White labels er for eksempel nettsider som fremstår som selvstendige sider, men som i realiteten markedsfører og speiler tjenesten til en kredittyter eller låneformidler. I noen tilfeller drives slike white labels av kredittyteren eller låneformidleren selv, og i andre tilfeller drives de eksternt.
Må være tydelig hvem som markedsfører
Det er et grunnleggende krav til markedsføring at det fremgår hvem som er avsenderen. Problemet med white labels er at en del av dem seiler under falskt flagg. Agenter og formidlere har satt opp nettsider som markedsfører og noen ganger selger tjenestene deres under andre navn. For forbrukeren fremstår de som selvstendige virksomheter, men i virkeligheten er det samme selskap «i forkledning».
Både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet har et ansvar på dette området ut fra litt forskjellig regelverk og har samarbeidet om å kartlegge problemet. Finanstilsynet sendte tidligere i år ut et rundskriv hvor det presiseres at finansagenter må markedsføre seg i eget navn og at agenters bruk av white labels i flere tilfeller vil være i strid med forbudet mot å bruke underagenter. Forbrukertilsynet følger nå opp med et orienteringsbrev med kravene etter markedsføringsloven.
– I elektronisk markedsføring skal det fremgå klart hvem markedsføringen skjer på vegne av, sier Gjedrem. Det er villedende og i strid med markedsføringsloven å utgi seg for å være en annen virksomhet eller skjule seg bak et annet navn.
Forbrukertilsynet ber nå alle aktører om å gå gjennom sin markedsføring, inkludert den som utføres av andre på selskapets vegne, for å sørge for at det går klart frem hvem som står bak nettsider og annen reklame.
Mangelfull informasjon ved bruk av lånekalkulatorer
Det er en økende bruk av lånekalkulatorer i markedsføringen av kreditt, og Forbrukertilsynet finner også grunn til å informere generelt om reglene som gjelder ved bruk av slike.
Lånekalkulatorene gir som regel mulighet til å velge et lånebeløp, og viser forbrukeren fortløpende hvor mye man må betale i måneden ettersom totalbeløpet justeres. Det gis sjelden informasjon om nedbetalingstid, effektiv rente eller andre opplysninger som danner grunnlag for månedsprisen. I stedet får man som regel et statisk priseksempel, ofte for et lån på et annet beløp enn det som er valgt i kalkulatoren.
– Man er lovpålagt til å gi et priseksempel når man markedsfører kreditt, men ved bruk av en dynamisk lånekalkulator er det viktig at man får full informasjon om lånet fortløpende. Et statisk priseksempel kan fort være villedende om lånekalkulatoren viser et lån med helt annen nedbetalingstid eller rente, sier Jo Gjedrem.