkort.

Ved beregningen skal det legges til grunn at kredittkortets ramme er benyttet fullt ut med en løpetid på 12 måneder regnet fra datoen for første utnyttelsen av kredittmuligheten, jf. femte ledd nr. 5. For slike avtaler skal man også forutsette at kunden betaler tilbake kreditten i like store månedlige nedbetalinger, og første gang én måned etter at kredittmuligheten ble brukt første gang. Renter og andre kredittkostnader beregnes i overensstemmelse med disse utnyttelsene av kredittmuligheten og tilbakebetalingene av kreditten og som fastsatt i kredittavtalen.

Beregning av effektiv rente må være basert på kundenes bruk av kortet, det vil si varekjøp og kontantuttak både i Norge og utlandet.

Vi har utarbeidet en bruksprofil til beregning av kredittkostnader som skal inkluderes i effektiv rente. Vi anser denne profilen som representativ.

Profilen tar utgangspunkt i at kortet brukes til:

– 10 varekjøp i Norge
– 1 kontantuttak i Norge
– 3 varekjøp i utlandet
– 1 kontantuttak i utlandet per år.

Denne profilen er basert på tall fra Norges Banks årsrapport om betalingssystemer fra 2008, samt tall oppgitt av bransjen. Vi tar utgangspunkt i at alle varekjøp og kontantuttakene er like store. Når man beregner størrelsen på beløpene, må man ta utgangspunkt i kredittgrensen, slik at slik at samlet årlig bruk totalt utgjør kredittgrensen som oppgis i markedsføringen.

Årsgebyr er en kredittkostnad som skal inkluderes i den effektive renten. Ulike fordeler kunden kan oppnå ved bruk av kredittkortet som for eksempel cashback, ulike bonuser eller lignende skal derimot ikke tas med i beregningen av effektiv rente.

Forutsetningene over skal sikre at alle relevante kostnader blir inkludert i beregningen, slik at den effektive renten blir mest mulig lik det en gjennomsnittlig kunde må betale. Dersom kredittyteren belaster kostnader som ikke omfattes av det bruksmønsteret vi har beskrevet her, må disse kostnadene også l tas med i beregningen. Unntaket er kostnader som bare betales av en ubetydelig andel av selskapets kunder.

Eksempel på representativt eksempel ved markedsføring av kredittkort:
 eff.rente XX,X %, XX.XXX,- o/12 mnd. kostnad: X.XXX, Totalt XXXXX

Andre opplysninger som må oppgis i kredittmarkedsføringen

Vilkår om kjøp av gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester

Dersom kredittilbudet som markedsføres inneholder vilkår om kjøp av gjeldsforsikring og kostnaden ikke kan beregnes på forhånd, skal markedsføringen inneholde opplysninger om dette.

Det samme gjelder dersom avtalen har vilkår som krever at forbrukeren kjøper andre tilleggstjenester.

Svingninger i valutakurs

Dersom svingninger i valutakurs kan påvirke beløpet forbrukeren skal tilbakebetale, skal markedsføringen inneholde opplysninger om dette.

Sikkerhet for kreditten

Dersom det er krav om sikkerhet for kreditten som blir markedsført, skal markedsføringen inneholde opplysninger om dette.

Identiteten til kredittyteren, oppdragsforetak eller annen utpekt representant

Markedsføringen skal også opplyse om identiteten til kredittyteren, oppdragsforetaket eller andre utpekte representanter.

Oppdragsforetak som formidler kreditt må også oppgi omfanget av fullmaktene sine. Det står i finansavtaleforskriften § 3-7.

Her kan du lese mer om denne opplysningsplikten.

Presentasjon av det representative eksempelet

Det representative eksempelet skal være tydelig i markedsføringen.

Det betyr at forbrukerne enkelt kan se og forstå det representative eksempelet. Det er derfor viktig å tenke på blant annet:

Det representative eksempelet skal ikke «gjemmes» sammen med annen informasjon. Eksempelet skal heller ikke  ha en skriftstørrelse eller farge som gjør at forbrukere lett kan overse opplysningene.

Etter Forbrukertilsynets vurdering kan eksempelet heller ikke presenteres «ett klikk unna». Det vil si at det ikke vil være tilstrekkelig at forbrukeren må trykke på en lenke eller foreta andre aktive valg (for eksempel bruk av «mouse over») for å se det representative eksempelet. Eksempelet skal fremgå tydelig i enhver markedsføringskanal.

Kravet om tydelighet har også betydning for TV- og radiomarkedsføring. I en TV-annonse er det for eksempel viktig at eksempelet er synlig lenge nok. På radio må opplysningene ikke leses opp så fort at det blir vanskelig å oppfatte hva som blir sagt.

Det er også viktig å ta hensyn til reglene i finansavtaleforskriften §§ 3-3 og 3-5. Informasjon om tilleggsfordeler og enkelte andre opplysninger skal ikke fremheves mer i markedsføringen enn det representative eksempelet.

Dette kan du lese mer om i under «Forbud mot å fremheve visse opplysninger».

Prisopplysninger på finansportalen.no og i bankenes prislister

Finansportalen.no er en nettside som drives av Forbrukerrådet. Her kan forbrukere få oppdaterte markedsopplysninger om pensjon, fond, forsikring og bank, herunder boliglån.

For boliglån tilbyr Finansportalen.no en lånekalkulator hvor man kan legge inn følgende verdier og deretter få oppgitt blant annet sammenlignbare effektive renter som tilbys av ulike banker:

Bankene har plikt til å registrere prisopplysninger på Finansportalen på den måten som fastsettes av Forbrukerrådet. Dette går frem av prisopplysningsforskriften § 14 bokstav b. Bankene må også lenke til Finansportalen på alle digitale plattformer. Lenkene må ligge på forsiden av nettsidene og alle steder hvor priser presenteres, for eksempel i tilknytning til prislister. Dette går frem av finansforetaksforskriften § 16-3.

For at forbrukerne skal få god informasjon om effektiv rente på Finansportalen, er det viktig at bankene oppgir korrekte opplysninger til portalen. Forbrukerrådet stiller krav om at opplysningene stemmer med bankenes prislister, slik at Forbrukerrådet kan kvalitetssjekke opplysningene.

Etter Forbrukertilsynets vurdering er bankenes prislister for boliglån omfattet av kravene til standardopplysninger i finansavtaleforskriften § 3-4. Det innebærer bankene må følge reglene om å bruke tydelige representative priseksempler når de oppgir boliglånspriser i prislister og i annen markedsføring på nettsidene sine.

Forbrukertilsynet vil kunne føre tilsyn med at prislistene for boliglån inneholder representative eksempler og at disse er presentert tydelig nok.  

Vi minner også om at prislister heller ikke skal inneholde villedende opplysninger eller utelatelser i strid med markedsføringsloven §§ 7 og 8.

Markedsføring av tilleggsfordeler og forbud mot fremheving av visse opplysninger i markedsføring av kreditt

Bestemmelsen i finansavtaleforskriften § 3-3 om markedsføring av tilleggsfordeler og § 3-5 om forbud mot fremheving av visse opplysninger, erstatter forskrift om markedsføring av kreditt fra 2017 (§§ 4 og 5). Bestemmelsene er videreført uten særlige innholdsmessige endringer.

Reglene om markedsføring av tilleggsfordeler og forbudet mot å fremheve visse opplysninger i markedsføringen i finansavtaleforskriften §§ 3-3 og 3-5 har ikke en EU-rettslig bakgrunn. Bestemmelsene bygger på den tidligere forskriften om markedsføring av kreditt som ble innført i 2017 for å hindre aggressiv og pågående markedsføring av kreditt og dermed redusere gjeldsproblemer.

Opplysningene som følger av § 3-4, blir i denne veilederen samlet omtalt som «standardopplysninger».

Markedsføring av tilleggsfordeler

Finansavtaleforskriften § 3-3 regulerer omtale av tilleggsfordeler i kredittmarkedsføring:

Finansavtaleforskriften § 3-3

Ved markedsføring av kredittavtaler der det tilbys tilleggsfordeler, kan omtalen av tilleggsfordelen ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter § 3-4. En fordel som utelukkende gjelder kredittkostnadene eller vilkår for tilbakebetaling, omfattes ikke av første punktum.

Det er ikke forbudt å omtale tilleggsfordeler i kredittmarkedsføring. Slike opplysninger kan imidlertid ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn standardopplysningene som skal inngå i markedsføringen etter finansavtaleforskriften § 3-4.

Hva er tilleggsfordeler?

«Tilleggsfordeler» vil si alle fordeler kunden kan oppnå ved å skaffe seg eller benytte kredittproduktet som blir markedsført. Eksempler på tilleggsfordeler kan være:

Også mer generelle henvisninger vil etter vår vurdering være omfattet av forbudet i § 3-3. Det gjelder for eksempel formuleringer  som «unike rabatter», «mange fordeler», «se fordeler», «rabatt» og lignende. Denne typen vagere henvisninger til tilleggsfordeler ser vi ofte plassert i nettstedskoblinger i annonser på søkemotorer.

Du kan lese mer om denne typen annonsering under «Markedsføring i søkemotorer».

Unntak for enkelte fordeler

Forbudet mot å fremheve tilleggsfordeler gjelder ikke fordeler som utelukkende gjelder kredittkostnadene eller vilkår for tilbakebetaling.

Opplysninger som utelukkende gjelder kredittkostnader kan for eksempel være informasjon om at kredittkortet ikke har årsgebyr eller at forbrukeren kan få rentefri kreditt i en bestemt periode.

Opplysninger om vilkår for tilbakebetaling kan være informasjon om at forbrukeren kan velge å tilbakebetale større månedlige avdrag enn avtalt, informasjon om at tilbakebetaling kan skje via e-faktura eller avtalegiro og lignende.

Forbud mot å fremheve visse opplysninger i markedsføring av kreditt

Finansavtaleforskriften § 3-5

1) Ved markedsføring av kredittavtaler skal det ikke fremheves

  1. hvor raskt kreditten kan disponeres
  2. hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt
  3. at det er en lav terskel for å få kreditt
  4. at det er en enkel søknadsprosess
  5. at kreditten er lett tilgjengelig på andre måter
  6. en annen rentesats på en mer fremtredende måte enn opplysninger om den effektive renten.

(2) Første ledd nr. 2 gjelder ikke boliglån.

(3) Første ledd er ikke til hinder for at det i markedsføringen opplyses om søknadsprosessen, behandlingstiden eller andre kredittvilkår som nevnt i første ledd såfremt opplysningene ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter § 3-4.

Bestemmelsen er stort sett videreført i 2023 fra tidligere uten innholdsmessige endringer. Det er likevel nytt at andre rentesatser enn effektiv rente kan ikke være mer fremtredende, se første ledd nr. 6.

Bestemmelsen innebærer ikke et forbud mot å omtale de aktuelle opplysningene i kredittmarkedsføring.

Følgende opplysninger kan imidlertid ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn standardopplysningene:

Hvor raskt kreditten kan disponeres

Det er forbudt å fremheve opplysninger om hvor raskt forbrukeren kan disponere kreditten. Etter Forbrukertilsynets vurdering betyr dette at budskap som «direkte utbetaling», «raske penger», «lån på dagen», «utbetaling innen x antall dager» og lignende ikke kan være mer fremtredende i markedsføringen enn standardopplysningene.

Svartid på søknaden

Det er forbudt å fremheve opplysninger om «hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt». Etter Forbrukertilsynets vurdering betyr dette at opplysninger om «rask behandling», «svar med en gang», «svar innen kort tid», «svar på dagen» og lignende ikke kan være mer fremtredende i markedsføringen enn standardopplysningene.

Dette forbudet gjelder ikke for boliglån. Det innebærer at man ved markedsføring av boliglån har anledning til å fremheve at det er rask behandlingstid.

Lav terskel

Det er forbudt å fremheve opplysninger om at «det er lav terskel for å få kreditt». Etter Forbrukertilsynets vurdering betyr dette at opplysninger om at forbrukere kan få nye lån til tross for betalingsanmerkninger eller lignende, ikke kan være mer fremtredende enn standardopplysningene.

Enkel søknadsprosess

Det er forbudt å fremheve opplysninger om at «det er en enkel søknadsprosess». Etter Forbrukertilsynets vurdering betyr dette at budskap om at man har et «enkelt søknadsskjema», «brukervennlig søknad», «heldigital søknadsprosess» og lignende, ikke kan være mer fremtredende enn standardopplysningene.

At kreditten er lett tilgjengelig på andre måter

Finansavtaleforskriften § 3-5 første ledd inneholder også en sikkerhetsventil ved at det er tatt inn et forbud mot å fremheve «at kreditten er lett tilgjengelig på andre måter». Dette alternativet kan være aktuelt i tilfeller der det ikke benyttes budskap som passer inn under de øvrige punktene i § 3-5 første ledd, men hvor budskapet likevel er egnet til å gi inntrykk av at kreditten er lett tilgjengelig. Slike budskap skal ikke være mer fremtredende i markedsføringen enn standardopplysningene.

En annen rentesats enn effektiv rente

Det er forbudt å fremheve opplysninger om «en annen rentesats på en mer fremtredende måte enn opplysninger om den effektive renten».

I motsetning til de øvrige punktene i finansavtaleforskriften § 3-5 første ledd, har dette punktet bakgrunn i EU-retten. Forbudet mot å fremheve andre rentesatser gjennomfører Boliglånsdirektivet art. 11 nr. 2 bokstav e. I Norge har man imidlertid gjort det slik at bestemmelsen også gjelder for andre typer kreditt enn boliglån.

Regelen innebærer for eksempel at aktører som ønsker å opplyse om nominell rente i kredittmarkedsføring, må sørge for at den nominelle renten ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn den effektive renten.

Forbrukertilsynets vurdering er at § 3-5 ikke bare forbyr uttrykkelig omtale av for eksempel «lav terskel» eller «enkel søknadsprosess». Ord og uttrykk med samme meningsinnhold vil også være omfattet.

Hva er en mer fremtredende plass eller eksponering?

Finansavtaleforskriften §§ 3-3 og 3-5 slår altså fast at en rekke konkrete opplysninger ikke kan gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn standardopplysningene.

Det er en konkret vurdering om opplysningene har fått en mer fremtredende plass eller eksponering. Hva som er fremtredende, kommer blant annet an på hvordan markedsføringen er utformet, og i hvilket medium den er publisert. I skriftlige annonser, for eksempel i papir- eller nettaviser, vil plassering, skriftstørrelse, font og bakgrunn (kontrast) være sentrale momenter. I markedsføring på TV eller radio vil gjerne tempo, varighet, lydnivå og lignende være viktig.

Under følger eksempler på momenter Forbrukertilsynet vil kunne legge vekt på når vi fører tilsyn med kredittmarkedsføring i forskjellige kanaler:

Markedsføring i søkemotorer

Aktører som for eksempel ønsker å annonsere på Google eller Bing må være spesielt oppmerksomme på hvilke opplysninger de tar inn i annonsens overskrift og i lenketekster.

Overskrifter i annonser på søkemotorer utformes gjerne med større skriftstørrelse og med en annen farge enn den øvrige teksten i annonsen. Dette kan gjøre at det som står i annonsens overskrift blir mer fremtredende i markedsføringen enn de øvrige opplysningene. Det vil derfor som regel utgjøre et brudd på forskriften hvis for eksempel tilleggsfordeler omtales i overskriften på slike annonser.

Forbrukertilsynet ser at det er vanlig å innta lenker i annonsen for å sende forbrukerne til spesifikke områder på aktørens nettside. Disse lenkene er ofte inntatt i blått, mens annonseteksten ellers er grå eller sort. Dette gjør at lenketeksten gjerne blir mer fremtredende i annonsen sammenlignet med øvrig informasjon. Det kan derfor utgjøre brudd på forskriften hvis for eksempel tilleggsfordeler omtales i en lenketekst.

Eksempler

Under følger noen eksempler på annonser som etter Forbrukertilsynets vurdering vil være i strid med Finansavtaleforskriften . Utsagnene vi mener bryter reglene er understreket med rødt.

I dette eksempelet er «Se fordeler» plassert i lenketeksten.
Her er «raske penger» og «direkte betaling» presentert allerede i overskriften. I tillegg står det «få svar med en gang» i lenketeksten.
I dette eksemplet står det allerede i overskriften at «reiseforsikring er inkludert». Også lenketeksten nevner «inkluderte forsikringer».

Markedsføring i lyd- og videomedier

Ved markedsføring i radio, TV, podkast eller andre medier hvor det benyttes lyd og video, må man særlig tenke over hvilket tempo de ulike opplysningene presenteres i. Det vil for eksempel være i strid med finansavtaleforskriften dersom en tilleggsfordel presenteres i normalt tempo, mens tempoet justeres opp når standardopplysningene omtales. Det vil også være forbudt å justere lydnivået eller benytte andre effekter som gjør at informasjon om at det er en enkel søknadsprosess blir mer fremtredende enn standardopplysningene.

Forbrukertilsynet erfarer at standardopplysningene ofte presenteres helt til slutt i videoreklamer. Dette krever at standardopplysningene vises lenge og tydelig nok til at forbrukerne faktisk rekker å få de med seg.

Markedsføring ved bruk av animerte annonser

Med animerte annonser mener vi bildebaserte annonser hvor bildene skiftes ut fortløpende slik at ulike budskap presenteres, i motsetning til for eksempel en avisannonse med ett bilde.

I slike annonser er det ikke nødvendigvis et krav at standardopplysningene er synlige på alle enkeltbildene. Det avgjørende er at standardopplysningene presenteres på en slik måte at forbrukeren får dem med seg, og at disse opplysningene ikke er mindre fremtredende i annonsen enn opplysninger som er regulert av §§ 3-3 og 3-5.

Dersom animasjonen består av en lang karusell av enkeltbilder kan det etter Forbrukertilsynets vurdering være problematisk dersom det tar lang tid før man nevner standardopplysningene. Noen annonser kan være utformet som en bildekarusell som stopper etter en stund. Dersom bildekarussellen for eksempel stopper på et enkeltbilde med informasjon om en tilleggsfordel, kan det være et brudd på forskriften dersom man ikke samtidig viser standardopplysningene.

Innholdsmarkedsføring

Med innholdsmarkedsføring mener vi markedsføring som er utformet som en artikkel, et blogginnlegg, reportasje eller lignende og som ofte forsøker å etterligne tradisjonell journalistikk og journalistiske virkemidler.

Standardopplysningene skal være tydelige i enhver markedsføring. Hvis en artikkel som inneholder markedsføring publiseres på en nettavis, og artikkelen frontes på forsiden, skal et representativt priseksempel fremgå tydelig allerede på forsiden. Hvis en tilleggsfordel eller informasjon om rask saksbehandlingstid også omtales på forsiden, må disse opplysningene ikke være mer fremhevet enn standardopplysningene.

Når det gjelder utformingen av selve artikkelen, vil det etter Forbrukertilsynets vurdering ikke nødvendigvis utgjøre et brudd på forskriften dersom opplysninger om tilleggsfordeler eller rask saksbehandling omtales over flere avsnitt eller flere steder i teksten. Det avgjørende vil da være om standardopplysningene er presentert på en slik måte at forbrukerne blir gjort minst like oppmerksom på disse opplysningene.

Etter Forbrukertilsynets vurdering kan det være i strid med forskriften dersom opplysninger om for eksempel tilleggsfordeler eller rask saksbehandlingstid tas inn i overskrifter, uten at standardopplysningene fremheves på tilsvarende måte.

Markedsføring på egne nettsider

Presentasjon av et kredittprodukt på for eksempel kredittyterens egne nettsider er kredittmarkedsføring. Reglene om markedsføring av tilleggsfordeler og forbudet mot å fremheve visse opplysninger dermed også her.

Etter Forbrukertilsynets vurdering vil det ikke nødvendigvis være ulovlig dersom opplysninger om for eksempel tilleggsfordeler eller rask saksbehandlingstid rent faktisk tar mer plass på nettsiden enn standardopplysningene. Dette vil ofte være tilfellet på kredittyters egne nettsider, hvor man for eksempel har en egen landingsside dedikert til omtale av tilleggsfordeler. I slike tilfeller må man likevel sørge for at standardopplysningene etter § 3-4 er minst like fremtredende, for eksempel ved bruk av farger eller andre virkemidler.

Andre viktige regler

Opplysningsplikt ved formidling av kreditt

Næringsdrivende som formidler kreditt til forbrukere har en egen opplysningsplikt overfor forbrukere:

Finansavtaleforskriften § 3-7:

Ved formidling av kreditt skal oppdragsforetaket i markedsføring og dokumentasjon som er rettet til en forbruker, angi omfanget av sine fullmakter, herunder om oppdragsforetaket arbeider utelukkende med én kredittyter eller flere kredittytere eller som uavhengig megler, samt hvilke kredittytere et oppdragsforetak representerer.

Bestemmelsen er ny i 2023, og viderefører §§ 81 første ledd og 86 om meglere og agenters opplysningsplikt i tidligere finansavtalelov fra 1999. Innholdet i bestemmelsene er det samme som før og gjennomfører forbrukerkredittdirektivet artikkel 21 bokstav a.

Virksomheter som driver med formidling av kreditt, må informere forbrukerne om omfanget av sine fullmakter. Det vil si at de må ha med ha med følgende informasjon i markedsføring og dokumentasjon til forbrukere:

Reglene gjelder for oppdragsforetak, det vil i denne sammenheng si tjenesteytere som tilbyr finansoppdrag. Finansoppdrag er definert slik:

Finansavtaleloven § 1-3 tredje ledd:

Med finansoppdrag menes i denne loven formidling av en finansiell tjeneste mellom en kunde og en tjenesteyter. Med formidling menes mellomleddvirksomhet mot vederlag som består i

a) å gi råd om eller utføre forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av avtaler om finansielle tjenester

b) å inngå avtale for en tjenesteyter eller å bistå ved tjenesteyterens forvaltning eller gjennomføring av avtaler om finansielle tjenester

c) å levere opplysninger om en eller flere finansielle tjenester i overensstemmelse med kundens valgte kriterier via et nettsted eller andre medier, herunder utarbeidelse av en prioritert liste over avtaler som omfatter pris- og produktsammenligninger eller prisrabatter på en finansiell tjeneste, hvis kunden er i stand til direkte eller indirekte å inngå en avtale ved å bruke et nettsted eller andre medier

Det er viktig at oppdragsforetakets rolle presenteres klart og tydelig.

Forbrukertilsynet sendte i 2021 et orienteringsbrev til ulike aktører som driver med markedsføring av kreditt, herunder kredittytere, agenter og affiliates. Formålet med orienteringsbrevet var at forbrukerne lettere skullefå bedre informasjon om hvem som stod bak markedsføringen og hvilken rolle hver enkelt aktør har.

Opplysninger forbrukerne har krav på før de inngår en avtale

I tillegg til at finansavtaleloven og -forskriften bestemmer hvilke opplysninger som skal inngå i markedsføringen av kreditt og på hvilken måte, er det mange bestemmelser om hvilke opplysninger forbrukeren må få før inngåelse av avtale.

Mange av disse opplysningskravene er generelle, mens enkelte kun gjelder for kredittavtaler.

Aktører som tilbyr kreditt overfor forbrukere bør også kjenne til disse opplysningskravene. Dette gjelder for eksempel:

Forbrukertilsynet har tatt opp saker hvor vi mener at aktører som tilbyr kredittavtaler ikke oppfyller disse opplysningskravene. Les mer her.

Ved siden av opplysninger som må gis til den enkelte forbruker før avtaleinngåelse, minner vi om at det gjelder krav til den generelle informasjonen tjenesteytere må ha om sine alminnelige vilkår for boliglån på nettsider og i salgslokaler. Disse kravene står i finansavtaleforskriften § 3-6 jf. finansavtaleloven § 3-3 og innebærer blant annet at den generelle informasjonen må ha opplysninger om effektiv rente med et illustrert eksempel.

Generelle regler i markedsføringsloven

Alle som markedsfører kreditt må i tillegg kjenne til reglene i markedsføringsloven. Disse reglene gjelder også for kredittmarkedsføring. Dette er noen av de viktigste reglene å kjenne til:

Markedsføringsloven er i stor grad basert på direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF).

Forbud mot markedsføring via epost, SMS og lignende

Aktører som jobber med kredittmarkedsføring må huske at reglene om direktemarkedsføring i markedsføringsloven § 15 også gjelder ved markedsføring av kreditt.

Markedsføringsloven § 15 – Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder

I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).

Dette innebærer at det heller ikke er tillatt å sende markedsføring av kreditt direkte til forbrukere på SMS, epost osv. uten at forbrukeren har samtykket på forhånd. Det finnes unntak fra denne hovedregelen og flere presiseringer av bestemmelsen som er nærmere beskrevet i Forbrukertilsynets veileder her.

Forbud mot dørsalg

Markedsføring av kreditt ved dørsalg er forbudt:

Finansavtaleforskriften § 3-2 – Forbud mot markedsføring ved dørsalg

Kredittavtaler skal ikke markedsføres ved dørsalg

Bestemmelsen var tidligere inntatt i forskrift om markedsføring av kreditt § 3 fra 2017, som nå er opphevet. Bestemmelsen er videreført uten innholdsmessige endringer.