Lotterigevinster og «pengebrev»
Svindelmail om falske lotterigevinster, arv fra en ukjent onkel i Spania, eller «venner» i pengenød fortsetter å strømme inn til norske forbrukere. Her er våre råd for å unngå å bli svindlet.
Et kjent svindelkonsept er e-poster eller brev med tilbud om å hjelpe en ukjent person med å flytte store pengesummer, for eksempel ved bruk av din bankkonto.
Felles for brevene er at de gir seg ut for å være en personlig henvendelse fra noen som trenger din hjelp. Ofte blir det gitt løfter om belønning ved at et stort pengebeløp skal stå på kontoen din innen kort tid, eller at du vil oppnå raske fortjenester av dine investeringer.
Denne typen svindelforsøk blir ofte omtalt som «Nigeria-brev» fordi det var personer fra Nigeria som startet denne svindelformen. Varianter av disse brevene fra resten av verden er også svært utbredt.
Bruk av venners e-postadresser
Svindlere har også metoder for sende e-post som ser ut til å komme fra noen du kjenner. Svindlerne finner navn på folk du kjenner via sosiale medier og annen tilgjengelig informasjon.
Din «venn» ønsker som regel å låne penger fra deg. Svarer du på e-posten, vil svaret gå til en annen adresse. Det kan være små forskjeller mellom den tilsynelatende avsenderadressen og reply-to-adressen, f.eks. kan e-posten komme fra oleolsen@yahoo.com, mens svaret vil gå til olaolsen@yahoo.com.
Svindel via sosiale medier
Tidligere kom gjerne slike henvendelser uten noen forutgående kontakt. De siste årene skjer svindelen ofte ved at det først opprettes kontakt gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, før svindelen settes i gang. Formålet er å gi mottakeren en følelse av at den man kommuniserer med er til å stole på.
Vi har også sett eksempler på at svindlere bruker store katastrofer som jordskjelvet på Haiti i sitt forsøk på å tømme folks lommebøker.
Ofte på norsk
Vi ser stadig oftere at e-poster, SMS-meldinger og brev om lotterigevinster, arv eller lignende er oversatt til god eller mindre god norsk. Ofte er dette gjort ved hjelp av automatiske oversettelsesprogrammer. Språket er ofte dårlig og usammenhengende.
Formålet er selvsagt å skape tillit hos mottakeren, men la deg ikke overbevise selv om brevet er på norsk.
Tillitvekkende
En annen kjent teknikk for å fremstå som troverdig og skape tillit hos mottakeren er å misbruke navn eller logoer til kjente selskaper eller personer. Flere store selskaper har opplevd å bli misbrukt på denne måten.
Et eksempel fra Norge er at det ble sendt e-post tilsynelatende fra ansatte i UD som bekreftet at mottakeren hadde vunnet et større beløp i et lotteri.
Bare bløff
Tro aldri på løfter om økonomisk gevinst eller lignende i slike brev. I virkeligheten er dette forsøk fra sleipe svindlere, ofte basert i Nederland eller Spania, på å lure fra deg personopplysninger, kontonummer eller få deg til å betale inn gebyrer for å få den angivelige gevinsten.
Betaler du eventuelle gebyrer, får du ingen gevinst og du ser aldri noe mer til pengene du har betalt inn.
Ikke bli lurt!
Svar aldri på henvendelser der det påstås at du har vunnet noe i lotterier som du aldri har kjøpt lodd i. Det samme gjelder dersom du får tilbud fra ukjente om å delta i fantasifulle opplegg hvor du angivelig skal bli rikelig belønnet «bare» for å være behjelpelig med å gi fra deg bankkontonummeret ditt eller lignende.
På Fraudwatch International finner du en oversikt over kjente lotterisvindler. Men vær oppmerksom på at disse svindlerne stadig dukker opp under nye navn.