Opplysninger dere må gi i markedsføring av strømavtaler til forbrukere

Markedsføringen må inneholde opplysninger om strømleverandørens navn, altså selskapsnavnet. Opplysningene er viktige for at forbrukeren skal vite hvem som tilbyr den markedsførte avtalen og hvem som blir en mulig fremtidig avtalepart.

I utgangspunktet må markedsføringen også inneholde opplysninger om selskapets geografiske adresse. Forbrukertilsynet mener imidlertid at strømleverandører som ikke driver salg over disk i sine lokaler og ikke har fysisk kundekontakt i sine lokaler, ikke trenger å opplyse om geografisk adresse i selve markedsføringen.^[6]

Markedsføringen må inneholde opplysninger om avtaletypen, for eksempel om avtalen er en spotprisavtale som følger spotprisen time for time, en avtale som baserer seg på den gjennomsnittlige spotprisen for en gitt periode, en fastprisavtale, eller en standard variabel avtale.

For andre avtaletyper enn spotpris time for time og fastpris, må dere beskrive avtaletypen og hvordan avtalen fungerer. Denne informasjonen må gis på en måte som gjør at forbrukere uten særlig forkunnskap om strømmarkedet kan forstå hvordan avtalen fungerer.

Hvis strømavtalen kombinerer flere avtaletyper, en såkalt kombinasjonsavtale, må dere gi alle vesentlige opplysninger om hver enkelt avtaletype, og hvordan avtalen fungerer i praksis. Hvis avtalen for eksempel kombinerer spotpris og fastpris, må dere gi alle opplysninger som forbrukeren trenger for å forstå når forbrukeren forholder seg til fastpris og, når forbrukeren forholder seg til spotpris.

Hvis avtalen gjelder for en tidsbegrenset periode, og skal fortsette på en annen avtaletype når den tidsbegrensede avtalen utløper, må dere gi opplysninger om hver av avtaletypene og om hvilken tidsperiode hver enkelt av avtalene gjelder for. Et eksempel på to avtaletyper med ulike virkningstidspunkter, kan være hvis dere markedsfører en fastprisavtale, hvor forbrukere samtidig inngår en spotprisavtale som forbruker blir overført til når fastprisavtalen utløper.

Markedsføringen må inneholde opplysninger om alle obligatoriske priselementer ved avtalen. Forbrukeren trenger disse opplysningene for å få oversikt over avtalens totalkostnad, og hvilke elementer som inngår i denne prisen.

Eksempler på slike priselementer kan være fastprisen per kWh, spotpris per kWh + påslag, månedsgebyr, fakturagebyr og alle andre priselementer som gjelder for den aktuelle avtalen.

Hvis et priselement kun kan velges bort av forbrukere, men ikke må velges bort, så vil priselementet regnes som obligatorisk. Dere må for eksempel opplyse om størrelsen på et gebyr for papirfaktura. Dette gjelder selv om forbrukeren kan velge andre gebyrfrie, elektroniske faktureringsmetoder, så lenge bruk av slike alternative faktureringsmetoder ikke er et krav for å inngå avtalen. Husk da at det kan være begrensninger i adgangen til å stille krav om bruk av visse betalingsmetoder som vilkår for å inngå en avtale.^[9]

Hvis prisen ikke kan oppgis i kroner og øre, må dere gi opplysninger om hvordan prisen beregnes. Det betyr at dere må beskrive hvordan prisen fastsettes, og alle elementer som inngår i den endelige prisen. Opplysningene må gis på en klar og forståelig måte slik at forbrukeren kan forståhvordan prisen faktisk beregnes og eventuell risiko knyttet til prisfastsettelsen. Dere må gi informasjon om hvordan prisen fastsettes på avtaleinngåelsestidspunktet, og dere må gi opplysninger om hvordan prisen fastsettes over tid hvis dette endrer seg underveis i avtaleforholdet.^[10]  

For eksempel vil spotpris være et priselement som ikke kan oppgis nøyaktig, siden spotprisen varierer. Da må dere opplyse om at avtalen er basert på spotprisen time for time (eller per kvarter når dette blir innført), eventuelt at avtalen er basert på en en gjennomsnittsberegning av spotprisen, som dere i så fall må beskrive. I tillegg må dere selvsagt opplyse om alle andre priselementer for avtalen.

I markedsføring av spotprisavtaler mener Forbrukertilsynet at dere ikke bør opplyse om den faktiske spotprisen i nåtid i selve markedsføringen. Årsaken er at dette kan gi inntrykk av at spotprisen i nåtid er prisen forbrukeren vil betale for strømmen til enhver tid i avtaleperioden. Siden spotprisen varierer vil dette være feil, og markedsføringen kan derfor være villedende og forbudt.  En lenke til den til historiske og gjeldende spotprisen er noe annet, og er selvsagt greit.

Hvis avtalen tilbys i flere prisområder og prisen varierer mellom disse, må dere gi opplysninger om prisen i de forskjellige prisområdene. Hvis prisen er lik uavhengig av prisområde, bør dere opplyse om dette. Alle priselementer må oppgis inkludert mva. og andre avgifter. Tilbyr dere avtalen kun i områder som er unntatt fra mva., kan dere oppgi pris eks. mva.

For såkalte forvaltningsavtaler må dere være spesielt nøye med hvordan dere beskriver prisfastsettelsen. Det skyldes blant annet at strømprisen da ikke er kjent på forhånd (ved avtaleinngåelse eller når forbruket skjer), og at strømprisen kan variere fra fakturaperiode til fakturaperiode. Her er det viktig at dere har med dere at Forbrukertilsynet mener at strømleverandørene ikke kan legge inn elementer i beregningen av prisen som sier at strømleverandøren fritt kan fastsette prisen etter eget skjønn.^[11] Da kan verken avtalevilkårene eller beskrivelsen av prisfastsettelsen ha vilkår som innebærer fritt skjønn. Det er også mange forbrukere som ikke vet hvordan en forvaltningsavtale fungerer, og det er ingen felles fremgangsmåte for alle strømleverandører når de skal fastsette strømprisen for sine forvaltningsavtaler. Derfor er det viktig at dere gir grundig informasjon om hvordan prisen fastsettes for deres avtale, og beskriver alle elementene som inngår i denne prisfastsettelsen. Siden prisen fastsettes i etterkant, er det spesielt viktig at det er mulig for forbruker å forutse og etterprøve hvordan prisen fastsettes, og hvilken eventuell risiko prismodellen innebærer for forbrukeren. For opplysninger om risiko vil det for eksempel være viktig å opplyse om at prisen som forbrukeren må betale for strømmen, kan variere fra fakturaperiode til fakturaperiode. Dere bør også opplyse om at prisen kan bli høyere enn spotprisen for samme periode.^[12]

Hvis det er begrenset varighet på enten avtalen, enkelte priselementer eller på for eksempel en garanti, må dere opplyse om varigheten i markedsføringen.

Et praktisk eksempel på dette er at dere må opplyse om varigheten på en tidsbegrenset fastprisavtale. Et annet eksempel er at avtaler med garanti om at vilkårene i sin helhet, eller prisen for avtalen, ikke vil endres før utløpet av en oppgitt tidsperiode. Da må dere gi opplysninger om hvilke vilkår garantien gjelder for i markedsføringen, og samtidig gi opplysninger om hvilken tidsperiode garantien gjelder for.^[14]

Hvis en avtale, eller et element i avtalen, har begrenset varighet, og avtalen enten fortsetter på andre vilkår, eller at forbrukeren overføres til en ny avtale etter at den tidsbegrensede avtalen utløper, må dere sørge for at markedsføringen også inneholder alle vesentlige opplysninger om hvilken avtale, pris, eller vilkår som gjelder når den tidsbegrensede perioden/avtalen utløper  

Hva med kampanjeavtaler?

Kravene til å opplyse om begrenset varighet på enten avtalen, eller enkelte priselementer, gjelder også for det som ofte kalles “kampanjeavtaler”. Kampanjeavtaler innebærer ofte at kunden inngår en tidsbegrenset avtale, og får en garanti i avtaleperioden for at prisen ikke endres i kampanjeperioden. Da må dere opplyse om dette. Hvis kunden får andre betingelser etter kampanjeperiodens utløp, eller overføres til en annen avtale, må dere gi alle vesentlige opplysninger om hva som gjelder etter kampanjeperioden i markedsføringen, se ovenfor.  Du kan lese mer om kampanjeavtaler her.

Hvis strømavtalen har vilkår om bindingstid og bruddgebyr, må dere opplyse om dette i markedsføringen. Dere må også opplyse om hvilke konsekvenser det vil ha for forbrukeren å si opp avtaleforholdet før bindingstiden har utløpt. Eksempler på dette kan være at forbrukeren må betale et bruddgebyr, eller at forbrukeren må tilbakebetale en rabatt som forbrukeren fikk trukket fra sin første strømfaktura ved å inngå strømavtalen.

Hvis avtalen har et bruddgebyr, må dere oppgi bruddgebyrets størrelse, og/eller på en klar og forståelig måte forklare hvordan bruddgebyret beregnes. Det er ikke nok å oppgi et minstebeløp for bruddgebyret. Hvis tidspunktet som forbrukeren velger å bryte ut av avtaleforholdet påvirker bruddgebyret størrelse, for eksempel ved at bruddgebyret reduseres med x antall kroner per fullførte uke/måned eller liknende, må dere også informere om dette i markedsføringen.

Kravet til å gi opplysninger om bruddgebyr gjelder også for rabatter og liknende som forbrukeren får ved å inngå avtalen, og som forbrukeren må tilbakebetale eller kompensere for hvis forbrukeren går fra avtalen før utløpet av bindingstiden.^[16]

Etterskuddsvis betaling er det som er vanlig for strømavtaler. Hvis det gjelder vilkår om forskuddsbetaling for avtalen, må dere gi opplysninger om dette i markedsføringen.

Ved forskuddsbetaling må dere sørge for at forbrukeren får nok informasjon til å forstå:

– hvordan, og på hvilket grunnlag betalingen / faktureringen skjer,
– hvilken tidsperiode forskuddsbetalingen gjelder for, og
– hvilke konsekvenser forskuddsbetaling kan ha for forbrukeren.

En konsekvens ved forskuddsbetaling er at forbrukere som har brukt mer strøm enn det forbrukeren har forskuddsbetalt for, må betale for strømmen som overgikk den forventede bruken ved neste betaling.

Hvis dere har stilt krav i avtalen som forbruker må oppfylle for å få lov til å inngå avtalen, må markedsføringen opplyse om hva disse kravene er, og hva som skal til for at en forbruker oppfyller kravene. Dere må gi opplysninger som gjør det mulig å forstå at det stilles krav som gjør at kun enkelte forbrukere eller enkelte grupper av forbrukere kan inngå strømavtalen.

Markedsføringen må også inneholde informasjon om hva som skjer hvis forbrukeren ikke oppfyller kravene dere stiller for å inngå avtalen. Det kan for eksempel være at avtalen krever at dere kan gjennomføre en kredittsjekk, og at forbrukeren er kredittverdig. Da må dere også sørge for å gi informasjon om at avtalen ikke er inngått før forbrukeren mottar en bekreftelse fra dere på at avtalen er inngått, typisk ved en bekreftelse på avtaleinngåelse. Derfor er det viktig at dere skiller tydelig på hva som er en bekreftelse på at dere har mottatt en bestilling av avtalen, og hva som er en bekreftelse på at avtalen faktisk er inngått. Dere må også opplyse om fristen for at forbruker får svar på om avtale er inngått eller ikke, slik at dette blir dett som skal skje videre er klart for forbrukeren. Hvis dere ikke gir disse opplysningene i markedsføringen, vil forbrukeren kunne tro at avtalen er inngått når forbrukeren har lagt inn bestillingen av avtalen. Dette kan føre til at dere blir bundet av avtalen selv om dere anser at forbrukeren ikke er kredittverdig.  

Husk at et kvalifikasjonsvilkår er en betingelse dere stiller for at forbrukeren kan inngå avtalen. Hvis dere åpner for bestilling uten at dere på forhånd sjekker om forbruker oppfyller disse betingelsene, må dere passe på at dere før bestilling tar forbehold om at avtalen ikke er inngått på bestillingstidspunktet, men for eksempel først når forbruker mottar bekreftelse på at avtalen er inngått. Hvis ikke kan dere blir bundet av avtalen selv om dere har stilt vilkår for å inngå avtalen.

Eksempler på kvalifikasjonsvilkår kan være:

– At forbrukeren må være under en viss alder for å få inngå avtalen. Da må dere samtidig forklare hva som skjer når forbrukere som inngår avtalen blir eldre enn den fastsatte aldersgrensen, enten det er at avtaleforholdet da opphører eller at forbrukeren overføres til en annen avtale. I så fall må markedsføringen også inneholde alle vesentlige opplysninger om avtalen som dere overfører forbrukeren til. Dere må også opplyse om hva som skjer hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til alder.

– At avtalen kun tilbys til «nye kunder». Da må dere samtidig gi informasjon om hva som menes med «ny kunde». Stiller dere for eksempel krav til at forbrukeren aldri har hatt et kundeforhold hos dere tidligere? Eller er det slik at forbruker ikke kan ha vært kunde hos dere de siste 12 månedene? Eller er det nok at forbruker per nå ikke har et kundeforhold med dere? Dette må spesifiseres, og dere må også opplyse om hva som skjer hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til «ny kunde».

– At avtalen kun tilbys forbrukere med et strømforbruk under en angitt grense. Da må dere samtidig gi informasjon om det er estimert eller faktisk strømforbruk, og hvordan dette strømforbruket beregnes. Hvis det får konsekvenser for forbruker å overstige grensen etter at avtalen er inngått, må dere opplyse hva konsekvensene er. Dere må også opplyse om hva som skjer hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til maksimalt strømforbruk.  

– At avtalen kun tilbys til et begrenset antall forbrukere. Da må dere presisere hvordan forbruker vet om avtalen er inngått eller ikke, for eksempel ved å vise til at avtalen er bindende kun hvis forbruker mottar en bekreftelse på inngått avtale innen 24 timer fra fullført bestilling.

Hvis dere tilbyr tilleggstjenester i tillegg til strømavtalen, må det komme klart frem av markedsføringen hvilke tjenester som forbrukeren kan velge bort og som derfor er tilleggstjenester. Eksempler på dette kan være opprinnelsesgarantier, tilgang til strømapplikasjon og forsikringer.

Hvis dere har markedsføring som promoterer både strømavtalen og et eller flere tilleggsprodukter, må dere derfor skille tydelig på hvilke opplysninger som er knyttet til strømavtalen, og hvilke opplysninger som er knyttet til de valgfrie tilleggstjenesten(-e) som forbrukeren fritt kan velge å inngå i tillegg til strømavtalen.

Markedsføringen må inneholde informasjon om at forbrukeren har angrerett.

Det er kun krav til at markedsføringen må inneholde informasjon om at forbrukere har angrerett. Dere trenger derfor ikke å gi opplysninger om fremgangsmåte eller vilkår for at forbrukeren skal kunne bruke angreretten i selve markedsføringen.^[21]

Forbrukeren har angrerett ved inngåelse av strømavtaler som skjer gjennom fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. ^[22] I praksis betyr dette at de eneste tilfellene der forbrukere ikke har angrerett, er når forbrukeren inngår en strømavtale i faste forretningslokaler.

Markedsføringen skal inneholde informasjon om at strømavtalen kan sammenlignes med andre strømavtaler på Forbrukerrådets strømprisportal.

Digital markedsføring skal i tillegg inneholde en hyperlenke til www.strompris.no. Kravet gjelder kun markedsføring der forbrukeren kan klikke på lenken til strømprisportalen. Dette vil for eksempel ikke være mulig i annonseskjermer på holdeplasser for kollektivtransport, eller i filmsnutter.

Dere må passe på at markedsføringen inneholder informasjon om at www.strompris.no er Forbrukerrådets strømprisportal. Det er ikke alle forbrukere som vet at www.strompris.no er Forbrukerrådets strømprisportal. Forbrukerrådets strømprisportal skiller seg fra kommersielle tjenester ved at alle strømselskaper som selger strøm til forbrukere må rapportere inn alle sine avtaler til www.strompris.no. I tillegg er ikke Forbrukerrådet en kommersiell aktør, og har derfor ingen økonomiske fordeler av at forbrukeren velger å inngå en avtale via deres sammenligningsportal. Det er heller ikke mulig for strømleverandører å betale for at deres strømavtaler skal få en bedre plassering enn andre avtaler, slik vi ser tilfeller av på kommersielle sammenligningssider. Dette kan føre til at en del forbrukere kan ha større tillit til at Forbrukerrådets sammenligningstjeneste er en objektiv og nøytral tjeneste, sammenlignet med andre kommersielle sammenligningstjenester. Det er derfor viktig at markedsføringen inneholder informasjon om at strømavtalen kan sammenlignes med andre strømavtaler på Forbrukerrådets strømprisportal, www.strompris.no.^[24]