Hva skal aktsomhetsvurderes?
Innhold på denne siden:
Virksomheten har forårsaket negative konsekvenser
Virksomheten har bidratt til negative konsekvenser
Virksomheten er direkte knyttet til negative konsekvenser
Må virksomheter aktsomhetsvurdere nedstrøms aktiviteter?
Hva skal morselskaper aktsomhetsvurdere?
Hva skal utenlandske virksomheter aktsomhetsvurdere?
Henvisning til andres aktsomhetsvurderinger
Åpenhetsloven § 4 pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet å kartlegge og vurdere negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold som virksomheten på ulike måter er knyttet til. Virksomhetens tilknytning til den negative konsekvensen har betydning for hvilket ansvar virksomheten har for å håndtere den. På denne siden finner du informasjon om hva som skal aktsomhetsvurderes etter åpenhetsloven og de ulike tilknytningstypene.
Hva virksomheter plikter å aktsomhetsvurdere henger tett sammen med prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Du kan lese om viktige prinsipper i aktsomhetsvurderinger her
I aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven må virksomheter vurdere:
- Om deres egen virksomhet har forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- Om deres virksomhet er direkte knyttet til negative konsekvenser gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere
Ved utførelse av aktsomhetsvurderinger er det viktig å begynne med de negative konsekvensene virksomheten selv har forårsaket eller bidratt til.
Hva er virksomhetens egen aktivitet?
Virksomhetene må kartlegge sin egen virksomhet for å vurdere om de har forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser. Dette vil omfatte alt virksomheten selv utfører som en del av driften av virksomheten, både aktiviteter og produktlinjer. Aktivitet er virksomhetens handling i kraft av å være virksomhet. Hva dette innebærer avhenger av hvilken aktivitet virksomheten driver, men er ikke begrenset til virksomhetens hovedaktivitet.
For morselskaper i et konsern vil virksomhetens egen aktivitet også inkludere aktiviteten til alle datterselskapene, uavhengig av hvor i verden disse er registrert.
For utenlandske virksomheter vil egen aktivitet være aktiviteten i den delen av virksomheten som er registrert i Norge. Les mer om hva morselskaper og utenlandske virksomheter skal aktsomhetsvurdere her
Aktiviteter utenfor og internt i virksomheten vil være omfattet av aktsomhetsvurderingene så lenge virksomheten har forårsaket eller bidratt til den negative påvirkningen.
Virksomheten har forårsaket negative konsekvenser
Med «forårsaket» menes det at virksomheten alene er tilstrekkelig for at påvirkningen skjer. Virksomhetens handling eller mangel på tiltak kan være en direkte årsak til en skade.
Eksempel:
- En virksomhet diskriminerer kvinner eller etniske minoriteter ved ansettelser. Virksomheten vil i dette tilfellet ha forårsaket den negative påvirkningen.
- En virksomhet har dårlige HMS-forhold på sin egen byggeplass – slik som manglende sikkerhetsrutiner eller dårlig sikringsutstyr – som utgjør en potensiell negativ påvirkning. Virksomheten vil i dette tilfellet ha forårsaket den negative påvirkningen.
Virksomheten har bidratt til negative konsekvenser
Med «bidratt til» menes en aktivitet som forårsaker, legger til rette for eller oppfordrer til at en annen enhet forårsaker negative konsekvenser. Det omfatter ikke mindre eller trivielle bidrag.
Virksomheten må vurdere om:
- virksomhetens handling (eller mangel på handling) har gjort det mulig eller lettere for andre aktører å forårsake skade
- virksomhetens handling (eller mangel på handling) har motivert andre aktører til å forårsake skaden
- det ikke hadde vært for virksomhetens handling eller mangel på handling, ville den andre aktøren da ha forårsaket skaden?
I vurderingen av om en virksomhet har bidratt til at en annen aktør forårsaker negative konsekvenser, er det virksomhetens handlinger og forhold til den aktuelle aktøren som er avgjørende. Det er ikke avgjørende hvem den andre aktøren er, for eksempel om det er en leverandør eller underleverandør, eller en kunde eller låntaker. Les om aktsomhetsvurderinger av etterfølgende ledd og nedstrøms aktiviteter her
Eksempel:
- En virksomhet setter svært korte frister for leveranse av et produkt, og samtidig begrenser bruk av forhåndsgodkjente underleverandører. Dersom virksomheten gjør dette til tross for at de vet fra lignende bestillinger at produsenten ikke klarer å møte disse fristene, øker risiko for overdreven overtid hos produsenten.
- En virksomhet som er investor innen aktiv eierkapital som investerer i et stålverk. Investoren sitter i stålverkets styre og samhandler regelmessig med ledelsen. Investoren stemmer imot å installere kostbart utstyr som renser avløpsvann fra verket. Som et resultat av mangel på rensing, blir drikkevannet til lokalsamfunnet forurenset.
- En bank er i kontakt med en potensiell kunde, et privat sikkerhetsselskap, som er rapportert å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd i sammenheng med flere av deres største virksomheter lokalisert i konfliktrammede områder. Banken utvider finansieringen uten å gjøre forsøk på å bruke sin innflytelse til å påvirke kunden til å forhindre eller redusere menneskerettighetsbrudd knyttet til sin virksomhet.
- En virksomhet krever overholdelse av stramme leveringsplaner av sesongmessige og ferske landbruksprodukter, som jordbær. Dette kan føre til at leverandørene raskt må øke arbeidsstyrken for å møte etterspørselen, og dermed føre til misbruk av midlertidige arbeidsinnvandrere (sosial dumping).
I disse tenkte eksemplene kan virksomhetene anses å ha bidratt til negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Virksomheten er direkte knyttet til negative konsekvenser
Negativ påvirkning kan også være «direkte knyttet til»virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
«Knyttet til» refererer her til forholdet mellom den negative konsekvensen og virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester via en annen aktør. Med «direkte knyttet til» siktes det til forholdet mellom konsekvensen og virksomhetens produkter, tjenester eller forretningsvirksomhet via en forretningspartner eller leverandørkjeden. Virksomhetene må vurdere om det finnes negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden eller forbundet med deres forretningspartnere.
Eksempel:
- En virksomhet kjøper kobolt som brukes i produktene, og som utvinnes ved hjelp av barnearbeid. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og den negative konsekvensen (barnearbeid) gjennom leverandørkjeden (det vil si forhandleren, smelteverket og gruveselskapet).
- En restaurant kjøper inn tomater til bruk i sin restaurant som er blitt plukket av midlertidige sesongarbeidere som underbetales. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og den negative konsekvensen (arbeiderne mottar ikke en lønn å leve av) gjennom leverandørkjeden (det vil si importøren og gårdseieren).
- En virksomhet kjøper produkter der deler av råvarene er dyrket på okkupert land. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og den negative konsekvensen (brudd på landrettigheter) gjennom leverandørkjeden (det vil si forhandleren, produsenten, transportør og gårdseieren).
I disse tenkte tilfellene er det ikke virksomheten selv som forårsaker eller bidrar til de negative konsekvensene, men det kan likevel være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter, tjeneste eller forretningsvirksomhet og den negative konsekvensen gjennom forretningspartnere eller leverandørkjeden.
Virksomheter er pålagt å aktsomhetsvurdere hvordan de er direkte knyttet til negative konsekvenser gjennom sine leverandørkjeder og forretningspartnere. De trenger imidlertid ikke å aktsomhetsvurdere negative konsekvenser de er «direkte knyttet til» gjennom aktører som virksomheten selv leverer varer eller tjenester til (etterfølgende ledd). Grunnen til dette er at begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartner» ikke omfatter slike aktører. Les mer om aktsomhetsvurderinger av etterfølgende ledd og nedstrøms aktiviteter her
Definisjon av leverandørkjede
Åpenhetsloven definerer «leverandørkjede» i § 3 første ledd bokstav d som «enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt».
For å anses som en del av virksomhetens leverandørkjede må følgende fire vilkår være oppfylt:
1: Være en del av kjeden av leverandører og underleverandører
Alle leverandører og underleverandører av virksomheten omfattes. Åpenhetsloven begrenser ikke hvem som vil kunne være en del av leverandørkjeden, den kan bestå av virksomheter og enkeltpersoner.
2: Leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer
Leverandørene og underleverandørene må levere eller produsere «varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer» til virksomheten. Aktører som kun mottar varer og tjenester fra virksomheten er ikke en del av leverandørkjeden. Dette vil blant annet gjelde alle etterfølgende ledd av virksomheten og nedstrøms aktiviteter.
Med «vare» menes det i denne sammenhengen noe som omsettes. Med «tjeneste» menes alt en aktør leverer til en virksomhet som ikke er en fysisk ting eller vare. Med «innsatsfaktorer» menes råvarer, komponenter, tjenester samt transport og annet som kan inngå i og bli transformert til et ferdig produkt. Det er ikke krav om at varen eller tjenesten leveres til virksomheten mot vederlag.
3: Varen, tjenesten eller innsatsfaktoren må inngå i virksomhetens levering av tjenester eller produksjon av varer
For å avgjøre om en aktør er å anse som en del av virksomhetens leverandørkjede, må det tas stilling til om varen, tjenesten eller innsatsfaktoren aktøren leverer eller produserer muliggjør virksomhetens egen levering av varer eller tjenester.
Eksempelvis for konsulenter, slik som arkitekter og grafiske designere, vil dataprogrammer og tekniske innretninger som kunne anses å inngå i leverandørkjeden da tjenesten som leveres av konsulenten ikke hadde vært muliggjort uten.
Dette vilkåret markerer et skille mellom leverandørkjeden og forretningspartnerne til virksomheten.
4: Inngå fra råvarestadiet til ferdig produkt
Leverandørkjeden strekker seg fra råvarestadiet til ferdig produkt. For å være del av leverandørkjeden til virksomheten må aktøren altså være involvert i prosessen med å flytte og bearbeide et produkt eller en tjeneste fra råvarestadiet til et ferdig produkt.
Aktører som kun er involvert etter at produksjonen av produktet er ferdig eller tjenesten er levert, inngår ikke i leverandørkjeden. Tradisjonelle kundeforhold vil derfor normalt ikke være en del av virksomhetens leverandørkjede. I noen tilfeller vil virksomheten likevel være pålagt å aktsomhetsvurdere for eksempel kunder og investeringer.
Definisjon av forretningspartner
Åpenhetsloven definerer «forretningspartner» i § 3 første ledd bokstav e som «enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden».
For å anses som en forretningspartner av virksomheten må tre vilkår være oppfylt:
1: Forretningspartneren må levere en vare eller en tjeneste til virksomheten
Åpenhetsloven stiller krav om at forretningspartneren leverer en vare eller tjeneste til virksomheten. Definisjonen avgrenses derfor mot aktører som kun mottar varer og tjenester fra virksomheten. Etterfølgende ledd, som for eksempel kunder og låntakere, vil derfor ikke omfattes av definisjonen av forretningspartner. Les mer om aktsomhetsvurderinger av etterfølgende ledd her
Med «vare» menes det i denne sammenhengen noe som omsettes. Med «tjeneste» menes alt en aktør leverer til en virksomhet som ikke er en fysisk ting eller vare. Det er ikke krav om at varen eller tjenesten leveres til virksomheten mot vederlag.
2: Varen eller tjenesten må leveres direkte til virksomheten
Varen eller tjenesten må leveres direkte til virksomheten. Det er altså den aktøren som leverer et produkt eller tjeneste til virksomheten, uten at det er innom et mellomledd, som er forretningspartneren. Alle aktører virksomheten har et kontraktsforhold med, og som oppfyller de øvrige vilkårene, vil være en forretningspartner.
3: Leveransen er ikke en del av leverandørkjeden
Definisjonen av forretningspartner avgrenser mot leverandørkjeden. Begrepet forretningspartner er ment å fange opp noen av de forretningsforbindelsene virksomheten har som faller utenfor definisjonen av leverandørkjede.
Forarbeidene til åpenhetsloven viser til noen aktører som vil kunne anses som en forretningspartner. Dette vil kunne være et konsulentfirma som utvikler nettsidene for virksomheten, firmaet som vasker virksomhetens forretningslokaler, firmaet som leverer kontorstoler og rekvisita til virksomheten, og reklamebyråer.
Eksemplene ovenfor er ikke uttømmende. Hvilke aktører som er forretningspartnere av virksomheten eller del av dens leverandørkjede, må vurderes konkret opp mot den enkelte virksomhets aktivitet.
Må virksomheter aktsomhetsvurdere nedstrøms aktiviteter?
En del av en virksomhets aktivitet er å vurdere hvilke kunder den skal selge til, hvilke investeringer den skal foreta, hvilke aktører den skal låne til og hvilke klientforhold virksomheten skal inngå. Alle disse aktørene er eksempler på etterfølgende ledd.
Med «etterfølgende ledd» menes her aktører som virksomheten selv leverer varer eller tjenester til. Etterfølgende ledd vil typisk omfatte nedstrøms aktiviteter, altså aktiviteter som ikke er en del av prosessen med å bearbeide et produkt eller en tjeneste fra råvare til ferdig produkt. Dette kan eksempelvis være omsetning av det ferdige produktet eller tjenesten.
Virksomheter plikter å aktsomhetsvurdere etterfølgende ledd i den grad de kan ha «forårsaket» eller «bidratt til» negative konsekvenser som følge av forholdet de har til det etterfølgende leddet.
Virksomheter plikter ikke å aktsomhetsvurdere negative konsekvenser de kun er «direkte knyttet til» gjennom etterfølgende ledd av virksomheten. Årsaken til dette er at åpenhetslovens definisjoner av «leverandørkjede» og «forretningspartner» er avgrenset mot etterfølgende ledd av virksomheten.
Hvilke etterfølgende ledd, slik som kundeforhold, klientforhold og investeringer, som er omfattet av en virksomhets aktsomhetsvurderinger, beror altså på en konkret vurdering av om virksomheten kan anses å ha forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser gjennom disse forholdene. Les mer om hva som skal til for å ha forårsaket eller bidratt til en negativ konsekvens her.
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og OECDs retningslinjer
Etter åpenhetsloven skal virksomheter utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Både åpenhetsloven og OECDs retningslinjer krever at virksomheter må aktsomhetsvurdere sin tilknytning til negative konsekvenser, og vurdere om de forårsaker, bidrar til eller er direkte knyttet til dem.
Rekkevidden av virksomheters aktsomhetsvurderinger av om de har forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser er den samme etter åpenhetsloven og OECDs retningslinjer.
Rekkevidden av virksomheters vurderinger av om de er direkte knyttet til negative konsekvenser er ulike i åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Etter åpenhetsloven må virksomheter vurdere om de er direkte knyttet til negative konsekvenser gjennom «leverandørkjeder eller forretningspartnere», mens de etter OECDs retningslinjer må vurdere om de er direkte knyttet til negative konsekvenser gjennom «forretningsforbindelser».
Begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartner» i åpenhetsloven inkluderer ikke etterfølgende ledd av virksomheten (nedstrøms). Etterfølgende ledd, slik som en forbruker, kunde eller låntaker av virksomheten, vil ikke anses som en forretningspartner eller del av leverandørkjeden. Slike aktører omfattes imidlertid av begrepet «forretningsforbindelse» i OECDs retningslinjer.
Hva skal morselskaper aktsomhetsvurdere?
Forretningsvirksomheten til norske morselskaper omfatter både morselskapets aktivitet, og aktiviteten til alle datterselskapene. Morselskaper må derfor aktsomhetsvurdere både sin egen og alle sine datterselskapers aktivitet, uavhengig av om disse er registrert i Norge eller utlandet. I praksis betyr dette at morselskaper må aktsomhetsvurdere negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold som morselskapet selv har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere, og negative konsekvenser som datterselskapene har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til.
Husk at prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet gjelder i aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Som følge av disse vil forventningene til en virksomhets aktsomhetsvurderinger variere, avhengig av blant annet virksomhetens størrelse, art og kontekst. Les mer om viktige prinsipper i aktsomhetsvurderinger her
Morselskaper må aktsomhetsvurdere datterselskapene sine uavhengig av om datterselskapene selv har plikter etter åpenhetsloven eller ikke. Selv om morselskapet må aktsomhetsvurdere datterselskapene, vil datterselskapene ikke bli fritatt fra sine plikter etter åpenhetsloven. Et datterselskap kan imidlertid henvise til morselskapets aktsomhetsvurderinger i sine egne aktsomhetsvurderinger. Les mer om henvisning til andres aktsomhetsvurderinger her. Mor- og datterselskapene står også fritt til å samarbeide om aktsomhetsvurderingene.
Hva morselskapet skal aktsomhetsvurdere er en separat vurdering fra om morselskapet har plikter etter åpenhetsloven. Et morselskap må derfor aktsomhetsvurdere aktiviteten i alle datterselskapene uavhengig av om datterselskapene har bidratt til at morselskapet er en «større virksomhet» etter sammenslåing eller ikke. Les mer om sammenslåing og vilkårene for å ha plikter etter åpenhetsloven her
Hva skal utenlandske virksomheter aktsomhetsvurdere?
Etter åpenhetsloven er forretningsvirksomheten til utenlandske virksomheter begrenset til den delen av virksomheten som er registrert i Norge. Utenlandske virksomheter har derfor bare plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger av aktiviteten til delen av virksomheten som er registrert i Norge.
En utenlandsk virksomhet som har plikter etter åpenhetsloven som følge av aktiviteten til en filial i Norge (NUF), har derfor plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger av aktiviteten tilknyttet NUFet. Dette innebærer at den utenlandske virksomhetens aktsomhetsvurderinger må inkludere alle negative konsekvenser for mennesker som filialen har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til gjennom leverandører og forretningspartnere. Etter åpenhetsloven har den utenlandske virksomheten kun ansvar for de negative konsekvensene filialen har en slik tilknytning til.
Hvis aktiviteten i den utenlandske virksomheten og NUFet derimot er sammenblandet, vil det kunne være vanskelig å skille den norske filialens tilknytning fra den utenlandske virksomhetens. Dette må vurderes konkret.
Les om hvilke utenlandske virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven her
Henvisning til andres aktsomhetsvurderinger
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger skal kunne effektiviseres, og det er ikke påkrevd at flere virksomheter må utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til den samme leverandørkjeden. Virksomheter kan derfor samarbeide gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen. Den enkelte virksomheten har likevel alltid ansvar for at deres egne aktsomhetsvurderinger gjennomføres.
Virksomhetene kan for eksempel samarbeide på bransjenivå, og etablere en felles kunnskapsbase, for å øke påvirkningskraften og for å få på plass virkningsfulle tiltak. Sektor- eller bransjesamarbeid kan gi besparelser og kostnadsdeling.
En virksomhet kan også legge en annen virksomhets utførte aktsomhetsvurderinger til grunn i sin egen aktsomhetsvurdering. Dersom for eksempel en virksomhet får varer levert fra en større importør, kan virksomheten basere seg på importørens risikokartlegging og vurderinger, så lenge virksomheten vurderer at importørens aktsomhetsvurderinger er av god kvalitet. Virksomheten trenger da ikke kartlegge den samme risikoen i den samme leverandørkjeden som importøren, og kan ha fokus på øvrige deler av virksomheten i sin aktsomhetsvurdering. Tilsvarende kan datterselskapet henvise til morselskapets aktsomhetsvurderinger så lenge aktsomhetsvurderingene i tilstrekkelig grad dekker datterselskapet og dets leverandørkjede.