Viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger

Aktsomhetsvurderinger styres av noen viktige prinsipper. Prinsippene er førende for aktsomhetsvurderinger og må tas med i betraktning i virksomhetens arbeid.

«Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Kilde: Åpenhetslovens § 4

Aktsomhetsvurderinger er forebyggende og dynamiske

Formålet med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven er å unngå å forårsake eller bidra til negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold, og forsøke å hindre negativ påvirkning som følge av virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Aktsomhetsvurderinger skal utføres regelmessig. Det er en pågående og gjentakende prosess som hele tiden evalueres. Virksomheten kan i denne prosessen lære av hva som har fungert godt og mindre godt, og forbedre prosessene i fremtiden. Virksomhetene må også jevnlig foreta nye risikokartlegginger og sørge for at endrede forhold både innad i virksomheten og utad i omverdenen tas hensyn til i aktsomhetsvurderingene.

Risikobasert tilnærming og forholdsmessighet i aktsomhetsvurderinger

Prinsippet om forholdsmessighet betyr at hva som forventes av virksomhetene er avhengig av blant annet virksomhetens størrelse, art og konteksten virksomheten jobber i. Med «virksomhetens størrelse» menes det at aktsomhetsvurderingene må tilpasses ressurssituasjonen i virksomheten. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger gir eksempler på hvordan ressursbegrensninger i virksomheten kan håndteres og hvordan aktsomhetsvurderinger kan tilpasses virksomhetens kontekst. Med virksomhetens «art» og «kontekst» menes eksempelvis bransje og posisjon i leverandørkjedene, hvilke varer og tjenester virksomheten tilbyr, samt hvilken geografisk lokasjon produksjonen finner sted – det vil si hvilke utfordringer og risikoer som finnes der.

Forventningene knyttet til virksomhetenes aktsomhetsvurderinger vil derfor variere på bakgrunn av virksomhetenes ulike omstendigheter, noe som blant annet skal ta høyde for virksomheters ressurssituasjon og at virksomhetene opererer i ulike bransjer og markeder.

Prinsippet om risikobasert tilnærming innebærer at arbeidet som en virksomhet iverksetter i aktsomhetsvurderingen, bør samsvare med alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for den negative konsekvensen. Når sannsynligheten og alvorlighetsgraden er høy, vil det kreve mer omfattende aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger bør også tilpasses etter type risiko, og ta hensyn til hvordan risikoen kan påvirke ulike grupper, for eksempel kvinner, urfolk eller migrantarbeidere.

Når det gjelder håndtering av faktiske og potensielle negative konsekvenser som er avdekket, må virksomheten prioritere blant annet på grunnlag av alvorlighetsgraden og/eller sannsynligheten for skade, om det ikke er mulig å håndtere alt på en gang. Det må være en løpende prosess for å gjøre slike prioriteringer da det kan dukke opp nye påvirkninger som må prioriteres før man fortsetter med de mindre alvorlige. Det viktigste hensynet for prioritering av risiko når det gjelder menneskerettigheter, vil være alvorlighetsgraden, for eksempel dersom en for sen respons vil gjøre skaden uopprettelig. Sannsynligheten for negative konsekvenser vil være et supplerende moment i vurderingen.

Aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar

Alle virksomheter i et forretningsforhold har sitt selvstendige ansvar for å kartlegge og håndtere negativ påvirkning. Aktsomhetsvurderinger er ikke ment å flytte ansvaret fra myndigheter til virksomheter, eller fra virksomheter som forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning til en annen virksomhet som er direkte knyttet til den negative påvirkningen.

Virksomhetens tilknytning til en negativ konsekvens – det vil si, om virksomheten har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til dem – er avgjørende for hva slags ansvar virksomheten har for å vurdere og håndtere den. Hovedregelen er: desto nærmere den negative konsekvensen virksomheten er, desto større ansvar vil den ha for å stanse, forebygge eller begrense den.

Les mer om hva som menes mer å vurdere virksomhetens tilknytning til negative konsekvenser her. I trinn 2 kan man lære mer om kartlegging og vurdering av negative konsekvenser, og trinn 3 ser nærmere på hvilke tiltak som kan iverksettes for å håndtere disse konsekvensene.

Aktsomhetsvurderinger blir styrket gjennom involvering av interessenter og inkluderer kontinuerlig kommunikasjon

Interessenter er personer eller grupper som kan bli påvirket av aktiviteten til virksomheten. Det kan for eksempel være arbeidstakere, arbeidstakerrepresentanter, fagforeninger, personer fra lokalsamfunn, sivilsamfunnsorganisasjoner, investorer og bransje- og handelssammenslutninger. Meningsfylt interessentdialog kjennetegnes av toveiskommunikasjon som er gjennomført i god tro, og dette er viktig gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen. Det handler om å snakke med og lytte til de det gjelder. Les mer om interessentdialog i trinn 2.

Selve aktsomhetsvurderingsprosessen innebærer også at virksomheten kommuniserer rundt prosessen, funn og planer. Dette bidrar til å bygge tillit til virksomheten. I åpenhetsloven er kommunikasjon med berørte interessenter og rettighetshavere et eget trinn i aktsomhetsvurderingene som man kan lese mer om i trinn 5. Omfattede virksomheter må også publisere en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som skal være lett tilgjengelig for allmennheten. 

Kilder

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv – En innføring (PDF-dokument)

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (PDF-dokument)