Forbrukertilsynets veiledning om dørsalg

Publisert:
Oppdatert:

Fra og med 1. oktober 2023 er det lovfestet uttrykkelige regler om begrensninger for uanmodet dørsalg i markedsføringsloven § 17 a. Dette skjer fordi EUs moderniseringsdirektiv har blitt innført i Norge. Les mer: Nye regler styrker forbrukervernet

Bakgrunnen for det nye regelverket er at mange forbrukere opplever dørsalg som en forstyrrelse av privatlivets fred. Forbrukerne er ofte uforberedt på en salgshenvendelse og kan føle seg presset til å kjøpe et produkt som de egentlig ikke ønsker, eller til å kjøpe et produkt til en høyere pris. Dette gjelder særlig sårbare forbrukere som kan ha vanskeligheter med å motstå et eventuelt press fra pågående dørselgere.

Det nye regelverket gir forbrukerne en rett til å reservere seg mot uanmodet dørsalg, setter tidsmessige begrensninger for uanmodet dørsalg, pålegger næringsdrivende en presentasjons- og opplysningsplikt, og oppstiller et krav om utsatt betalingsfrist når avtaler inngås ved dørsalg. I tillegg er forbrukernes angrerett utvidet på visse områder.

Se regelverket her

«Det skal i næringsvirksomhet ikke rettes markedsføringshenvendelser ved hjemmebesøk (dørsalg) til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. 

I næringsvirksomhet skal uanmodet dørsalg til forbrukere ikke finne sted i tidsrommet fra kl. 21.00 til kl. 09.00. Slikt dørsalg skal i næringsvirksomhet heller ikke finne sted på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager. Annet punktum gjelder ikke for frivillige organisasjoners næringsvirksomhet. 

Ved uanmodet dørsalg skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Der det er relevant, skal den næringsdrivende også informere om retten til å motsette seg dørsalg etter første ledd og retten til å reservere seg mot dørsalg direkte hos den næringsdrivende. 

Ved avtaler inngått ved uanmodet dørsalg der kontraktssummen overstiger 1 500 kroner, kan den næringsdrivende ikke kreve betaling før tidligst 14 dager etter at tjenesten eller varen er levert.» 

Her kan du lese forarbeidene til den nye bestemmelsen.

I tillegg oppstiller forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 25 forbud mot å personlig oppsøke forbrukerens bolig og overse forbrukerens anmodning om å forlate stedet eller ikke komme tilbake annet enn under omstendigheter og i det omfang som i henhold til nasjonal lovgivning er berettiget for å kreve oppfyllelse av en avtaleforpliktelse.

For uanmodet dørsalg gjelder også for øvrig de generelle reglene i markedsføringsloven om urimelig handelspraksis og villedende markedsføring, samt angrerettlovens regler for avtaler inngått utenom faste forretningslokaler.

Begrensningene gjelder kun ved uanmodet dørsalg

Begrensningene for uanmodet dørsalg gjelder ikke der hvor forbrukeren har bedt om å få hjemmebesøk fra den næringsdrivende (anmodet eller avtalt dørsalg). Et eksempel hvor forbrukeren har ønsket å bli kontaktet kan være der det er avtalt på telefon at en håndverker skal komme på befaring for å gi et prisoverslag.

Hvem rammes av begrensningene? 

Reglene for uanmodet dørsalg gjelder for dere som retter markedsføringshenvendelser til forbrukere i næringsvirksomhet, eller på vegne av noen som driver næringsvirksomhet.

Både privat og offentlig virksomhet vil kunne anses å drive næringsvirksomhet etter loven. Det stilles ikke noe krav til at virksomheten er profittbasert. Også virksomhet der overskuddet går til allmennyttige formål kan etter omstendighetene være omfattet av næringsvirksomhetsbegrepet.

Særlig om frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner kan for eksempel være ulike hjelpeorganisasjoner, foreninger, forbund, lag og lignende. Hvorvidt frivillige organisasjoner er omfattet av begrensningene for uanmodet dørsalg er avhengig av om dørsalget skjer i næringsvirksomhet eller ikke. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men det må trekkes en grense mellom ren innsamlingsvirksomhet og salg av produkter.

Rene innsamlingsaksjoner fra frivillige organisasjoner, som for eksempel henvendelser til forbrukere der organisasjonen kun ber om pengestøtte, er ikke omfattet av næringsvirksomhetsbegrepet. Det samme gjelder for dørsalg til inntekt for skoleturer eller idrettslag som ikke skjer på vegne av en næringsdrivende.

Frivillige organisasjoners salg av produkter vil anses som næringsvirksomhet selv om inntektene går til det ideelle formålet, som for eksempel salg av lodd, kort, blomster eller andre produkter.

I de fleste tilfeller vil det være klart om henvendelsen skjer i næringsvirksomhet eller ikke, men grensen mellom innsamling og salg kan være flytende. I slike tilfeller må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om pengeinnsamlingen utgjør næringsvirksomhet. I vurderingen må virksomhetens art, omfang og formål tas i betraktning, og om det foreligger et beskyttelsesbehov hos de som henvendelsene rettes til.

Reservasjonsrett for uanmodet dørsalg 

Det er forbudt å drive uanmodet dørsalg i næringsvirksomhet til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de ikke ønsker dette. Formålet med bestemmelsen er å verne forbrukere mot uønsket dørsalg. Dette innebærer at dørsalg som rettes mot næringsdrivende faller utenfor.

Det stilles ingen formkrav til hvordan forbrukere skal gi uttrykk for at de ikke ønsker dørsalg. Det må imidlertid gis klar og tydelig beskjed til potensielle dørselgere før de ringer eller banker på døren. Dette innebærer at meldingen må være gitt på en slik måte at den er synlig for den som foretar dørsalget.

Forbrukeren kan for eksempel reservere seg mot dørsalg ved å ha et klistremerke, et skilt, eller en håndskreven lapp på inngangsdøren, som klart og tydelig sier «nei takk til dørsalg».

Forbrukeren har også mulighet til å reservere seg direkte hos den næringsdrivende. Dersom forbrukeren ikke har et klistremerke på døren med «nei takk til dørsalg», men reserverer seg direkte hos en dørselger fra et konkret firma, vil firmaet bryte loven dersom dørselgere fra dette firmaet senere oppsøker den samme forbrukeren eller husstanden på døren.

Forbrukertilsynet understreker at det er tilstrekkelig at forbrukeren uttrykker et ønske om å ikke motta flere markedsføringshenvendelser ved hjemmebesøk. Det er ikke nødvendig å presisere at vedkommende ønsker å bli reservert direkte hos det konkrete firmaet.

Det stilles ingen krav til hvordan næringsdrivende skal registrere reservasjonene. Forbrukertilsynet anbefaler imidlertid næringsdrivende å innføre rutiner for å registrere reservasjoner på interne lister, for å sikre at reserverte forbrukere ikke blir kontaktet.

Begrensninger i tidsrom

For uanmodet dørsalg er det fastsatt tidsmessige begrensninger for når salget kan skje. Begrensningene gjelder uavhengig av reservasjoner. Etter bestemmelsen er det forbudt å drive uanmodet dørsalg i næringsvirksomhet til forbrukere

Unntak for frivillige organisasjoner

Er dere en frivillig organisasjon som driver næringsvirksomhet, kan organisasjonen drive uanmodet dørsalg til forbrukere som ikke har reservert seg på lørdager, helgedager eller dager som er likestilt med helgedager, i tidsrommet fra kl. 09.00 til kl. 21.00.

Presentasjons- og opplysningsplikt for dørselger

Dere som næringsdrivende er pålagt en presentasjons- og opplysningsplikt ved uanmodet dørsalg. Opplysningene skal gis i starten av samtalen, og før dere går i gang med å presentere tilbudet.

Ved innledningen av samtalen skal dere som næringsdrivende:

Dere skal gi opplysninger om forbrukerens reservasjonsmuligheter der forbrukeren eksempelvis ikke (allerede) har reservert seg. Forbrukere som ikke har reservert seg kan ha et ønske om å reservere seg med klistremerke eller direkte hos den enkelte næringsdrivende. I slike tilfeller skal dørselgeren opplyse forbrukeren om begge reservasjonsmulighetene.

Krav om betalingsutsettelse

Ved uanmodet dørsalg der den totale kontraktssummen overstiger 1 500 kroner skal dere gi forbrukeren en utsatt betalingsfrist på 14 dager. Betalingsfristen begynner å løpe etter at varen eller tjenesten er levert.

Kravet om betalingsutsettelse gjelder for både vare- og tjenesteavtaler. Løpende tjenesteavtaler er også omfattet dersom forbrukeren er forpliktet til å betale over 1 500 kroner i etablering og andre oppstartskostnader samt løpende kostnader før det er gått 14 dager. Noen avtaler kan ha både et vare- og et tjenesteelement. Om en avtale anses som en vare eller en tjeneste beror på om det er tingen eller arbeidet som utgjør den overveiende delen av selgers/tjenesteyters forpliktelser, se forbrukerkjøpsloven § 2 annet ledd bokstav d.

Kravet omfatter samtlige betalingsmidler som for eksempel kontanter, vipps eller faktura. Dersom det for eksempel er avtalt kontant betaling, kan ikke den næringsdrivende kreve kontant betaling før 14 dager etter at varen eller tjenesten er levert. Ved utsendelse av faktura på tidspunktet for salget eller leveringen, må det gis minst 14 dager betalingsfrist.

Betalingsutsettelsen gjelder i tillegg til en eventuell angrerett som forbrukeren har etter angrerettloven. I de tilfeller der kravet om utsatt betalingsfrist kommer til anvendelse, skal den næringsdrivende gi forbrukeren opplysninger om utsatt betalingsfrist før avtaleinngåelsen, se angrerettloven § 8 første ledd bokstav g.

Angrerett

For avtaler inngått ved uanmodet dørsalg må dere følge angrerettlovens generelle regler for salg utenom faste forretningslokaler. Dette gjelder også hvor forbrukeren har bedt om hjemmebesøk. Angrerettloven inneholder en rekke regler om opplysningsplikt før og etter avtaleinngåelsen, samt regler om angrerett. Formålet med loven er å sikre at forbrukeren får relevant og nødvendig informasjon før en avtale inngås ved enkelte særlige salgsformer. Videre gir loven forbrukeren en rett til å gå fra avtalen (angrerett) i visse tilfeller.

Under følger en kort redegjørelse av særlige relevante rettigheter som dere må kjenne til at forbrukeren har ved uanmodet dørsalg.

Utvidet angrerett ved uanmodet dørsalg

En rekke avtaler er unntatt fra angrerett. Unntakene følger av angrerettloven § 22 første ledd bokstav a-n. Unntakene i angrerettloven § 22 første ledd bokstav c og e gjelder imidlertid ikke ved uanmodet dørsalg.

Dette innebærer at dere ved uanmodet dørsalg skal gi forbrukeren angrerett på avtaler om:

Betalingsfristen utsettes i disse tilfellene med 14 dager dersom kontraktsbeløpet overstiger 1 500 kroner, jf. markedsføringsloven § 17a fjerde ledd. Dersom forbrukeren gjør angreretten gjeldende, kan dere kreve at forbrukeren betaler for den utførte delen av tjenesten som er levert, dersom dere har oppfylt vilkårene i angrerettloven § 26.

Sjekkliste før, under og etter salgshenvendelsen

Listen er ikke uttømmende. Som næringsdrivende har dere ansvar for å sette dere nøye inn i regelverket som gjelder for dørsalg.

Før salgshenvendelsen

  • Undersøk om forbrukeren er reservert mot uanmodet dørsalg. Hvis forbrukeren er reservert, skal dere straks respektere dette.
  • Ikke drive dørsalg i tidsrommet fra kl. 21.00 til kl. 09.00 i hverdager.
  • Ikke drive dørsalg på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager.
  • Dette gjelder likevel ikke for frivillige organisasjoners salg.

Under salgshenvendelsen

  • Presenter dere med firmanavn og hvorfor dere oppsøker forbrukeren (henvendelsens formål).
  • Opplyse om forbrukerens reservasjonsmuligheter der dette er relevant.
  • Vis særlig varsomhet ved salg til sårbare grupper, eksempelvis eldre.
  • Forsikre dere om at forbrukeren har myndighet til å inngå avtale om kjøp av varen eller tjenesten.
  • Gi en klar, korrekt og fullstendig beskrivelse av tilbudet.
  • Gi forbrukeren opplysningene som følger av angrerettloven.

Etter salgshenvendelsen

  • Gi forbrukeren en bekreftelse på inngått avtale.
  • Ikke kreve betaling av forbrukeren før tidligst 14 dager etter at varen eller tjenesten er levert.
  • Respektere forbrukerens rett til å gå fra avtalen (angrerett).
  • Overholde forpliktelsene hvor forbrukeren benytter angreretten.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder reglene for uanmodet dørsalg også for avisbud i helgene og på helligdager? 

Begrensningene i markedsføringsloven § 17 a gjelder for alle som retter markedsføringshenvendelser til forbrukere i næringsvirksomhet eller på vegne av noen som driver næringsvirksomhet. Det er forbudt å drive med uanmodet dørsalg til forbrukere på lørdager, helgedager eller dager i lov som er likestilt med helgedager. Dette gjelder også for salg av aviser i helgene og på helligdager. 

Har vi som næringsdrivende ansvar for å videreformidle direktereservasjoner til eksterne byråer som driver dørsalg på vegne av oss? 

Forbudet i markedsføringsloven § 17 a gjelder både for deg som retter markedsføringshenvendelser til forbrukere i næringsvirksomhet eller hvor det skjer på vegne av noen som driver næringsvirksomhet. Bestemmelsen rammer altså både den næringsdrivende og andre som driver dørsalg på vegne av den næringsdrivende, som for eksempel eksterne byråer.  

Direkte reservasjoner fra forbruker som gis til den næringsdrivende, må videreformidles til den som driver dørsalg på vegne av den næringsdrivende. Ved direkte reservasjoner anbefaler Forbrukertilsynet at den næringsdrivende har en intern sperreliste for å sikre at reserverte forbrukere ikke blir kontaktet.  

Er det lov å markedsføre kredittavtaler ved dørsalg? 

Det er forbudt å markedsføre kredittavtaler ved dørsalg, jf. finansavtaleforskriften § 3-2.  

Dersom forbrukere ikke er hjemme, kan vi ringe dem istedenfor? 

Du kan kontakte forbruker på telefon, med mindre forbrukeren har reservert seg mot telefonsalg. Markedsføringsloven § 12 forbyr næringsdrivende å rette telefonmarkedsføring mot forbrukere som har reservert seg mot dette i Reservasjonsregisteret eller direkte hos den næringsdrivende. For mer informasjon om regelverket for telefonsalg, se Forbrukertilsynets veileder her.