DN skriver 17. januar at norske forbrukslånbanker i fjor økte utlånet med 17 prosent. Samtidig har man de siste dagene kunnet lese om økende mislighold av forbrukslån.
Forslaget til ny finansavtalelov fra Justisdepartementet vil forebygge mislighold dersom det vedtas. Departementet foreslår en nødvendig innstramming og klargjøring på kredittområdet. Forbrukertilsynet støtter dette fullt ut.
Forslaget inneholder blant annet en forklaringsplikt. Det betyr at bankene får ansvar for at forbrukerne forstår det viktigste i kredittavtalen, som hva lånet vil koste og virkninger av mislighold. Får de en god forklaring på konsekvensene av låneavtalen, kan de lettere ta informerte valg.
God kredittvurdering
En god kredittvurdering er også vesentlig for å sikre forbrukerne. Departementet foreslår at resultatet skal formidles til kunden i form av trafikklysfargene grønn, gul og rød. I dag får forbrukeren en kredittscore i form av et tall. Tallet i seg selv gir liten eller ingen nyttig informasjon til forbrukerne mens bruken «trafikklys» etter vårt syn vil gjøre det enklere for forbrukerne å forstå resultatet av kredittvurderingen.
Skal banken ivareta den enkelte lånekunden, er det viktig at kundens inntekter, utgifter og betjeningsevne vurderes, ikke bankens generelle kredittrisiko. Dette er et krav både etter dagens finansavtalelov, og i forslaget fra departementet.
Det er også foreslått å fjerne dagens frarådingsplikt og heller gi bankene plikt til å avslå lån for kunder som trolig ikke kan betale det tilbake. Det vil forhåpentligvis føre til færre gjeldsproblemer. Et slikt forslag bør ikke være kontroversielt. De fleste er vel enige i at det er en god regel å la være å gi lån hvis det er sannsynlig at kunden ikke klarer å betale lånet.
Erstatningsregel
Det nye forslaget inneholder også en erstatningsregel. Den vil gi bankene ansvaret dersom de bryter finansavtaleloven og forbrukeren lider et økonomisk tap på grunn av dette. Bankene får dermed ansvaret hvis de har gitt et lån de etter loven skulle ha avslått. Erstatningsregelen kan ikke forhindre tap, men den løser et viktig spørsmål om hvor tapet skal plasseres når det først har oppstått.
At man blir erstatningsansvarlig dersom man ved å bryte loven påfører noen et økonomisk tap, er et gjennomgående prinsipp i norsk erstatningsrett. Etter Forbrukertilsynets syn bør det være en rimelig regel også i avtaler mellom forbrukere og långivere.
Forslaget til ny finansavtalelov har møtt kraftig motstand. Det er imidlertid liten tvil om at reglene for utlån til forbrukere bør forbedres. Sett fra et forbrukerperspektiv er forslagene fra Justisdepartementet gode, og de vil kunne bidra til å motvirke økende gjeldsproblemer.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.