Om informasjonskrav
Innhold på denne siden:
Hvem kan sende informasjonskrav?
Hvordan sende informasjonskrav?
Hva bør du tenke på når du skriver informasjonskrav?
Hvem må svare på informasjonskrav?
Hvilken informasjon kan du be om?
Hva kan du forvente av virksomhetenes svar?
Kan virksomhetene henvise til andre?
Formålet med åpenhetsloven er todelt. For det første skal loven fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. For det andre skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter jobber med negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Allmennheten kan få informasjon om hvordan virksomheter jobber med å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved å lese virksomhetenes redegjørelse og gjennom å sende informasjonskrav til virksomhetene.
På denne siden finner du svar på hva informasjonskrav er, hvilken informasjon du kan be om, og hva du kan forvente å få i svar.
Om du ønsker informasjon om hvordan du kan bruke redegjørelsen kan du lese mer her. Vi har også en egen veiledningsside for virksomheter om hvordan de skal behandle informasjonskrav de har mottatt.
Hvem kan sende informasjonskrav?
Alle kan sende informasjonskrav til virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven. Virksomhetene må svare på alle informasjonskrav.
Privatpersoner, fagforeninger, arbeidstakere, organisasjoner, stiftelser, journalister, investorer, andre virksomheter, eller offentlige forvaltningsorgan kan sende informasjonskrav. Du kan også sende informasjonskrav anonymt. En virksomhet kan ikke avslå et informasjonskrav på bakgrunn av hvem som har sendt kravet, eller deres motiver for å sende et informasjonskrav. Det er heller ikke noe krav om at den som sender inn et informasjonskrav må begrunne kravet.
Hvordan sende informasjonskrav?
Du kan ta skriftlig kontakt med virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven og be om informasjon. Du kan for eksempel bruke e-post, kontaktskjema, sosiale medier, eller sende brev. Dersom du har mulighet, anbefaler vi at du undersøker om virksomheten har en egen e-postadresse eller kontaktskjema for spørsmål om åpenhetsloven på sin nettside. Virksomheten må svare på informasjonskravet uansett hvordan du tar kontakt, så lenge informasjonskravet er skriftlig.
Hva bør du tenke på når du skriver informasjonskrav?
- Vi anbefaler at du leser virksomhetens redegjørelse før du sender spørsmålet ditt – svaret på det du lurer på står kanskje der.
- Spørsmålene må være skriftlige – de kan eksempelvis sendes på e-post, sosiale medier eller per post.
- Spørsmålene må gjelde virksomhetenes arbeid med aktsomhetsvurderinger, og hvordan de håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Spørsmålene kan handle om det generelle arbeidet til virksomheten eller spesifikke produkter eller tjenester.
- Vi anbefaler at du er så tydelig og konkret som mulig i ditt informasjonskrav slik at virksomheten forstår akkurat hva henvendelsen handler om.
- Vi anbefaler også å spesifisere at du ber om informasjon etter åpenhetsloven.
- Det kan være lurt å ha med bakgrunn og kontekst for spørsmålet ditt, for eksempel i form av en skriftlig forklaring, artikler eller rapporter, men dette er ikke et krav.
- Du må ikke begrunne hvorfor du sender informasjonskravet, men en begrunnelse kan bidra til at virksomheten gir deg et bedre og mer dekkende svar.
- Det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål basert på det svaret du får fra virksomheten.
Hvem må svare på informasjonskrav?
Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som holder til i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge. Loven gjelder ikke kun for næringsvirksomhet, som bedrifter og aksjeselskaper. Den kan også gjelde for eksempel statsforetak, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser eller andre sammenslutninger. Her kan du lese mer om hvem som er omfattet av åpenhetsloven.
Er du i tvil om en virksomhet er omfattet av åpenhetsloven, oppfordrer vi deg til å spørre virksomheten direkte. Forbrukertilsynet har ikke en offentlig tilgjengelig oversikt over omfattede virksomheter, og det vil kunne variere fra år til år om virksomheten du vil be om informasjon fra er omfattet. Virksomheter som er omfattet av loven må fra 30.06.2023 publisere redegjørelse for aktsomhetsvurderinger på sin nettside. Vi anbefaler å se på virksomhetens redegjørelse før du sender informasjonskrav. Det kan hende du finner svar på spørsmålet ditt i redegjørelsen, eller at du har spørsmål om noe som står i redegjørelsen.
Hvilken informasjon kan du be om?
Du kan be om informasjon om virksomhetenes arbeid med aktsomhetsvurderinger. Det vil si, informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
Du har rett på informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller er direkte knyttet til gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Det vil si at aktsomhetsvurderingene virksomheten gjør, ofte vil være utgangspunktet for både informasjonskravet og svaret som gis. Du kan be om både generell informasjon, og informasjon om en spesifikk vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Generell informasjon om virksomhetenes håndtering av negative konsekvenser kan for eksempel gjelde de forskjellige trinnene i en aktsomhetsvurdering, eller overordnet informasjon om virksomhetens arbeid med åpenhetsloven. Du kan for eksempel spørre om informasjon om virksomhetens systemer, retningslinjer og rutiner, eller om hvilke negative konsekvenser virksomheten har funnet og hvilke tiltak den har satt i gang eller planlegger å sette i gang for å stanse, forebygge eller redusere disse.
Du kan også be om informasjon knyttet til en spesifikk vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Det kan for eksempel gjelde:
- under hva slags menneskerettslige og arbeidsrettslige forhold et spesifikt produkt er produsert
- hvordan virksomheten jobber for gode arbeidsforhold på et produksjonssted
- hvor en råvare kommer fra
- hvordan lokalbefolkningen i området berøres av produksjonen
- hvor i verden og under hvilke forhold og kontekst produksjonen finner sted
Hva kan du forvente av virksomhetenes svar?
Virksomheten skal svare på informasjonskrav skriftlig, dekkende og forståelig. Dette skal gjøres innen rimelig tid, og senest tre uker etter at det ble mottatt.
Hva som anses som et dekkende og forståelig svar på et informasjonskrav vil variere. Det vil blant annet komme an på hvordan spørsmålet ble stilt, og hvor generelt eller konkret spørsmålet er. Hva slags faglig og teknisk språk som regnes som forståelig kan for eksempel variere ut fra virksomheten og hvem informasjonskravet kommer fra. Hvis du sender et informasjonskrav på norsk, er hovedregelen at virksomheten skal svare deg på norsk. Hvis du har sendt informasjonskravet på et annet språk enn norsk, kan virksomheten svare på det språket de har mottatt kravet på, slik at det blir enklere for informasjonssøkeren å forstå svaret.
Informasjonskrav er ment å handle om aktsomhetsvurderingene som virksomhetene utfører. Hva som kan forventes av et svar må derfor ses i lys av prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Aktsomhetsvurderinger skal være risikobaserte. Jo mer alvorlige og sannsynlige de negative konsekvensene er, jo mer omfattende vurderinger og tiltak vil det kreve av virksomheten. Dette vil styre hvilke områder som virksomheten vil ha mer eller mindre dekkende informasjon om. Videre tilsier forholdsmessighetsprinsippet blant annet at større virksomheter kan måtte bruke mer ressurser enn mindre virksomheter på å utføre aktsomhetsvurderinger og svare ut informasjonskrav.
I den årlige redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal virksomheter gi generell informasjon om eget arbeid med aktsomhetsvurderinger og annen nøkkelinformasjon om negative konsekvenser de har funnet, og tiltak de har satt i gang for å stanse dem. Det betyr at virksomhetene i de aller fleste tilfeller skal kunne svare på generelle spørsmål om hvordan de håndterer negative konsekvenser. For at virksomheten skal kunne svare på informasjonskrav om håndtering av negative konsekvenser tilknyttet spesifikke varer og tjenester, kan det hende de må gjøre undersøkelser utover aktsomhetsvurderingene de har gjort. Dette vil blant annet komme an på om virksomheten allerede har kartlagt forholdet som spørres om, og videre om de har kategorisert dette forholdet som høy, middels eller lav risiko.
Virksomhetene oppfordres til å være åpne om hvordan de har valgt å kategorisere forhold de får spørsmål om, for eksempel som høy eller lav risiko. Vi minner om at aktsomhetsvurderinger er en pågående prosess som utvikles over tid. Det kan hende virksomheten du vil ha informasjon fra ikke har rukket å aktsomhetsvurdere alle relevante forhold ennå, men vil gjøre det i fremtiden.
Om informasjonskravet ditt gjelder forhold virksomheten ikke allerede har kartlagt, vil de som regel måtte gjøre ytterligere undersøkelser for å kunne svare på spørsmålet på en dekkende måte.
Geografiske og andre konkrete opplysninger
Virksomhetene må ikke oppgi produksjonssted når de svarer på informasjonskrav. Dette inkluderer navn eller adresse for fabrikken eller anlegget hvor størstedelen av varen, altså sluttproduktet, er satt sammen. Andre opplysninger som identifiserer produksjonsstedet, for eksempel navnet på en by der det bare finnes én fabrikk i bransjen deres, er også unntatt.
Virksomhetene har heller ingen generell plikt til å navngi leverandører eller utgi leverandørlister dersom du spør om det. Noen virksomheter velger likevel å være helt åpne om slik informasjon.
Du har likevel krav på et dekkende svar på informasjonskravet ditt, med utgangspunkt i hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser. Det betyr at du kan ha krav på konkrete faktaopplysninger, inkludert geografisk informasjon eller leverandørnavn i noen tilfeller – med mindre det faller innenfor unntakene om produksjonssted, personlige forhold eller forretningshemmeligheter.
Virksomhetene trenger i utgangspunktet ikke å gi opplysninger om personlige forhold eller forretningshemmeligheter. De må likevel prøve å tilpasse svaret sitt slik at det besvarer informasjonskravet uten å oppgi slike taushetsbelagte opplysninger.
Hvor konkret informasjon du har rett på må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det vil komme an på for eksempel informasjonskravets innhold, hensynet til etterprøvbarhet, og prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet.
Kan virksomhetene henvise til andre?
Det er først og fremst virksomheten du sender informasjonskravet til som har plikt til å besvare dette på en dekkende og forståelig måte.
Virksomheten du har sendt informasjonskravet til kan likevel noen ganger henvise deg til andre virksomheter som kan besvare spørsmålet på en bedre måte. Virksomheten kan henvise til andre virksomheter som har mer informasjon om det aktuelle spørsmålet, for eksempel en importør eller grossist.
Virksomheten som mottok informasjonskravet, beholder likevel ansvaret for å sørge for at du får et dekkende svar. Hvis virksomheten du har sendt informasjonskravet til ønsker å henvise til en virksomhet som ikke selv er omfattet av åpenhetsloven, anbefaler vi at virksomheten selv står for dialogen med den andre virksomheten for å besvare spørsmålet. På den måten er det enklere for virksomheten som mottok informasjonskravet å sørge for at du får et dekkende svar. I visse tilfeller kan informasjonskrav også besvares med å vise til offentlig tilgjengelig informasjon, inkludert redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger, så lenge informasjonen besvarer spørsmålet ditt på en dekkende og forståelig måte.
Svarfrister
Virksomhetene skal svare på informasjonskrav innen rimelig tid, og senest tre uker etter at det ble mottatt.
I noen tilfeller kan virksomhetene forlenge svarfristen inntil to måneder. Dette gjelder i tilfeller hvor det vil være unormalt ressurskrevende å besvare informasjonskravet innen tre uker. Det kan for eksempel være fordi du har bedt om større mengder informasjon som må sammenstilles, eller dersom du har bedt om informasjon som er krevende å innhente.
Hvis virksomheten forlenger svarfristen, må virksomheten innen tre uker gi deg beskjed om utsettelsen, hvorfor de ikke kan møte fristen og når du kan forvente svar. Dersom du stiller nye spørsmål til virksomheten for å følge opp et svar du har mottatt, får virksomheten ny frist for å besvare dette.
Avslag på informasjonskrav
Dersom du får avslag på informasjonskravet ditt, skal du få informasjon om det rettslige grunnlaget for avslaget. Du skal også få informasjon om muligheten til å kreve nærmere begrunnelse for avslaget, og fristen for dette, samt at Forbrukertilsynet er tilsyns- og veiledningsorgan. Om du ber om nærmere begrunnelse for avslaget innen tre uker etter at avslaget ble mottatt, har du krav på denne begrunnelsen snarest mulig og senest innen tre uker.
Om du er uenig i virksomhetens avslag kan du tipse Forbrukertilsynet.
Virksomhetene kan kun avslå informasjonskrav i disse tilfellene:
- Hvis informasjonskravet er uforståelig. Det skal mye til for at et spørsmål er helt uforståelig, og Forbrukertilsynet oppfordrer virksomhetene til å gå i dialog med informasjonssøker dersom de trenger å tydeliggjøre informasjonskravet før de eventuelt avslår informasjonskravet.
- Hvis informasjonskravet er åpenbart urimelig. Dette gjelder hovedsakelig sjikanøse krav, eller krav som vil være uforholdsmessig økonomisk og administrativ byrdefullt å besvare. Dette er en snever unntaksregel, og må ses i sammenheng med virksomhetens mulighet til å forlenge svarfristen inntil to måneder. Virksomhetene vil som oftest kunne svare på hele eller deler av et informasjonskrav innen fristen.
- Hvis informasjonskravet gjelder personlige forhold. Det vil si opplysninger om en person som det er vanlig å ville holde for seg selv, for eksempel egenskaper, politisk ståsted, seksuell legning, helsetilstand eller livssyn.
- Hvis informasjonskravet gjelder forretningshemmeligheter. Det kan være opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter, eller andre drifts- eller forretningsforhold, som må hemmeligholdes fordi de er av konkurransemessig betydning. At noe har konkurransemessig betydning betyr at virksomheten kan risikere økonomisk tap eller redusert gevinst om opplysningene blir kjente, enten direkte eller ved at konkurrenter kan utnytte informasjonen.
Virksomhetene må prøve å tilpasse svaret sitt slik at det besvarer informasjonskravet uten å oppgi taushetsbelagte opplysninger, som personlige forhold eller forretningshemmeligheter. Hvis det ikke er mulig, kan kravet i utgangspunktet avslås.
Dersom en virksomhet er kjent med faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, gjelder retten til informasjon uavhengig av unntakene over. Det betyr at virksomhetene plikter å gi deg informasjon dersom du har spørsmål om brudd på menneskerettigheter som allerede har skjedd. Det vil som regel være mulig for virksomhetene å gi deg informasjonen på en god måte uten å røpe forretningshemmeligheter eller andre taushetsbelagte forhold også i disse tilfellene.